NYHETER: NY MUSIKK HVER DAG FLYTTER.

Da var dagen kommet, dagen hvor jeg forlater Blogg.no og trer inn i en ny og mer sexy innpakning. Det er på nymusikkhverdag.net jeg kommer til å fortsette. Innholdsmessig blir det samme greiene som blir skrevet om, men innpakning er drøyt mye finere og mer profesjonelt, hvis jeg får lov til å si det selv. Denne siden kommer til å få stå i fred med alle 696 innlegg. Besøk den nye siden ved å trykke på linken under eller bildet øverst.

www.nymusikkhverdag.net

ANMELDELSE: HOORAY FOR EARTH @ REVOLVER.

Hooray For Earth spilte en god konsert, til tross for kembotrøblete start.


Foto: Drew Innis (ikke tatt på Revolver)

Trøblete konsertlyd har gjort en god del konsertopplevelser til skuffelser, og når de første ti sekundene av Hooray For Earth sin konsert hadde passert trodde jeg at det skulle skje igjen. Fordi det var nettopp sånn at lyden vi oppmøtte på Revolver lørdag 25. August fikk på første låten Hooray For Earth spilte sto kraftig i kontrast til det jeg forventet. På bandets nydelige album True Loves er det hardtslående, myke låter vi får, ikke støyete shoegaze som på Revolver. Etter jeg lot låten sparke fra seg litt justerte jeg ørene til å akseptere lydbildet og plutselig falt ting på plass.

Ja, lyden var i overkant skarp under den første delen av konserten, men bandet på scenen omfavnet det. De omfavnet feedbacken, de skarpe tonene og gjorde det beste ut av situasjonen. Jeg kunne til tider se hint av skrekkblandet fryd hos musikerne på scenen. Heldigvis for dem ble ting mye bedre utover i konserten, rent lydteknisk.

Første halvdel av konserten ble mer som en støy-/shoegaze-konsert istedenfor det jeg hadde forventa. Jeg, og en del andre, velger å sette bl.a merkelappen dreamgaze på band som dette, selv om det ikke dekker hele spekteret av lyder som ligger inni musikken til Hooray For Earth. Det er ikke bare svevende, men også hardt og til tider litt spektakulært. Singelen True Loves er utvilsomt megabra eksempel på nettopp det. Uansett, på Revolver ble drøyt halvparten av låtene bandet spilte pakket inn i en gitarlyd som lå et sted mellom fuzz og klang, gammel shoegaze altså. Låtene kledde dette uttrykket godt, så for min del ble den småskeive lyden et slags pluss, på et vis. Som nevnt så ble det mykere lyder mot slutten, og bandet mistet ikke grepet om låtene sine da heller. Et par hakk større, et par hakk klarere og to, kanskje tre hakk mer spektakulært. Til tross for at de bare var tre menn fra USA i en litt trang kjeller i Oslo.

ANMELDELSE: COGNITIVE DISSONANCE (EP) - ANGELICA'S ELEGY.

Angelica's Elegy har gitt meg en av brikkene i puslespillet jeg har valgt å kalle høsten og vinterens lydspor.

Angelica's Elegy er et av de få banda på Riot Factory som jeg faktisk slet med å få helt tak på i mitt første møte med dem. Både Hazy Days of Yesteryear og Pictures of the Moon var gode låter, jeg klarte bare ikke å bli hodestups forelska sånn som med f.eks Dråpe og Bendik. Det var først med andre møte jeg virkelig følte at Angelica's Elegy var et band jeg likte. Dette andre møtet fant sted under årets by:Larm, på bandets konsert på Rockefeller Annex. Forsåvidt en av de kjipeste konsertscenene jeg noensinne har sett og hørt, men det er en historie for en annen dag. Selv om lyden var småkjip var det ingen tvil om at bandet inni lyden og låtene de spilte var gode. Angelica's Elegy sitt lydbildet har et par tonn med romklang i seg, men det er nok mer enn nok klarhet til at låtene ikke drukner i våt reverb. Takk og lov.

Cognitive Dissonance er, som de fleste EPer jeg har gjort anmeldelser av i år, fire låter. Det hele varer rundt atten minutter og starter med en sjøsyk melodi spilt på piano. Veda heter første låt og slentrer avgårde i et småskeivt men effektivt tempo. Etterhvert blir låten mindre sjøsyk, det er fremdeles svevende og mykt men med en fokusert og målbevisst struktur. Noe jeg forsåvidt savner i en del andre band/låter med lignende uttrykk. Det er fint med myke toner og romslig sound, men det kan fort flyte ut hvis man ikke har minst et element i låten med minst en fot på bakken. Angelica's Elegy har begge beina på bakken, men de toucher bare med storetåen. Det er nok for min del.

Der hvor Veda ga en behagelig, sløv og herlig introduksjon til bandets univers er låt nummer to en mer energisk låt, selv om den på ingen måte mister de myke tonene. When You're Asleep er en fem minutter lang låt som sparkes i gang med at en herlig basslinje alá Dungen, hippier, 70-tallet, fargen lilla og Tame Impala blir jagd av en minst like her og psykedelia-infisert trommebeat. Gitarene svever rundt nevnte rytmeseksjon og Angelica's Elegy slår til med en låt som kan beskrives som en slags drømmepop-/psykedelisk rock-hybrid. Veda og When You're Asleep er to svært forskjellige måter å formidle samme lydbilde på, Angelica's Elegy får begge deler til meget bra.

Cognitive Dissonance har gode muligheter til å bli en av mine favoritt-EPer i 2012. Alle fire låtene skaper herlige atmosfærer hver for seg, og som en helhet er de enda herligere. Pictures Of The Moon og siste låten Acropolis fortsetter å bygge på idéene som de to første låtene etablerte. Hele EPen fungerer bare, jeg kan ikke si et vondt ord om den. Det er litt fascinerende å se at en stor prosentandel av banda i Norge som får til drømmende rock er samla på samme label, Riot Factory. De gjør en god jobb de der, og det er jeg glad for. Angelica's Elegy er nok et eksempel på at Norge er drøyt flinke på denne typen kaldvarm og drømmende rock. Jeg gleder meg til å sette på denne EPen når jeg går i det småkalde høstværet i Oslo senere i år og føler at alt bare stemmer. Det blir fint det.

Angelica's Elegy spiller en del konserter i nær framtid, sjekk ut:
29. aug. - Oslo, Mono (support: TBA)
30. aug. - Bergen, Hulen (support: LOVE LOVE LOVE)
31. aug. - Kristiansand, Trashpop (support: TBA)
1. sept. - Haugesund, Jimmy Legs (support: TBA)
7. sept. - Trondheim, Klubben (support: Kari Harneshaug)

NYHETER: SIMON SAYS NÅ ER DET NOK, MEN GJØR TO AVSLUTNINGSKONSERTER.

Simon Says No! sier takk for seg.

Etter 6 år med stor konsertvirksomhet i land som England, USA, Japan, Island, Tyskland, Sverige, Danmark og Norge setter nå Simon Says No! et punktum (les: utropstegn) for sin band-karriere. Bandet fikk gikk ut en EP og et album, og avslutter nå med et knippe uutgitte / rare tracks.

Du kan oppleve Simon Says No! for siste gang med orginal line-up inkludert Simon himself og en haug med gjesteartister. Det blir gamle og nye låter og gratis merchandise til alle som kommer.

Konsertene:
29.09 Kvarteret, Bergen
11.10 Parkteatret, Oslo

ANMELDELSE: TUSENVIS (EP) - KRAST.

Krast klarer ikke å overbevise meg helt på sin nye EP, selv om jeg hører at de prøver.

Når band velger å blande tekster på norsk med et storslått lydbilde er fallhøyden stor. På sin nye EP er det nettopp det Krast prøver på. Alternativ rock av den typen som bygger opp låtene med en til dels postrock-aktig tilnærming. Tusenvis EP er fire låter som til sammen ender opp på litt under tjue minutter, en passende lengde til ep å være. Første låt deler tittel med EPen og er en ganske så representativ låt for det som venter på deg hvis du velger å lytte til den. Jeg liker lydbildet låten har som fundament, men selve låten klarer ikke feste seg skikkelig hos meg, og det er nettopp det som blir grunnen til at jeg ikke faller pladask for Tusenvis EP.

Lytt: Endevend - Krast

Det sagnomsuste lille ekstra mangler, det som skal gjøre Krast til et band man bare må høre på. Jeg er klar over at det finnes ytterst få akkordprogresjoner som ikke har blitt brukt og mestret før, men det finnes fremdeles låter som gir nytt liv til dem. Krast har ikke sånne låter. Ikke misforstå, det høres ikke ut som de spiller coverlåter, men jeg føler bare at det jeg får av dem er idéer som hvem som helst kan gi meg. Jeg lytter til musikk for å finne de banda som gjør en greie på en måte som ikke bare er særegent for dem, men også herlig å høre på. Dette er ikke en revolusjonerende måte å tilnærme seg musikk som lytter på, men det er veien jeg har valgt å gå. Det er på grunn av denne tilnærmingen at vi får band som havner øverst på næringskjeden innen de forskjellige sjangrene. Det er ikke tilfeldig at f.eks Radiohead ble det største bandet i verden når det kommer til å gjøre den greia de gjør, grunnen er at de gjorde den på sin egen måte og ikke minst, på en drøyt godt måte.

Det jeg prøver å si er at jeg ikke klarer å se Krast innfri på alle kriteriene jeg har på skjemaet alle band jeg hører på må gjennom. I hvertfall ikke på Tusenvis EP. De har noen gode idéer fordelt utover EPen, men som en helhet blir det litt for anonymt for min del. Endevend, tredje låtene på EPen er det nærmeste de kommer å knekke koden. For at jeg virkelig skal like dem nå de knekke koden og bli et av de banda jeg må høre på, hvis ikke så er jeg redd for at andre band kommer til å overskygge dem i fremtiden også.

FERSK MUSIKKVIDEO: PRETTY NIGHTS - MARIBEL.

Maribel har gitt Pretty Nights sin egen video, sjekk ut herligheten her.

Maribel, du Maribel. Hvor mange nydelig musikkvideoer skal vi få fra dere før det sier stopp? Kanskje planen er å følge opp 50 Cent på skiven hans The Massacre, altså å gjøre en video til hver låt på skiva. Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte at det er sant, det eneste jeg kan bekrefte er at videoen til Pretty Nights er nydelig.

Personlig får jeg assosiasjoner til filmen Enter The Void i noen av scenene. Videoen er regissert av Mona Fastvold Lerche. Hvis du vil se Maribel live, noe jeg utvilsomt anbefaler, så sjekker du ut linken mellom dette avsnittet og videoen. Maribel + Dråpe på BLÅ i Oktober.

MARIBEL + DRÅPE @BLÅ: Facebook
Torsdag 25. Oktober
, 20:00, ID:20, CC:100+Avgift

FERSK MUSIKKVIDEO: ASKEFAST - UNGDOMSKULEN.

Deilige Ungdomskulen er ute med ny musikkvideo.


Foto: Sebastian Andreasson (godt mulig det nydeligste promobildet i 2012)

Ungdomskulen er straks klare med ny skive, men man kan jo ikke bare slippe skive helt ut av det blå. Dette vet Ungdomskulen og kjørte derfor ut sin nye musikkvideo på det kembokredible nettstedet Stereogum tidligere i uka. Sjekk den ut i spilleren under, låten er som du kanskje har forstått en forsmak på skiva de slipper senere i år. Den heter "Secrecy" og slippes på YAP litt senere denne høsten.

KLUBB UKJENT: THE UPTIGHTS.

Klubb Ukjent #1 nærmer seg, The Uptights er siste bandet du må bli kjent med før den tid.

Sammen med Platebutikken Tiger og SubScene kjører jeg i gang en konsertserie på SubScene. Første kveld blir 31. August og banda vi har plukket ut Spurv, The Uptights og Burning Lighthouse til å spille. Før selve kvelden dukker opp skal alle banda få presentere seg selv i form av et lite intervju her hos meg. Spurv og Burning Lighthouse har gitt sine svar, nå er det The Uptights sin tur.

Mer informasjon om Klubb Ukjent og event for første kvelden finner du her: Facebook

Linker:
http://theuptights.bandcamp.com/
http://www.tigernet.no/shop/release.php?code=135464

Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
Vi er The Uptights og vi kommer fra Oslo.

Hvor lenge har dere holdt på?
Siden vinteren 2010.

Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere spiller?
Lo-fi, eksperimentell post-punk.

Anbefal et band folk flest ikke har hørt om:
Merchandise anno ?Gone Are The Silk Gardens Of Youth?

Favoritt youtube-video?
To stk.



Har dere spilt inn/gitt ut noe?
Vi ga ut et lite album, At the Wörthersee Hotel, på kassett i 2011.  En låt derfra, Geraldine, er å finne på årets Bransjevelter.

KLUBB UKJENT: BURNING LIGHTHOUSE.

Klubb Ukjent #1 nærmer seg, bli litt mer kjent med Burning Lighthouse.

Sammen med Platebutikken Tiger og SubScene kjører jeg i gang en konsertserie på SubScene. Første kveld blir 31. August og banda vi har plukket ut Spurv, The Uptights og Burning Lighthouse til å spille. Før selve kvelden dukker opp skal alle banda få presentere seg selv i form av et lite intervju her hos meg. Spurv var første band ut, nå er det Burning Lighthouse sin tur.

Mer informasjon om Klubb Ukjent og event for første kvelden finner du her: Facebook

Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
Vi er Burning Lighthouse fra Bærum, bestående av Bosse på barytongitar, Ravn på bass og Rikard på trommer.

Hvor lenge har dere holdt på?
Bosse og Rikard begynte så smått med å jamme i Pelles kjeller tilbake i 2007, og startet bandet Burning Lighthouse i 2011. Ravn hang seg på i februar i år.

Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere spiller?
Ultragrom Instrumental Progressiv Postrock-Støypønk med en klype metall.

Anbefal et band folk flest ikke har hørt om:
Oceansize.

Favoritt YouTube-video?
TC Electronic G-System VS. Heavy Vehicles. Multieffektbrettet som tåler alt!

Har dere spilt inn/gitt ut noe?
Nei, men vi jobber med saken. Her er siden vår: Facebook

NYHETER: ALBUMDETALJER + KONSERTDATOER FRA BLOOD COMMAND.

Blood Command slipper snart ny skive, les mer om skiva og sjekk ut bandets konsertdatoer ut året.


Omslag av Mads Andersen

Selv om Blood Command har turnert helt vilt mye de siste årene har de rukket å spille inn sitt andre album: FUNERAL BEACH. Albumet er innspilt og mikset av Dag Erik Nygård. Første smakebit fra skiva fikk vi i form av låten Singelen Cult of the New Beat, en låt som allerede rukket å bli spilt på BBC og fått god mottakelse i utlandet. Jeg støtter utvilsomt opp under den gode mottakelsen, låten er herlig.

Blood Command er tilbake og klar for å bråke og fenge. Funeral Beach slippes som CD og vinyl på Fysisk Format 5. Oktober.

Norgesturne:
Tors 18.10.12 Parkteateret Oslo
Fre 19.10.12 Uka i Ås Ås
Lør 20.10.12 RIP Porsgrunn
Tors 25.10.12 Haandverkeren Kristiansand
Fre 26.10.12 Halden Feelgood
Lør 27.10.12 Total Tønsberg 
Tors 01.11.12 Hulen Bergen
Fre 02.11.12 Jimmy Legs Haugesund 
Tors 08.11.12 Supa Trondheim
Fre 09.11.12 Felix Lillehammer
Lør 10.11.12 Buddy scene Drammen

Sporliste:
01. Pissed Off And Slightly Offended! 2:46
02. March Of The Swan Elite 1:18
03. Cult Of The New Beat 4:37
04. Death To All But Us! 3:45
05. Wolves At The Door 1:52
06. High Five For Life 2:44
07. Here Next To Murderous 3:07
08. True North 4:08
09. Corpse Reviver 3:01
10. Oceans Inside Neptune 3:32
11. Funeral Beach 6:24

Les mer i arkivet » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012


Lenker

hits