Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: TYRANNOSAURUS HEX - THE HEX.

Med låter fullspekket av energi, herlige riff og harde trommer er The Hex klare for å bli viet inn i den norske rockesirkelen.


The Hex, kanskje et ukjent navn for mange av dere gir i disse dager ut albumet Tyrannosaurus Hex, nærmere bestemt 18.Mars (11.Mars digitalt) er det ute i butikkene. Musikalsk ligger de i samme bås som norske Rumble in Rhodos og 90-talls heltene At The Drive-In. Vokalen i The Hex minner meg en del om Cedric fra sistnevnte band, bare med et par tonn ekstra baller. Hvis man må stemple en sjanger på The Hex kan man si rock/post-hardcore med et kraftig personlig preg, noe som er langt ifra en lett oppgave nå når omtrent alle kriker og kroker av post-hardcore har blitt utforsket.

Hør singelen City Of Death i spilleren under.


Tyrannosaurus Hex starter rett på sak, etter første halvminutt er passert vet du hva du har i vente. Harde trommer og gitarer treffer deg rett i pannebrasken, en nokså krystallklar vokal som aldri blir skrikete, masete eller negativt på noen som helst måte. Vokalist Rune Røstby har definitivt en stemme som legger seg perfekt mellom en masete falsett og en nevrotisk, dog bad to the bone emo-rocker. Bandet holder tempoet oppe gjennom hele albumet, det er sjeldent et kjedelig øyeblikk. De få gangene det føles litt svakere enn ellers kommer The Hex kjapt tilbake og sparker deg både i låret og ryggen, hardt men også følsomt.

Det er sjeldent et album innenfor denne sjangerens rammer klarer å underholde meg fra start til slutt, det er som regel noen spor som får albumet til å halte litt. Heldigvis for The Hex sin del er dette knapt tilstedeværende. Omtrent alle låtene sitter etter første gjennomlytting, de få som ikke gjør det bruker ikke mer enn to til tre lyttinger før de legger seg fint inn i rekken av godlåter på Tyrannosaurus Hex. Spesielt fjerdesporet, She Cuts Like Knives (I Need Morphine?) er et høydepunkt. låten tikker inn på hele 7:27, det er sju og et halvt minutt med perfekt rock/post-hardcore.

The Hex leverer et sterkt album med Tyrannosaurus Hex, de klarer å holde seg fint innenfor sjangerens noe flytende grenser, samtidig som de dypper en tå og to inn i mer eksperimentelle farvann. På mange måter føler jeg at dette albumet er the missing link i overgangen mellom At The Drive-In og The Mars Volta, det mener jeg så positivt jeg bare kan. Eneste som trekker litt tilbake er at noen av låtene tar lengre tid enn andre å komme helt inn i, sammenlignet med låter som City Of Death som er enormt umiddelbar og catchy. The Hex smeller hardt til og hvis Rumble in Rhodos vil holde seg på toppen av norsk rock/post-hardcore/kall det hva du vil så bør det kommende albumet dems være et pokker mesterverk.

PS, norsk rock/hardcore/metal har mye fint å vise til i 2011: link1, link2, link3.

Sjekk ut The Hex spille låten This Is How Razors Dance i videoen under!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits