Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: LAST HEAT - LAST HEAT.

Last Heat sin debutskive slår ingen i bakken, men at det er kvalitetsrock kan ingen si imot.

I 2012 er det sjangrene med indie, pop og post foran som sitter på tronen og styrer showet når det kommer til rock. Derfor var det litt skummelt når Last Heat sitt album dukket opp i innboksen min. Et album som er ute via Jansen Plateproduksjon i disse dager. Last Heat spiller rendyrka rock med americana-tendenser som kan skli rett inn i de aller fleste roadtrip-spillelistene til rockeentusiaster. På sitt selvtitulerte debutalbum spiller Last Heat det mange avskriver som alliminnelig rock, noen steinkast unna det noen kaller gubberock. Jeg var skeptisk i starten men ble etterhvert overbevist av Last Heat. Selv om de holder seg trygt innenfor en bestemt sjanger så er det kvalitetsrock de har klimpret frem.

Det er nettopp det som er fascinerende med Last Heat sin debutskive. Vi lever i en tid hvor de fleste prøver å skille seg ut ved å bryte grenser, eller pushe et falsk inntrykk av at de bryter grenser på folk. Musikkpolitiet kommer til å arrestere meg hvis jeg kaller Last Heat for et ærlig rockeband, men det er ingen tvil om at Last Heat ikke gjemmer seg bak gimmicker, de spiller bare rock. Type ærlig. Fra Last Heat får du behagelige melodier, låter med mye driv, lite bråking og en sterk vokalist som ikke presser stemmen til å høres sårbar ut. Dette er rock, av den sorten som både du, faren din og farfaren din kan digge til på biltur.

Hvis du leter etter rock som både passer seg på bilstereoen, til late søndager og når du trenger noe med trøkk men ikke bråk så er Last Heat et godt valg. Du får nok ikke bakoversveis av det du hører, men ytterst få av oss får bakoversveis av taco heller.

Selv om de fleste liker taco.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits