Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: JABBA - JABBA THE BUTT.

Jabba The Butt sin nye utgivelse er hard, kompromissløs og dessverre, litt rotete.

Jabba The Butt har vært et band jeg har hatt høye håp om en god stund nå. Jeg likte EPen de ga ut ifjor svært godt og musikkvideoen til SUN, et av sporene på Jabba gjorde meg enormt gira på å få mer materiale fra den tilsynelatende kompromissløse duoen fra nord. På denne nye utgivelsen gjør de til en viss grad samme greia som før, harde riff på bassgitar og trommer som slår minst like hardt. I tillegg bruker de ambient-aktige partier både som intro/outro til låtene, og en gang i blant midt i en låt. Oppbygningen av utgivelsen har åpenbare likheter til Next Life sin skive Artificial Divinity, strukturen og til en viss grad også stemningen de ambiente partiene skaper.

I Mars-utgaven av Usignert skrev jeg følgende om konserten Jabba The Butt gjorde på SubScene under by:Larm: "Jeg hadde store forventninger til det brutale monsteret ved navn Jabba The Butt, men valg av låter gjorde konserten litt vanskelig å like. Korte låter som knapt runder tretti sekunder gjør seg dårlig på by:Larm, selv om det er et viktig element i bandets musikk. Lengre låter og mer groove, takk."

På mange måter føler jeg det samme om Jabba, altså skiva. Første låt heter Tesla og takker for seg etter knappe trettiåtte sekunder. Låten gjør ingenting for meg, jeg blir ikke gira eller noe som helst. Det er altfor rotete til at en skikkelig groove dukker opp, og altfor kort til at låten gir meg klarer å fenge meg. Det å lage en låt under et minutt i lengde som fungerer skikkelig bra er vanskelig å gjør, Tesla er dessverre ikke en av de låtene. Heldigvis klarer de å overbevise meg på andre forsøk, nemlig spor to, King. Også denne låten har en litt rotete start, men med en spille tid på nesten tre og et halvt minutt får den tid til å finne en groove som lytteren kan følge etter. Spesielt partiet fra 1:53 og ut. Måten de sleper låten sakte men sikkert avgårde uten å miste de brutale og voldsomme delene av sounden sin gjør at jeg elsker denne delen av låten.

Jabba er en kort utgivelse på like under fjorten minutt. I disse minuttene er det litt for mange rotete partier og retningsløse spor til at jeg kan si at jeg virkelig liker Jabba godt. De låtene som er gode, som forøvrig er låtene King, O, SUN og The Fist of the White Lotus, er drøyt gode spor. Det betyr at jeg liker det aller meste av sporene på Jabba som kan kalles fullverdige låter, men de sporene som enten er eller inneholder relativt lange ambient-aktige overganger gjør at det helhetlige uttrykket blir for løst til at jeg klarer å sette pris på Jabba som en total pakke.

Jabba The Butt gir oss gode låter på denne skiva, jeg klarer bare ikke helt å få grep på skiva som en helhetlig pakke. For meg fungerer denne duoen fra nord best når de tør å dra låtene ut til minst et par minutter med brutal riffing og ditto brøling. Jeg setter vanvittig stor pris på lydbildet Jabba The Butt pusher ut, jeg trenger bare flere fullverdige låter som banker opp hodet mitt fra innsiden til å virkelig si at en skive fra duoen er verdt å høre på fra start til slutt. De låtene jeg liker fra Jabba er de beste bandet har satt sammen, men EPen fra ifjor er fremdeles et bedre produkt når det kommer til en komplett pakke. Hvis du liker Jabba The Butt så kommer du til å høre gode ting på denne utgivelsen, men det er enkeltlåter som gjør at den er verdt å lytte til, ikke den helhetlige pakken. Jabba ender opp som en utgivelse som føles litt retningsløs og lite fokusert, til tross for at enkeltlåter på skiva er drøyt bra.

Hvis du har platespiller bør du vurdere å kjøpe Jabba på vinyl, b-siden er et tjue minutter langt spor som er eksklusivt for de som kjøper 12-tommeren.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits