Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: THIS IS EVERYTHING - RECEPTIONIST.

Aristillus-vokalist Simon Bergseth drar med seg vokalisten til Kollwitz på debutalbumet til sitt nye sideprosjekt, noe som utvilsomt setter preg på utgivelsen.


Receptionist er et nokså nytt band. Med undergrunnstarpower i form av Simon Bergseth fra Aristillus og innslag fra Kollwitz sin vokalist Frederik Hillestad kan man utvilsomt hype dette opp som den drøyeste og mest fantastiske sammenblandingen innen norsk hardcore/metal-scene. Det er det ikke, men at Receptionist gjør sin egen greie og at de gjør nevnte greie veldig bra, det er det ingen tvil om.

Ved roten er bandet en duo, Simon Bergseth spiller gitar, bassgitar og trommer på plata og Edvard Seim på gitar og bassgitar. I livesammenheng plasserer førstnevnte seg bak trommesettet og sistnevnte med gitaren, i tillegg til har de med seg tre andre musikere på scenen. På plate derimot er det Simon og Edvard som styrer showet. This Is Everything er en plate som balanserer midt i mellom energisk riffing, hard vokal og mer flytende post-metal. Bandet selv kaller musikken for progressiv metal blanda sammen med hardcore, noe jeg må si meg enig i. Balansegangen mellom de korte utblåsningen og de svevende, reverbfylte partiene er gjort med stor respekt for sjangeren, samtidig som de vil tøye grensene for "hva som er lov" i vår tid i nevnte sjangre. Receptionist går skamløst tilbake til røttene til en sjanger som har endret seg kraftig her til lands etter at JR Ewing la gitarene på hylla.

Man kan si at Receptionist er et av en håndfull band i Norge som ser til det JR Ewing gjorde på sine plater og drar mer inspirasjon fra det enn for eksempel typisk skate-hardcore. Det brutale, skamløse og illsinte JR Ewing hadde i seg er også i Receptionist, selv om det å kalle Receptionist for en blåkopi av JR Ewing blir respektløst for begge band. I Receptionist kanaliserer Simon Bergseth og Edvard Seim ånden til Converge, The Spectacle og ikke minst tidlig The Dillinger Escape Plan. Den småkaotiske riffingen, rytmene og skrikingen gjør This Is Everything til en herlig utblåsning av et album, dog ikke så minneverdig som jeg skulle ønske.

Det er nok det som må bli konklusjonen for This Is Everything. Albumet er proppet fullt av kvalitet, brutale riff og omtrent den beste sammensmeltningen av post-metal og hardcore på lenge. Det eneste som holder albumet tilbake for min del er det at ingenting på plata blåser hodet av meg fullt så mye jeg vil. Kollwitz-aktig post-metal blanda sammen med mer moderne hardcore-regler høres ut som det råeste i verden, men fantasien blir altfor herlig til at virkeligheten kan innfri. This Is Everything er et enormt bra stykke musikk, med mange bra låter og en sound som få andre gjør for tiden. Eneste er at jeg vil ha litt ekstra. Ikke misforstå, albumet er knallbra, men mine forhåpninger til denne sjangerblandingen vil nok aldri bli innfridd. Eller kanskje på neste Receptionist-utgivelse? Tiden vil vise.

Hør tre låter fra This Is Everything i spilleren under!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits