Related Posts with Thumbnails

ANMELDELSE: LIKE CRIMINALS WE DO - THE VINEYARDS.

Vanvittig typisk, ganske så bra.

The Vineyards er et av de banda som ikke prøver å gi deg hakeslepp. Alt de vil er å lage rock, i håp om at du liker det de gir deg. 15. Juni slapp de skiva du nå leser anmeldelsen av. Du lurer kanskje på hvorfor anmeldelsen er over en måned forsinket, vel grunnen er ganske så enkel. Det tok lang tid før jeg fant ut om jeg likte det The Vineyards ga meg. Det tok tid for meg å sette pris på denne typen skamløs rock. Ikke nødvendigvis skamløs på den skitne, støyete måten, men skamløse på den rene, melodikåte, i grenseland til gladrock-måten. Something New og Sun, de to første låtene på albumet faller trygt og godt ned i den båsen.

Så dukker Hammer on the Stereo opp. En frekkere låt enn de to første, med et herlig garagerockriff som skaper en indre konflikt i meg hvor en del av meg vil slippe løs rockefoten og den andre siden vil nikke i takt med låten og utstråle min hippere side til fordel for den mer harry rockefoten. Det jeg prøver å si er at låten er et utvilsomt høydepunkt på skiva.

Resten av skiva er i all hovedsak låter som ligger et sted midt i mellom de to første og Hammer on the Stereo. Låter som er snille nok til å bli spilt på radioen, men med nok musikalsk tyngde til at jeg ikke avskriver dem som en samling uinspirerte radiorock-låter. The Vineyards er gode låtskrivere, selv om sjangeren de jobber i gjør at det er vanskelig å få alle låtene til å virkelig ha noe eget. De eneste stedene hvor låtene som ikke heter Hammer on the Stereo på Like Criminals We Do har klare forskjeller er på refrengene, uttrykket til The Vineyards er altfor ensidet til at de klarer å skape tretten særegne låter. Alt i alt er skiva en trygg, men svært god haug av rock som burde fenge de fleste som setter pris på rock som sier seg fornøyd med å holde seg innenfor sjangerens rammer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits