Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: ORGANI5M - ENDOLITH.

Kunsten å være nøyaktig et stk teknisk metal-band.

Å gjøre en anmeldelse av denne EPen uten å nevne Meshuggah blir umulig, så jeg sier det med en gang. Endolith sin sound minner mye om Meshuggah, sånn, der var det ute av verden. Gitartonen til Endolith har utvilsomt likhetstrekk med de gærne svenskene, og leker i relativt likt farvann også. Det Endolith gjør som ikke følger håndboken band som Meshuggah har skrevet er at de trekker ut essensen av sjangeren og lener seg på den. Sinte, kantete riff og presis tromming. Endolith fjerner mye av runkegitaren som preger denne typen musikk og bytter den ut med en mer simplistisk tilnærming til lydbildet. Råskap fremfor flomlys på gitartalent, noe jeg alltid setter pris på når det kommer til metal.

Ikke misforstå, Endolith sitter på mye talent, men bruker det til å lage gode låter istedenfor å bare vise verden hvor jævla flink de er på gitar og trommer. Hele Organi5m er fullstappa med groove, kall det gjerne teknisk groove metal. Grooven til Pantera blandet med gitartonen til Meshuggah, det er i hvert fall en måte å beskrive det på. Ludwig Wittgenstein On Ethics, en låt som har surret rundt på internett i noen uker nå er et av de soleklare høydepunktene på EPen, sammen med Kleins Bottle.

Organi5m er bare fire låter, med en storslått overture/intro som setter stemningen før riffingen starter. EPen runder av etter et drøyt kvarter, en passende lengde etter min mening. Endolith har satt sammen en EP som er presis, kompakt og helhetlig. Etter en gjennomlytting av Organi5m føler jeg at EPen lukkes på et godt vis. Når EPen nærmer seg slutten er det som å lese siste side av en bok, jeg vet at slutten nærmer seg, et godt tegn når det kommer til hvilken som helst EP-/album-utgivelse.

Endolith har satt sammen en god EP som fungerer svært godt. Eneste minuset for meg er at det blir litt anonymt. De spiller en etablert sjanger på et vis som ikke overrasker, noe som gjør at låtene ikke strekker seg høyere enn at de er gode. Etter de første ti sekundene med riffing i Ludwig Wittgenstein On Ethics vet jeg hvor resten av EPen tar veien. Selv om jeg setter pris på det Endolith gir meg så ender jeg opp å føle at de bare er enda et band innen sjangeren, ingen ny mark blir pløyet, selv om jeg til en viss grad liker det jeg hører.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits