Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: BACKS TO THE FUTURE - HIAWATA!.

Med ryggen til fremtiden lager Hiawata! et herlig popalbum spekket full av hitlåter.



Hiawata!, et av de bandene som ikke den oppmerksomheten de fortjente når de platedebuterte. Førstealbumet var solid, god låtskriving og et band som virkelig hadde et øre og to for en catchy melodi. Men folket tok ikke imot, synd for folket. Nå er de ute med nytt album, med det lure navnet Backs To The Future. Holder det samme standard som forrige plata?

Albumet starter låten The Deep End, en sommerslig pop/rock låt som dunker avgårde med klimprende gitarer, enkel men effektiv tromming og et refreng som utvilsomt setter seg fast i hjernen din, og blir der. Hiawata! har funnet formelen sin, enkle låter men med substans. Slik fortsetter det inn i spor to, Buddha of Suburbia (herlig tittel, naturlig assosiasjon til Green Day låten Jesus of Suburbia) Også på denne låten sitter refrenget som støpt. Det låter lekent, bandet koser seg på hver låt. Band så forskjellige som The Cure, Best Coast og Weezer dukker opp i hodet mitt under flere av låtene her, Weezer dukker henholdsvis opp på låten High Five, men det kommer vi tilbake til.

Tekstmessig er Backs To The Future tro til formelen vi etablerte lengre oppe i anmeldelsen, det er enkelt, ingen overflødige ord, de ordene som får bli igjen har substans i massevis. Perfekt eksempel på det er på låten Detention hvor teksten går som følger: "I would go to detention, just to get your attention." Det er så enormt basic, men vokalisten presterer å få det til å høres enormt ektefølt ut, ikke kleint i det hele tatt. Det går mye i kjærlighet, noe som ikke er uvanlig innen denne musikken. Hiawata! lener seg på en gammel formel, men de gjør det skambra, rett og slett.

Nå er det på tide å snakke om High Five, låten som stikker seg ut for meg som den beste på albumet. Den som minnet meg om Weezer. Teksten er så simpel som bare pokker, det handler fremdeles om kjærlighet. Musikken rundt er lett og leken, gitarens fuzz-lyd høres ut som den Weezer bruker for å pumpe ut sin pop-punk/rock. Det fantastiske allsangrefrenget blir sunget om og om igjen, kun avbrutt av seksjoner med samtaler mellom det som trolig er bandmedlemmene. Herlig, kort sagt.

Med Backs To The Future har Hiawata! prestert å lage et lekent, gledesfylt og sommerslig pop/rock album som aldri blir verken kjedelig eller for pompøst. Det pompøse er der, men godt innpakket i korrekte doser. Et sterkt album fra et band som dessverre ble oversett sist gang de ga ut et fullengdes album. Forhåpentligvis vil folket se hvor bra denne skiva er, fordi det er den!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits