Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: YEAR ONE - KAMBODSJA.

Kunsten å gå forskjellige retninger uten å miste seg selv på veien.

Da jeg kunne lese i innboksen min at Kambodsja skulle gi ut ny skive ble jeg gira. Forrige albumet de ga ut står fremdeles igjen som en knallsterk plate. Behind Black Fire var første låten jeg hørte fra den nye skiva og klarte uten tvil å gjøre meg interessert i å høre hva kom til å gjøre på 2012 albumet sitt. Nevnte låt er også åpningssporet på Year One. Låt nummer to, Dark Ness Monster er en seig affære, de nærmer seg nesten post-metal mot slutten av låten. Seige, dissonante riff og nesten like seig vokal. Rett etter Kambodsja har dratt deg gjennom gjørme i drøyt tre og et halvt minutt kommer HI inn og snur alt på hodet, en kjapp låt som er unnagjort på bare trettifem sekunder. Tempoet er høyt men jeg blir ikke helt revet med, de har fart men ikke driv.


Year One er et album med flere forskjellige stemninger, tempo og uttrykk. Kantete hardcore, groove-baserte partier hvor trommer og bass kjemper både mot og med hverandre, seig post-hardcore/-metal og låter som nesten sklir over i post-rock. Kambodsja pakker alt dette inn i et album som strekker seg over trettifem korte minutter, noe som gjør at en god del av låtene flyr forbi uten å sette seg skikkelig hos meg. Det måtte noen gjennomganger av skiva før jeg klarte å fordøye alt Kambodsja kaster i min retning.
 
Kambodsja selv har vært svært involvert i produksjonen av skiva. Hele albumet har en upolert stemning over seg, noe Kambodsja kler godt, spesielt etter å ha hørt gjennom et par ganger. Når de peiser på med vrenggitar og skriking kan det til tider bli litt vel grøtete, men som regel kler det musikken godt. Jeg liker den røffe produksjonen albumet er preget av, selv om den tar kvelertak på noen partier spredt utover albumet. Noen ganger er albumet litt for skarpt og kompakt for ørene. Heldigvis er det bare gjeldende for noen få punkter på albumet.

Hvis du omfavner den litt røffe produksjonen og dykker ned i låtene er Year One et solid album. På de første gjennomgangene føles noen av låtene litt rotete ut, overganger som flyter på en rar måte. Så fort man lærer låtene å kjenne blir de problemene borte og Year One flyter som bare det. Elleress, spor åtte av ti kommer helt ut av det blå og legger seg et sted mellom rock type post og prog. Med lange partier som vokser og vokser, klare melodier og passe pompøs attitude. Kanskje litt upassende for noen, men jeg syns det er forfriskende å se at et band som tidligere var knyttet sterkt til en distinkt sjanger tør å variere så mye som de gjør på dette albumet.
 
Alle ti låtene er ikke like bra, men den helhetlige pakken er solid som bare det. Det første minuttet av sistesporet Goodbye, "frijazz-freakouten", kunne jeg klart meg foruten. Det dro meg litt ut av stemningen album hadde bygd opp før det punktet, men ikke så mye at det ble mer enn mild irritasjon. Kambodsja gjorde uforventa ting på Year One, heldigvis fungerte det aller meste de prøvde på. Kudos for det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits