Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: DRØM - TÔG.

På debutalbumet Drøm lever Tôg opp til de skyhøye forventningene de selv har bygd opp siden første gang Sansen rullet over radiostasjonene.

Det har tatt tid, men etter fire singler og over et år med turnéer er Tôg klare med debutplata. Med sin småkalde disco-pop og karakteristiske Stavanger-dialekt har Tôg utvilsomt særpreg. På Drøm får vi ti låter, hvorav fire allerede har vært blandt oss i form av singler. Sansen, Reint Mel (i påsen din) og Pusten Fra er fremdeles like fengende, minneverdige og ikke minst dansbare. Den fjerde singelen Haaplaust derimot ender opp som et uengasjerende forsøk på å trylle med Tôg-formelen, en formel som kan drepe hvilket som helst dansegulv når den blir brukt rett, dessverre faller Haaplaust litt for kort. Der Drøm må overbevise er i de låtene vi ikke har hørt før, hvis ikke blir Tôg sitt debutalbum årets fiasko.

Albumet starter med låten Mot Veggen, her har Tôg virkelig klart å trylle med nevnte formel. Synther, disco-infisert basslinje og LC sin karakteristiske smådesperate røst blandet med lyse vokalpartier fra bandets kvinnelige vokalist, alt en Tôg-låt bør inneholde. Enkle pop-tekster som til tider grenser mot det banale er også en viktig ingrediens, heldigvis for bandet er LC sin vokalprestasjon såpass ektefølt at de gangene tekstene føles småkleine ut blir det utholdelig. Pop-tekster på norsk er ikke lett, spesielt når tema er kjærlighet, av typen tapt eller på leting etter.

De tre første låtene på Drøm sitter solid igjen som høydepunktene på albumet, i tillegg til Afrika. Sistnevnte låt er en låt som gjør det jeg snakker om i forrige avsnitt helt perfekt. Med klisjefylte tekstlinjer som "Eg vil heller reise til Afrika, enn å treffa deg igjen." kunne låten lett falle sammen som et katastrofalt kleint forsøk på å overføre engelskspråklig sinna-pop til norsk. Det Tôg klarer å gjøre er å overbevise, de tukler med norskspråklig pop på en så åpenlys og frekk måte at det ikke går ann å ikke bli fascinert. Når de får til det i tillegg til å få publikum til å danse kan man ikke nekte på at Tôg er et dyktig pop-orkester.

Drøm er langt fra et suverent debutalbum, det har noen nedturer man ikke kan unngå å legge merke til. Når det er sagt er det flere oppturer enn nedturer. Albumet har et helhetlig uttrykk og lydbilde. De låtene som føles ut som fyllmateriale er Ein Bedre Dag og avslutningssporet Bildet. I tillegg føles Haaplaust litt for uengasjert ut. Heldigvis er de sju andre låtene solide pop-låter vel verdt radiospilling alle som en. Drøm er ikke et pop-mesterverk, men en solid utgivelse fra et band som har brukt mye finsliping på debutalbumet sitt. Noen låter føles som sagt litt uengasjert ut, men hva gjør nå det når majoriteten gjør alle klubber hakket mer svett og herlig? Akkurat.

Én kommentar

dailywoe

01.10.2012 kl.10:56

digger tôg :D

Skriv en ny kommentar

hits