Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: OLYMPIC GAMES - S I I N A I.

Kraut, shoegaze, ambient og to tre klyper post-punk pakket sammen i en som smått pretensiøs pakke, si hei til S I I N A I.


S I I N A I er et prosjekt fra Finland som jeg ut i fra bildebevis på internett har konkludert med at er en kvartett. Debutalbumet deres Olympic Games har europeisk release 12.September, jeg har hatt skiva i noen måneder nå og kan endelig skrive anmeldelsen. Å skrive en anmeldelse av en plate som Olympic Games er ikke lett. Jeg kan sammenligne følelsen jeg hadde de første gangene jeg hørte albumet med de første gjennomlyttingene av Schnitzler/Hatterud albumet som kom ut tidligere i år. Musikalsk sett har de ikke så mye til felles. Der hvor Schnitzler/Hatterud brukte industriell støy til å stable sammen låtene sine har S I I N A I en annen tilnærming til låtskriving, de har stort fokus på drone, fuzzy basslinjer og pulserende tromming.

Olympic Games starter passende nok med låten Anthem 1 & 2. En drøyt åtte minutter lang låt som legger trykk på droning, ambient og stemning. Første halvdel av låten er synther som pulserer om hverandre. Låten bygger seg oppover og oppover før rett rundt 5:00, hvor stødige trommer og fuzz-gitarer fyller opp det kalde lydbildet de har satt sammen. Det tar aldri av, dette er avbalansert shoegaze, ikke støyete shoegaze. Behagelig støy.

SIINAI - ANTHEM 1 & 2 by SIINAI

Grunge på 90-tallet omfavnet begrepet høyt/lavt-strukturen på å lage låter. Versene hadde som regel et enkelt riff som låten hvilte på, og refrengene fungerte som korte utblåsninger av vill energi. Hele Olympic Games er konstruert etter en lignende tankegang. Andresporet Anthem 3 er en stemningsfull ambient/drone-låt som roer ned sansene dine, på neste spor Marathon derimot henter bandet frem fuzz-gitarene og kraut-trommene igjen. Slik fortsetter det gjennom store deler av Olympic Games. Formelen fungerer fint gjennom hele album, selv om jeg til tider skulle ønske at de tok en avstikker i ny og ne. Ingenting er bedre enn når et band plutselig gjør noe uforventet som man faller pladask for, det holder interessen oppe for lytteren.

Alt i alt er Olympic Games verdt en lytt eller tre fra alle som setter pris på musikk man kan lukke øyene til og bare nyte. Det fungerer både som bakgrunnslyd og som midtpunkt i en fokusert lyttestund. Det er små detaljer i hver låt som man plukker opp underveis og som en helhet er albumet nesten feilfritt. Eneste jeg virkelig savner er litt vokal, S I I N A I er et instrumentalband, noe som gjør at de lett kan forsvinne inn i mengden av andre lignende band. Et perfekt eksempel på postpunk-infisert shoegaze som skiller seg ut på grunn av at de har vokal er Hope I Die Virgin, også de hadde nok slitt litt hvis de hadde droppet vokalisten. Uansett, Olympic Games er et solid album som fortjener oppmerksomheten til alle som kan sette pris på en god basslinje, omfavnende synther og kraut-rock.

Musikkvideo til åpningssporet Anthem 1 & 2, med klipp fra Jodorovsky sin film "Holy Mountain":

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits