Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: DISTANT VOICES, LONESOME CLOUDS - VIOLET DREAM.

Herregud dette blir en lang anmeldelse, men sånn går det når man har hørt på EPen som blir anmeldt nesten daglig i snart et halvt år.

Helt på slutten av 2011 skrev jeg et innlegg her på bloggen med overskriften Årets: Artist du bør skamme deg over å ikke ha hørt." Jeg skal innrømme at jeg kanskje var litt vel frampå med den overskriften, men jeg var enormt gira på musikken jeg hadde hørt på SoundCloud-siden til Johannes Nysveen Vagle, fyren bak navnet Violet Dream. I nevnte innlegg skrev jeg at han var et av mine aller største håp for norsk musikk i 2012, det var rett og slett for mye potensiale i låtene hans til at en lengre utgivelse skulle ende opp som en skuffelse.

Kort tid etter jeg skrev innlegget havnet jeg i prat med fyren bak musikken. Jeg fikk høre hele EPen allerede tidlig i Januar, ferdigmikset men ikke mastret på samme måte som den etterhvert ble. Han hadde fått midler til å gi ut EPen på en 10" vinyl og skulle gi den ut en gang på slutten av våren/tidlig sommer. Etter en prat og to med André fra Sellout! Music ble de svært interessert i EPen. Sellout! Music signerte med Violet Dream og nå gis altså EPen ut via dem. Det er så deilig å både se og hjelpe til med å få musikk ut til de som setter pris på den typen musikk man plasserer foran dem. I løpet av 2012 har Violet Dream også skvist ut remikser for både Torkelsen, Maribel og flere.

Uansett, nok bakhistorie. Dette er en anmeldelse av EPen, ikke en historietime. Distant Voices, Lonesome Clouds er seks låter som strekker seg over drøyt tjue minutter. Musikken Violet Dream skaper ligger et sted mellom svevende ambient og klangfylt drømmepop. Åpningssporet Twirls er nok den minst svevende låten, i tillegg at den er den mest sommerslige låten. Melodilinjen i introen balanserer mellom å føles både sjangertypisk trygg og akkurat passe annerledes, Violet Dream låner akkurat nok fra andre til å forme noe eget ut av inspirasjonen. Twirls er en låt som hopper paradis et sted mellom skyene og en festivalcamp i sommervarmen, samme hvor pretensiøs og småteit det kanskje høres ut.

Home in the Morning er spor nummer to. Her viser Violet Dream hva du egentlig har i vente på EPen. Det samme lydbildet som var å finne på Twirls er gjeldende her også, men en mer svevende (ja, jeg bruker det ordet ofte) tilnærming til lydene blir brukt. Lengre akkorder, et bredere landskap og mer klang. En av tingene som fascinerer meg ved lydbildet til Violet Dream er at selv om synthene er runde, svevende og behagelige så er beaten bak skarp og presis. Det skaper en sterk balanse i lydbildet som gjør at selv etter flere repetisjoner av samme del i en låt så blir jeg aldri lei av lydene. Det imponerer meg enormt mye. 

Å lage elektronika av denne typen, som låter både sjangertypisk og unikt er imponerende. I tillegg til at jeg fremdeles føler EPen er et friskt pust etter å ha hørt den ufattelig mange ganger helt fra starten av Januar i år er rett og slett beundringsverdig. Meget beundringsverdig.

Violet Dream fortsetter på veien han begynte å vandre på med Home in the Morning utover på EPen. Sail Away, Son, tredje låt på EPen holder fast på de kjølige lydene som kom fram på Home in the Morning og drar lydbildet mer og mer opp i skyene, til et tåkefylt sted hvor man bare må lukke øynene og omfavne lydene man blir servert. Neste spor, Cold Hearts drar lytteren enda lengre inn i det tåkete landskapet og klarer på et eller annet vis å være enda mer behagelig for ørene enn de tidligere sporene. Jeg klarer ikke slutte å bli fascinert over måten Violet Dream klarer å lage låter som når alt kommer til alt inneholder mye av de samme ingrediensene, men som aldri føles for like.

Når man beveger seg lengre og lengre ut i Distant Voices, Lonesome Clouds blir man mer og mer oppslukt i lydbildet. Siste halvdel av EPen, låtene Cold Hearts, Belong og I Feel Safe vrir og vrenger seg mellom det drømmende Violet Dream har gitt oss fram til det punktet, blandet med noe jeg kun kan beskrive som postrock-tendenser, spesielt på Cold Hearts. Det låter stort, detaljert og nøye satt sammen. Tanken som sitter sterkest i meg etter en gjennomlytting av EPen er at dette er låter som har blitt drøyt nøye satt sammen, detaljer har blitt pirket på, små endringer for å lage de optimale versjonene av låtene.

Jeg må innrømme at når alt kommer til alt så klarer jeg ikke å finne noe jeg ikke liker ved EPen. Alle seks sporene har noe unikt å by på, selv om de ligger trygt i det samme lydbildet. Violet Dream låner akkurat nok fra de rette stedene og har lagd en EP jeg må anerkjenne som noe av det beste jeg har hørt på drøyt lenge. Det låter modent og voksent, men ungt og vågalt samtidig. Han er ikke redd for å vise hvem han trekker inspirasjon fra, noe jeg som lytter setter stor pris på. Hvis man har tydelige inspirasjonskilder bør man ikke prøve å skjule dem, man bør vise dem fram på sin egen måte, noe Violet Dream klarer mesterlig. Å si hvor fantastisk det er at unge musikere snekrer sammen nydelig musikk er blitt både oppbrukt og utvannet de siste årene, men talentet i Violet Dream er for stort til at jeg klarer å holde meg. Jeg blir glad av å se at en ung musiker klarer å prestere det Johannes Nysveen Vagle har gjort på Distant Voices, Lonesome Clouds. Det er sjeldent at jeg ikke har noe som helst å pirke på ved en utgivelse. Violet Dream har gitt ut noe av det fineste jeg har hørt på lang lang tid, takk.

Distant Voices, Lonesome Clouds er ute fredag 15. Juni på Sellout! Music på 10-tommer vinyl og digitalt.

Slippfest i Stavanger 15. Juni: Slippfest@K-Lab, Stavanger

Stream hele EPen i Soundcloud-spilleren.

4 kommentarer

Pål

12.06.2012 kl.22:58

og 4. juli kommer han til Kristiansand :)

https://www.facebook.com/events/397633093607836/

Johannes Nysveen

13.06.2012 kl.11:38

Dette er så flott Johannes. Gratulerer! Vi ser fram til fortsettelsen

dude

15.06.2012 kl.16:05

hvorfor skriver du til deg selv johannes?

Johannes

17.06.2012 kl.21:37

lol. ikke meg. familie med samme navn.

Skriv en ny kommentar

hits