Related Posts with Thumbnails

INTERVJU: DRÅPE.

Jeg traff Oslo-bandet Dråpe i en park rett etter de hadde spilt det de selv kaller den viktigste konserten sålangt, i GSF Skatepark under Øyafestivalen 2011.

Dråpe er et band som har klatret sakte men sikkert opp i indie-miljøet i Oslo og ellers i landet. De er signert til Sad Songs For Happy People, et underlabel hos Riot Factory og gir ut debut-EPen sin i September. Tidligere i år har de spilt på både By:larm, Hovefestivalen og Slottsfjell, nå er det Øya som står for tur. Like etter de spilte en strålende konsert på Camp Indie under Dyvekes Bru slo jeg av en liten prat med gjengen i en nærliggende park.

Først, hvordan startet Dråpe?

Det startet vel egentlig i en barnehage, jeg (Ketil) og Eirik traff hverandre der under siviltjeneste for rundt to år siden, i starten av sommeren. Vi begynte etterhvert å spille sammen med en venn av oss som nå spiller i Angelica`s Elegy, et av de andre banda på Riot Factory. Noen av oss ble kjent via folkehøyskole. For omtrent et år siden bestemte vi oss for å skifte navn til Dråpe og gikk inn for å spille inn en EP før jul i fjor. Hanne ble med og hjalp oss med vokal på EPen og det funka så bra at hun ble med på fulltid, nå er det Hanne og jeg som gjør vokal i bandet.

Dere har spilt sammen i omtrent et år, hvordan har det vært?

Det har vært veldig gøy, mye bra som har skjedd på kort tid. Vi ble Ukas Urørt, noe som fungerte som et lite spark i rett retning for oss, gjorde oss gira på å gjøre mer. Egentlig har det vært mange små drømmer som går i oppfyllelse. Vi fikk spillejobber på festivaler som Hove og Slottsfjell på grunn av Ukas Urørt og at ting begynte å boble litt rundt oss.

Vi kjørte på og skrev masse låter, og endte opp med å spille inn EPen ganske tidlig. Vi gjorde all innspilling til EPen over to helger. Ting har skjedd fort, men samtidig har det gått steg for steg, gradvis forandring, ingenting kom av seg selv.

Dere slipper EPen deres nå i September, hvordan blir den satt opp i mot de låtene som ligger på NRK Urørt? Og ikke minst, satt opp mot live-uttrykket?

Fire av låtene på EPen finnes allerede på Urørt, men de versjonene som kommer på EPen er en del hakk bedre. Vi har fått lyden på låtene ganske likt live-uttrykket vårt, noe vi er fornøyd med.

Hva er planen etter EPen er ute hos folket?

Det alle andre gjør egentlig. Mye konserter, vi vil prøve å komme oss rundt i store deler av Norge. Når vi er ferdig med det vil vi ta en pause fra konserter og fokusere på låtskriving til debutalbumet vårt, vi vil prøve å det klart en gang neste år. Vi skal også slippe en video av en låt som ikke kom med på EPen, følg med!

Har låtene deres noen tema som går igjen, rent tekstmessig?

Vel, vi gjør som mange andre når det kommer til låtskriving, tar melodi først. Tekst er et ekstra element i musikken og kommer alltid etter låten er skrevet, musikken til låten. Jeg (Ketil) syns det er vanskelig å starte med tekst, må ha en melodi eller grunnlag å skrive til. Tekstene skal passe med melodiene.

Hvordan var det å spille på en såpass prestisjefylt festival som Øya?

Helt sykt, den beste konserten vi har gjort sålangt føler vi. Veien mot Øyafestivalen startet når vi ble invitert til å spille på Camp Indie, 16.Mai, vi ble gira på det og fikk etterhvert invitasjon til å spille under selve festivalen også.
Konserten på Øyafestivalen er den viktigste konserten vi noensinne har gjort, som sagt, en prestisjefylt festival.

Vi spilte på Hove og Slottsfjell tidligere i sommer. Av de var nok Slottsfjell høydepunktet, men Øya har alltid vært et stort ønske for oss alle, stor takk til Riot Factory som ordna at vi fikk spille, både på Gloria Flames under Klubbdagen og idag på Camp Indie.

Det er ikke til å komme bort i fra at My Bloody Valentine er første bandet alle namedropper når de skal forklare Dråpe for noen som ikke har hørt dere. Det er noe jeg må innrømme at jeg har gjort selv. Liker dere å bli sammenlignet med dem, eller vil dere helst at folk skal sette dere opp mot andre band?

Når folk sier vi er veldig like andre band er det ikke så gøy, fortrekker å kalle dem for en av flere inspirasjonskilder. My Bloody Valentine finnes allerede og vi vil gjøre vår egen greie. Men, såklart, MBV er en av inspirasjonskildene våre.

Vi tar egentlig mer fra det norske miljøet, band som Maribel og Youth Pictures of Florence Henderson, og såklart utenlandske band som Tame Impala og Deerhunter. En del støy-rock også. Vokalmessig er det mye Beach House som ligger og lurer, et referansepunkt vi liker å høre de gangene folk nevner det.

Sist men ikke minst, alle fem skal namedroppe et norsk band hver som dere syns fortjener mer oppmerksomhet, klarer dere det?

Ketil:
The Uptights, enormt kule greier.
Lars:
Angelica's Elegy, de er venner av oss, veldig flinke folk som fortjener et push og to.
Hanne:
The Avalanche, et av banda på underlabelet vi holder på med hos Riot Factory.
Eirik:
Wits End, nytt prosjekt fra ene fyren i Youth Pictures of Florence Henderson.
Peter:
Vanskelig å velge, men anbefaler Stina Stjern og Bendik.

Avslutter med videoen til låten We Want The World, en av låtene som dukker opp på Dråpe sin EP i September, kos deg med den!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits