Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: LOUD - RIHANNA.

Uinspirerende og slapp R&B, du kan bedre enn dette Rihanna.



Rihanna, et kjent navn for så og si alle i 2010. Med hitsingler i fleng på sine tidligere album og et ganske så sterkt album ifjor, Rated R så er Loud noe jeg så litt frem til egentlig, tro det eller ei. Innfridde albumet? Langt ifra, veldig veldig langt ifra. Borte er de småfrekke og dansbare låtene som Rude Boy, Russian Roulette og Shut Up And Drive. De vi står igjen med er intetsigende A4 R&B-låter som aldri gjør noe ut av seg. Det at Rihanna har skrytt albumet opp i skyene og kalt det for 2010s Thriller er latterlig.

Albumet starter med S&M, en låt som er relativt dansbar. Greit hook, relativt bra refreng men det setter seg ikke fast i hjerneroten din slik f eks. Umbrella gjorde. Eneste problemet jeg har med denne låten er lengden, den varer i 04:04, noe som er minst 1,5minutt for lenge. Låten drar ut og drar ut, refrenget blir sunget om og om igjen helt til ALLE kan teksten. Det er ikke før andresporet, What's My Name? - (Feat. Drake) at Loud viser seg fra den rette siden, den stygge siden. Låten er noe av det mest uinspirerte og mest livløse jeg har hørt innen R&B på lang tid. I Love The Way You Lie (Pt. II) klarer noe jeg ikke trodde noen låt i 2010 kunne klare, å lage en kjedeligere versjon av sangen enn den som var på det nye albumet til Eminem.

Loud er også proppet fullt av idiotiske tekstlinjer som kun er der for å reklamere for produkter. Tekstlinjer som: Got my Ray-Bans on and I'm feeling heello cool tonight, yeah får meg til å nærmest brekke meg. Jeg forstår meg på produktplassering i musikkvideoer, og forsåvidt også hvorfor man sniker dem inn i tekstene til låter også. Men, og dette er et stort men, dette er noe av den minst subtile snikreklamen jeg har opplevd i en sangtekst, noensinne.

Alt i alt ender Loud opp som et latterlig dårlig forsøk på å lage dansbar R&B. Låtene S&M og singelen Only Girl (In The World) klarer nesten å rykke i dansefoten min, men når resterende ni låtene får meg til å nesten brekke meg så er det ikke godt nok. Rihanna bør se seg tilbake og høre gjennom Rated R, se hvor dårlig Loud er å heller lage Rated R 2.0. Dette er definitivt et album du bør styre unna. Hvis det er R&B fra 2010 du vil ha, se heller til Cee-Lo Green, Janelle Monáe og Kid Cudi. Loud er langt ifra høyt, det er lavt. Lavmål.

8 kommentarer

Rebekka

17.11.2010 kl.09:55

Ouch :p

alex

19.11.2010 kl.08:55

ble en smule provosert etter å ha lest denne elendige anmeldelsen...måten du skriver på og argumentene som ligger i grunn for at dette er så "latterlig dårlig" er jo helt på jordet. blir litt som lydmannen på en rap konsert som bruker metallica som referanse lyd... finn no annet og drive med. musikk er helt klart ikke din sterkeste side..

Roger Hansen

19.11.2010 kl.13:03

Svar til Alex: Hvis du setter pris på albumet så er det helt supert, smaken er som baken, alle har sin egen. Men, din kritikk er ikke konstruktiv kritikk, hvis du har argumenter for hvorfor anmeldelsen er så dårlig som du sier så kom gjerne med dem. Og setningen din: "blir litt som lydmannen på en rap konsert som bruker metallica som referanse lyd..." klarer jeg ikke å bli klok på, forstår ikke sammenligningen med min anmeldelse.

23.11.2010 kl.21:59

jeg er enig! hadde høye forhåpninger, men de eneste jeg liker er "cheers, drink to that" og "man down". Ellers er jo alle sangene klin like!

Nicolai

25.11.2010 kl.23:46

Jeg er ikke enig med anmeldelsen. Jeg vurderer albumet noe høyere. Albumet har ikke så mange uforglemmelige låter, men har en del spennende. De to første låtene er definitivt gode. "What`s my name?" er en glad-sang, som andre anmeldere har sagt mye positivt om. Det er en noe romantisk sang som er fin etter det mørke Rated R-albumet (som likevel var bedre enn Loud), uten å bli klissete. Det er også hentydninger til sex i sangteksten "knows how to get me want it", uten å bli vulgært og patetisk som veldig mange av dagens popartister presterer, og Rihanna tenderer på "Skin", et av platens dårligste spor.

"Cheers", sang nummer tre, som grøss og gru, kan komme til å bli tredje singel fra platen er en irriterende sang, der Rihanna prøver å vise seg fra en røff, men relativt ufarlig side - røff på en annen måte enn i "Hard" eller "G4L" fra det forrige albumet. Mange er begeistret for denne sangen, men den er rett og slett ikke pen. Den er rotete, sikkert kul for sitt publikum, men det verste er kanskje at det er en tekst om... ja, å drikke, og den holder seg ikke på samme smakfullhetsnivå som "What`s my name?". Så går platen over i sitt høydepunkt med fire gode sanger etter hverandre. Undervurderte "Fading" som er det nærmeste Rihanna har kommet Celine Dion. Den velproduserte, men uklassiske, sangen som kommer til å gå i glemmeboken, "Only girl (in the world)". Fine, men relativt ordinære og radiovennlige "California king bed". Superkule og morsomme "Man Down" er sammen med "Fading" og "What`s my name?" blant de beste låtene på platen. "Complicated" er en grei sang, og "Love the way you lie part 2" er definitivt bedre enn del 1, og en relativt fin låt. Ville vært fint om Eminem kunne kuttes helt ut.

Silje

09.12.2010 kl.21:21

Hva kostet det? :)

Roger Hansen

09.12.2010 kl.22:01

Silje: Hva kostet hva? Albumet? Har ikke brukt penger på denne skiva..

Anna K.

10.12.2010 kl.19:21

Peil på musikk eller ei, Rihanna er oppskrytt.

Skriv en ny kommentar

hits