Pop for støyrockere, Doffs Poi er et band som følger alt annet enn boka.
Herlighet, Doffs Poi er litt av en energibombe. På sin ferske singel Anyhow hopper de fra rolig til energisk, behagelig til skjærende. De bygger,klatrer, puster og skraper helt til alt raser ned og blir til enkle melodiske pusterom med mye hjerterom og ettertanke. Debutalbumet dukker opp 30. Mars på Dayladore Collective, jeg gleder meg vilt!
True Widow spiller det de passende kaller stonegaze. De slapp sitt andre album i fjor, et album med den drøyt lange tittelen ""As High As The Highest Heavens And From The Center To The Circumference Of The Earth". De er en trio, med fokus på tung bassgitar, tunge trommer og en vakker kvinnelig vokal. Rundt det fokuspunktet svever det shoegaze-gitarer som det lille ekstra krydderiet i True Widow sitt lydbilde. Hør den herlige singelen Skull Eyes via musikkvideoen like under. Skiva er tilgjengelig i Spotify.
Trondheimsbandet St. Helen slipper debutalbumet sitt fredag denne uka. Idag kan du høre singelen fra albumet her på bloggen. Leave Me And You Will Complete Me heter låten, en herlig poplåt som burde få enhver fan av god popmusikk til å glede seg til albumet. Thomas Ryjord skrev følgende i anledning Trondheim Calling: ? St. Helen gjør noe så utypisk trøndersk som å spille pop. Bandet ble dog startet opp som et hardcoreband tilbake i 2006, de valgte å beholde energien men å utvide sine musikalske inspirasjoner. Her kjøres det hardt på med med chorus, falsetter og koring, som lett får deg til å drømme deg bort mot Gøteborgs sterke poptradisjoner. ? Jeg sier meg enig og gleder meg til skiva dukker opp.
Mørke, støy og tusen liter post-punk fra Pop. 1280.
Pop. 1280, eller Population 1280 om du vil er et svært støyfullt band. Til nå har de pumpet ut en ep og en fullengder, begge på Sacred Bones Records som også gir ut herlige The Men. I følge labelet spiller Pop. 1280 cyberpunk, i følge meg er det en nokså passende beskrivelse. Det er mørkt, dystert og støyfullt. Er du på jakt etter en kraftig dose støy-rock så er Pop. 1280 kanskje det rette for deg. Sjekk ut låten Step Into The Grid fra epen The Grid i musikkvideoen like under.
Diskjokke, en av landets mest særegne electronica-produsenter har fersk låt ute. Låten heter Now Dance og er stappfull av herlige lyder, rytmer og kan få de aller fleste til å både danse og smile. Drøyt fire minutt med dansbar galskap. Now Dance slippes som 7-tommer på Splendour, ifølge nettsiden jeg ble linka til er den allerede utsolgt, temmelig drøyt for en 7-tommer som ikke har vært ute i en hel uke enda.
Molotov Jive, et svensk pop/rock band med mye synther, klang og store gitarriff. Det tredje albumet Storm er forventet til våren, men allerede nå kan du høre første singelen fra albumet. Låten heter Friendship, en energisk låt med mye trøkk og mye driv. Gleder meg til å høre resten av albumet.
Et som smått spaca funk band på et hip-hop label? Jepp, det er det The Stepkids er. Stones Throw Records er nok mest kjent for sine mange hip-hop acts, som Madlib, Quasimoto (som forsåvidt er Madlib med vrengt stemme), Guilty Simpson, samtidig som de viser sin mer sensitive side med å ha Mayer Hawthorne også. The Stepkids trekker nok inspirasjon fra mange av de samme stedene som resten av Stones Throw gjengen, nemlig funk av blant andre George Clinton, Funkadelic og Betty Davis. Noe Frank Zappa dukker også opp, på de vokalpartiene de ikke kjører seg opp på harmonier. Effektene de bruker på el-gitaren får The Stepkids til å gli litt inn i dream-pop/shoegaze territoriet også, selv om de utvilsomt spiller funk. Funkgaze kanskje? Nei, vi har nok rare sjangernavn. Uansett, her er The Stepkids, live fra KEXP Studio i Seattle.
Seks gutter fra Fana/Ytrebygda i Bergen beviser at ikke alle musikere rundt 20 i byen er sinte punkere.
Grandma's Tea Party kaller de seg, en gjeng på seks gutter fra Bergen som spiller indie-rock som kan skli rett inn på soundtracket til hvem som helst sin sommerferie. For snart en måned siden slapp de låten A Wiseman Told Me, en herlig låt i grenselandet mellom indie-rock og indie-pop. Dette er dansbar rock i samme gate som Two Door Cinema Club, med en tilbakelendt vokalist som får meg til å tenke på hvor mye jeg gleder meg til å vende tilbake til Tromøya så snart Hove2012 er i gang. En herlig låt med andre ord. Hør og nyt.
Et av mange band du kanskje ikke fikk med deg i 2011, Balkans.
Med sin hakket skeivere og hakket røffere tilnærming til tidlig 2000-talls indie-rock sparket og vrengte Balkans seg inn i mitt hjerte ifjor. Bandet, som startet opp i 2008 i Atlanta, Georgia ga ut sitt selvtitulerte debutalbum våren 2011. Et album fullstappet av herlige basslinjer, skeive gitar-riff og desperat vokal. Hvis jeg må komme med referansepunkt kan jeg si at det høres ut som The Strokes, hvis The Strokes spilte punk. Balkans ga meg et av mine utvilsomme høydepunkt ifjor, forhåpentligvis vil du sette pris på dem også. Hør en live-versjon av låten Edita V like under.
Trophys, en gjeng briter fra Maidstone, Kent i England lager synth-pop av typen som er krydret kraftig med post-punk. Den relativt ferske trioen fra Maidstone, Kent har ikke gitt ut mer enn to låter, singelen Funeral og b-siden med det litt lengre navnet Interlude // Problem Child??. Dette er akkurat tydelig nok til å kunne danse til og akkurat svevende nok til å bare ligge og ta inn. Herlig musikk, rett og slett. En EP er ventet på nyåret, før en tid får du bli omfavnet og kost med av singelen Funeral. Last ned både Funeral og b-siden Interlude // Problem Child?? i SoundCloud-spillerne under.
Når en låt gir deg lyst til å gå tur i marka når det snør så har det skjedd noe spesielt.
Autoband er Gudmund Østgård, en musiker som holder til i Tromsø, en by som utvilsomt har vært med på å forme norsk electronica. I januar slipper han det selvtitulerte debutalbumet sitt. Det er minimalistisk, organisk og behagelig. Et nedstrippa Boards of Canada, Four Tet uten syre, Bonobo uten.. Ja, du tar poenget. Låten du får høre på denne siden av nyttårsaften heter Sunbeam, en nydelig låt med fokus på en kvinnestemme og en akustisk gitar, med diverse perkusjon drysset rundt omkring. Dette er musikk til å gå tur midt på natten, i en skog, når snøen faller sakte men sikkert ned fra himmelen. Behagelig, stemningsfullt og beroligende. Jeg gleder meg til å høre fortsettelsen.
Noen ganger er det vakkert når noen skriker av full hals.
Australske Foxes er et band du bør få øynene opp for. De spiller en form av screamo som grenser til både metalcore og mer melodiøse sjangre med klistrelappen post foran. I Juni slapp de en tre-låts demo hvor dagens låt Clarity var åpningssporet. De tre låtene viser mye potensiale fra et ungt og sultent band. Jeg gleder meg til mer musikk fra Foxes.
Mektig prog-rock av den tunge varianten fra Haken.
Haken, et prog-band som klatrer intenst mot suksess i prog-landskapet. Det London-baserte bandet spiller en blanding av progressive rock og metal som både låter enormt tight, velkomponert og tungt, samtidig som det er forfriskende og til tider lekent. De bringer sammen elementer fra mer moderne prog-rock hvor alt skal være arrangert til tusen og lekenheten til banda som starte det hele på 70-tallet. Til nå har de gitt ut to album, Aquarius ifjor og nå nylig slapp de albumet Visions, et album som ligger og venter på at alle prog-elskere skal plukke det opp. Visions er et mesterverk. Liker du prog-rock av den tunge varianten, med krystallklar vokal og et sinnsykt tight lydbilde så er dette albumet for deg. Jeg har selv vært skeptisk til sjangeren progressive rock/metal de siste årene, det kan bli for mye av det gode. Haken treffer det såkalte sweet spot for min del, sjekk dem ut like under for å sjekke om de treffer din også.
ASAP Rocky er en New York-basert rapper som ikke nødvendigvis høres typisk NY ut. Han rapper at han representerer Harlem men høres ut som han kunne vært en barndomsvenn av både Big K.R.I.T og Curren$y. Det er en herlig laidback sørstats-stemning over musikken til ASAP Rocky. Den ferske mixtapen LiveLoveA$AP er fylt til randen med down-pitcha vokal, dyp bass og stor kulhetsfaktor. Låten jeg har valgt ut som dagens låt er spor åtte på nevnte mixtape, Trilla. En herlig låt med en hard og presis beat, herlig gitarklimpring og en tilbakelendt kulhet jeg digger.
Danava er et band fra Portland, Oregon med stor kjærlighet til 70tallets hardrock. Hvor de fleste band med inspirasjon i dette tiåret lener seg mest på Led Zeppelin og lignende band går Danava innom hardere territorier også. Bluesrocken er der utvilsomt, men også gallopperende og tung hardrock, av typen Judas Priest og Pentagram. De ga ut sitt tredje album Hemisphere of Shadows i år, på Kemado Records. Låten jeg viser deg er åpningsporet fra dette albumet, Shoot Straight With a Crooked Gun.
Er det en ting som er sikkert så er det at det finnes noen skikkelige gullkorn på NRK Urørt, Gerilja er utvilsomt et av de.
I infoboksen på NRK Urørt-siden sin skriver det Oslo-baserte bandet Gerilja følgende:Word on the street is that if Dave Mustaine and Marc Bolan had a son, (not considering biological issues etc..) it would be Alex, singer/guitarist (lead) of gerilja. It´s probably true.
Jeg kunne ha stoppet her og vært fornøyd med den skildringen, den passer så godt. Dette er discotrash, trashdisco, trashy garagerock med synth, sexy-rock, kall det hva faen du vil. Du kommer til å høre mye om disse fremover, tro meg, inside sources sier i hvert fall så. Mer om det senere. Nå derimot skal du få høre en av Geriljas mange herlige låter, nemlig Pink Twilight. Tonen på gitaren minner meg enormt om Queens of the Stone Age sitt foreløbig siste album, Era Vulgaris. Nok om det, hør på Gerilja!
Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten
Intense følelser, herlig blues-rock og mye driv, si hei til Kill it Kid.
Kill it Kid fra Bath, England er en herlig liten gjeng. De spiller en form for bluesrock med fokus på mektig vokal og sterke følelser. De har to album ute, det selvtitulerte debutalbumet i 2009 og så sent som i September 2011 kom oppfølgeren Feet Fall Heavy. Et album som ble spilt inn over en periode på ti dager, hvor de gjorde ferdig en låt hver dag. Kill it Kid serverer hard og herlig bluesrock i et behagelig tempo, rett og slett et band du bare må høre!
Låten du får høre idag er en av singlene fra nevnte andrealbum, Pray On Me heter den. En herlig låt som viser hva Kill it Kid gjør best, nemlig mektig og sterk bluesrock.
Sist jeg var innom Robert Post sin musikk var for drøyt to år siden, da han ga ut albumet Disarm & Let Go. Nå er han straks ute med ny plate, tittelen er Rhetoric og utgivelsedato er satt til 4. November. Andre låt ut fra plata heter Landing, en up-beat låt med et lite country-preg klistra på. Det er herlig å høre ny musikk fra Robert Post. Sjekk ut videoen til nevnte låt like under.
Bergenske Ocean of Lotion er et band som har et av de mest skamløse lydbildene jeg har hørt på en stund, samtidig som de har et av de kuleste bandnavnene på lenge. Musikken de lager er massiv, velprodusert synth-pop med stort trykk på synth-delen. Det er lekent, det er skamløst og det er herlig. Musikkvideoen til låten Living in the Gym er herlig, absurb og frisk. Låten i seg selv er catchy, småmorsom og rett og slett kul. Håper å høre mer fra disse fremover!
Ulige Numre har mye buzz rundt seg i Danmark for tiden. Videoen du snart skal få se ble lastet opp 22.September og ligger i skrivende stund rett over trettien tusen visninger på YouTube. Låten i videoen heter København, en herlig låt med en del typiske indierock-ingredienser. En liten blåserekke er også å finne bak i lydbildet, noe som løfter låten et park hakk opp. København er første smakebit på EPen de etter planen slipper i slutten av Oktober, hør og se videoen like under!
Sinna, støyete trash-punk fra Brisbane. Sjekk ut DZ Deathrays folkens.
DZ Deathrays er en duo fra Brisbane, Australia som lager trashy punk. De ga nylig ut EPen Brutal Tapes og får sakte men sikkert den oppmerksomheten de fortjener. De to medlemmene i DZ Deathrays er Shane Parsons og Simon Ridley, seg i mellom spiller de illsinte trommer og støyete gitarriff. Låten du får høre idag heter Rad Solar, fra nevnte EP. Sjekk ut musikkvideoen like under.
Småstøyete harmonisk indie-rock, blir ikke mer hipt enn det.
Hooray For Earth er band som har holdt på en stund, det tok nærmere seks år før debutplata kom ut. Fra en oppstart i en leilighet i New York i året 2005 til Juni 2011 har Hooray For Earth bygd seg sakte men sikkert opp. Såvidt jeg vet er de fremdeles et nokså uskrevet blad i Norge, forhåpentligvis vil noen fatte interesse etter dette innlegget. Som ingressen sier, dette er småstøyete indie-rock. Ikke av typen som lener seg mot punk, men heller mer mot electronica, uten å bli robot-aktig. Det er svulmende lyder, ikke skarpe. Harmoniske vokallinjer og relativt storslagent lydbilde gjør singelen True Loves til et herlig stykke popmusikk.
Jack White presenterer The Black Belles, et jenteband som spiller skitten horror-blues, selvfølgelig.
The Black Belles, et jenteband som på ingen måte er sukkersøte, naive eller sommerslige. De slapp sin første singel i Februar 2010, på Jack Whites Third Man Records. Låten het What Can I Do? og var en helt ok låt som verken blåste hodet av noen eller var direkte grusom. Nå, nærmere et og et halvt år etterpå dukker det opp ny musikk fra de sortkledde pikene. Honky Tonk Horror er navnet på den nye singelen som slippes på 7" vinyl idag, du kan høre låten her og nå i spilleren under! Debutplata har ikke fått fastsatt dato ennå, men den blir anmeldt her på bloggen så fort den er tilgjengelig.
Noen band får til kunsten å lage massiv lyd med kun to musikere, Knalpot fra Nederland er et slikt band.
Bilde: Knalpot i aksjon på NuMusic 2011.
Mitt første møte med den nederlandske duoen Knalpot var på NuMusic i Stavanger, så nylig som igår. De spiller leken, eksperimentell musikk med stort fokus på det rytmiske. Feite basslinjer, off-beat tromming og ti tonn effektpedaler på scenen tryller de frem grooves man blir glad av, gjennom store deler av konserten i Stavanger smilte jeg fra øre til øre av hvor forfriskende alt var. De har holdt det gående i en liten årrekke nå og en håndfull EPer er tilgjengelig på både vinyl og cd. Selv kjøpte jeg EPen Serious Outtakes på vinyl omtrent femten sekunder etter siste tone kom fra scenen. Utvilsomt årets mest positive overraskelse sålangt fra en livescene. Låten jeg gir deg heter Casio Halbzeit, et av gårsdagens utvilsomme høydepunkt.
Si hei til Trophy Wife, et band som kaller seg selv for "ambitionless office disco", er ikke det pretensiøst så er ingenting pretensiøst.
Trophy Wife er, som ingressen røper et band med en klar mening om hva de selv spiller. "ambitionless office disco" kaller de det, og legger til denne forklaringen: "It exudes melancholy even as the beat fires up; it's our old friend, sad disco, something to dance to even as you ponder the vapidity and meaninglessness of frivolous self-expression." Pretensiøse greier. Heldigvis er det ikke tomme ord Trophy Wife driver med, musikken de leverer er herlig. De har vært oppvarmingsbandet for Esben & The Witch det siste året, et band jeg skrev at kom til å gjøre store ting i 2011 og innfridde, sjekk ut E&TW her: link.
Trophy Wolf hadde sin oppstart i Oxford, England. De har en ny EP på vei, BRUXISM, den er ute 17.Oktober. Sjekk ut videoen til låten Wolf like under, en av låtene som er med på den kommende EPen.
Bluesrock fra San Francisco folkens, det er herlig det.
The Stone Foxes er et band fra San Francisco som spiller rock med tendenser til både blues og country, mest blues. De har holdt det gående i noen år nå og har to album som ligger og venter på å bli hørt av deg. Man kan sammenligne dem med The Black Keys, bare med mer instrumenter for hånden. I motsetning til nevnte band har The Stone Foxes to gitarister, de sikter ikke på det minimalistisk bluesrock-uttrykket. Her får vi munnspill-solo og mye trøkk fra trommer og bassgitar. Herlig bluesrock rett og slett.
Indie-rock er en sjanger som har blitt utforsket og spilt av utallige band de siste tjue-tredve årene. The Republic of Wolves gjør ingenting nytt, men det de gjør får de virkelig til. De ga ut sin første utgivelse i 2009, EPen His Old Branches. Med sin til tider mørke tilnærming til sjangeren lager de følsom indie-rock uten å bli sutrete, bare følsomme. I fjor ga de ut debutalbumet sitt Varuna, hvor dagens låt er hentet fra. Sjekk ut låten Oarsman i musikkvideoen under.
Skeiv, skranglete folk/americana med ti tonn sjarm og minst like mye spilleglede.
O'Death er et nokså uskrevet blad i Norge. De hadde sin oppstart i Brooklyn, New York i 2003 og ga i 2011 ut sitt fjerde studioalbum, albumet Outside. De spiller en form for alternativ country som har fått det tvilsomme navnet Gothic Americana, mye på grunn av tekstene. O?Death har mye låter om død, religion og livet i småbyer. På sitt nyeste album har de fått en mindre skranglete lydbilde enn på de tidligere og fått et mer stemningsfullt preg over musikken. Låten du får høre i videoen under er fjerdesporet på albumet Outside, her fremført live.
Eksperimentell jazz fra Japan fra noen av landets ledende post-rock musikere.
Mouse On The Keys er i bunn og grunn en jazz-trio fra Japan. De spiller en form for jazz som legger mye trykk på eksperimentering. Alt fra heavy metal til mer dansbar musikk som funk og soul. Den ukonvensjonelle trioen bruker et trommesett, to keyboard og to piano som sine instrumenter, live-medlemmer på saksofon dukker selvfølgelig opp også, men bandet er en trio. Alle tre medlemmene har bakgrunn i Nine Days Wonder, et av de største post-rock banda som har kommet ut av Japan. Til nå har de kun gitt ut et album og en EP. Sjekk ut et liveklipp av dem like under, hvor de spiller låten RaumKranKheit, hentet fra EPen sezession.
Sturle Dagsland er nok et ukjent navn for mange der ute. Etter å ha hørt låten Dollhouse har jeg blitt overbevist om at det er på tide at flere får øynene opp for denne karen. Han har blitt sammenlignet med Sigur Rós av Øyvind Berekvam, noe jeg kan si meg enig i. Selv om jeg hører mer Mew enn Sigur Rós. En EP er på vei fra Sturle Dagsland, låten du kan høre like under her er første smakebit fra den, hør hør!
Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten
Marianne Engebretsen slapp nylig singelen Fighter, for noen dager siden spilte hun som oppvarming for Veronica Maggio to kvelder på rad. Fighter er en meget catchy pop-låt som viser frem både Engebretsen sin lekre stemme og backing-bandets talent. Synth-effekter, gitarklimpring og små trommevariasjoner gjør låten til litt mer enn en simpel radio-låt. Hør den i spilleren under og stikk også innom linken for å holde deg oppdatert på hva Marianne Engebretsen finner på i fremtiden.
Hip-hop fra gulvet mellom undergrunnen og mainstream, et rart sted å henge ut.
Dead Prez er stic.man og M-1, en duo fra New York som hadde sin oppstart i 1996. De lager konfronterende hip-hop med fokus på politikk, samfunnsforhold og hvor mye de hater «corporate control over the media», spesielt plateselskapene. Hvis det høres ut som tidenes festbrems så tar du feil, Dead Prez kan riste rumper samtidig som de rapper om viktige ting. Selv om de har holdt på siden 1996 er de fremdeles til en viss grad en bortgjemt juvel i hiphop-verdenen. Hvis du vil ha herlig hip-hop som alltid gjør det ekte, Dead Prez er din greie.
Harold Borup er et band fra Alvin, Texas som kaller seg selv for post noise. Hvorvidt det dekker alt de gjør med musikken sin er jeg litt usikker på. Låten du får servert idag er bygd opp av støyete gitarer, tykk fuzz-bass og eksentrisk vokal er bare tre av ingrediensene som Harold Borup utnytter til sitt fulle potensiale. Selv om de legger seg på samme riff gjennom store deler av låten er lydbildet såpass interessant at låten blir herlig.
Etter å ha hørt de tidligere låtene til bandet virker det som om de har tatt en meget drastisk endring med denne låten. Eldre låter fra Harold Borup er mer snill indie-rock, nå derimot er det gal punk med like gal musikkvideo som gjelder. Sjekk ut låten Man Who Made Sauce like under.
Havok er et band som elsker 80-tallet, trash-metallens glansdager. I 2011 er de et av få band som får et klapp på skulderen av meg for å være både tro til sjangeren og skvise inn litt moderne krydder i en slitt sjanger. De starta opp i 2004 og har til nå to album på merittlistene, det nyeste, Time Is Up kom ut på tampen av mars 2011. De spiller heseblesende trash i kjent stil, med røff vokal og høyt tempo. Sjekk ut låten Covering Fire fra deres nye plate i videoen like under.
Maken til villedende navn skal du lete lenge etter.
Bak navnet Egyptian Hip Hop finner man en gjeng hipstere fra Manchester som lager ganske så catchy indie-rock. De hadde sin oppstart i 2008, kort tid etter de spilte inn sin første låt Rad Pitt ble de plukket opp av NME på en gratis mixtape og fikk mye omtale på grunn av dette. De har kun gitt ut en EP til nå, noe som har fått fansen til å rive ut hårene på hodene sine. Egyptian Hip Hop lager kort fortalt enkel men catchy indie rock, sjekk det ut i videoen under.
Nok en herlig rapper plassert i Anticon sin verden, et av de beste hiphop-selskapene der ute.
Beans, en av hjernene bak hiphop gruppa Antipop Consortium smeller til med en herlig hardtslående låt. Selv om Beans har vært i hiphop-gamet i mange år nå er 2011 året han gir ut sitt første album på Anticon, et plateselskap som utvilsomt er høyt oppe på listen over mine favoritt selskap. På hans nye album End It All omfavner Beans harde rytmer, strykere og krydderier i form av fuzz og støy. På singelen Blue Movie får vi en smakebit av nettopp dette. Låten er produsert av Son Lux, en annen artist på Anticon som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen (link). Uansett, her er videoen til Blue Movie!
Therapsida er et progressivt groove metal band fra Russland. De hadde sin oppstart i 2007 men første utgivelse dukket ikke opp før i tidlig 2010, EPen Left To Rust. De spiller en form av groove metal som tar tak i deg, roper deg i øret og slipper aldri taket. De slapp nylig videoen til den ferske låten Venomous Lies, en låt fra det nokså ferske debutalbumet deres. Sjekk ut låten og videoen like under.
Herlig funky hip-hop med syk video fra Theophilus London.
Theophilus London er en rapper fra Brooklyn. Han har EPen Lovers Holiday fra februar i år i baklommen og om to dager kommer debutalbumet hans Timez Are Weird These Days ut i USA. Musikken hans bader i synther, basslinjer og dansbare rytmer. Han balanserer fint mellom følsom RnB, rap med bein i nesa og litt krydder fra disco-musikkens glansdager på 80-tallet. For en knapp uke siden ble musikkvideoen til låtene Girls Girls $ publisert på YouTube, tredjesporet på Lovers Holiday EPen. En herlig låt som viser Theophilus London fra en litt hardere side enn de andre låtene på nevnte EP. Sjekk ut videoen like under.
Bonus! Last ned en gammel mixtape av Theophilus London ved å trykke på denne linken: This Charming Mixtape
Når man føler solen i øynene, sanden mellom tærne og svever på sommerstemning selv om man sitter i stua på sofaen, da vet man at låten man nettopp hørte er fantastisk.
The Mountaineer er et meget nytt band fra Canada, de har ingen utgivelser ute og eneste stedet man finner noe som helst av musikken deres er YouTube. Musikalsk sett ligger de et sted mellom Neil Young og følsom indie-rock, noe som høres enormt pretensiøst ut for de aller fleste. Heldigvis er The Mountaineer ærlig i hva de gjør, musikk med sjel. Jeg får til tider en Arcade Fire følelse, selv om The Mountaineer aldri går over bakketoppen og blir storslagne. De ligger alltid og småkoker, men bobler aldri over. Herlig stemningsfull musikk til sene sommerkvelder, høstkvelder og vinternetter. Utvilsomt et band jeg kommer til å følge med på videre, de skal etter planen gi ut enten et album eller en EP i løpet av 2011, jeg gleder meg.
Don Caballero er et band som lener seg mot sjangeren math-rock uten å miste grepet rundt rockefoten din. De hadde sin oppstart i 1991 men ligger fremdeles og lurer i undergrunnen. Musikalsk sett er de tekniske, harde og minneverdige. De spiller som nevnt innenfor både art-rock og math-rock, som betyr mye raske vendinger, intrikate melodilinjer og mye driv. Et herlig band med mye materiale å fordøye, hvis du tar deg tiden vil du finne mye godsaker i Don Caballeros kiste. Liten fun fact helt til slutt, bandets tidligere gitarist Ian Williams er nå medlem av det som ofte blir kalt supergruppen Battles, men det var i Don Caballero han viste frem sine evner på gitaren først.
Hør laten Delivering Groceries at 138 BPM i videoen under!
Lenge siden Dagens Låt ble oppdatert, fra og med idag er den tilbake! Smeller til med litt herlig doom metal denne gang, The Gates of Slumber.
The Gates of Slumber er et band altfor få har fått med seg, de har servert sine fans herlig doom metal siden 1998. I 2011 dukket albumet The Wretch opp, mitt første møte med bandet. Det første som slår meg er sangstemmen til vokalist Karl Simon, en rå metalvokal som er rufsete, men han har også stemmeprakt. The Gates of Slumber lener seg forskjellige steder med musikken sin, på Black Sabbath og Pentagram, samtidig som de leker memoderne sludge metal. Noen låter er saktegående monstre, andre er galopperende giganter man hører fra Iron Maiden. Med et rykende fersk album ute på I Hate Records er dette utvilsomt rett tidspunkt å bli kjent med bandet. Hør en låt like under!
Hør: To The Rack With Them - The Gates of Slumber.
Endelig er det sommer, sol og varme her i Norge, på tide med litt sommermusikk da.
Jacky Jean er et relativt ferskt band fra Oslo-traktene, de spiller melodiøs, fengende og herlig pop/rock uten å bli verken for mye pop eller rock. Det er høyt volum, men fokuset ligger helt klart i melodiene. Kvalitets-pop. Låten du får både høre og se videoen til idag blir gitt ut på Brilliance Records, et spennende selskap som gir ut norsk kvalitets-musikk med stor sjangerbredde. Idag er fokus på Jacky Jean og den ferske singelen To The Top!
Island, et land med dårlig økonomi, Björk og Sigur Rós, nå skal du få se at landet har mer å by på enn bare dem.
Det er ingen tvil om at Island er musikalsk sett mest kjent for Björk og Sigur Rós, med god grunn. Herlig musikk fra begge parter, i veldig forskjellige sjangre. Tidligere på bloggen har du fått høre om blandt andre Mugison, en eksperimentell singer/songwriter fra Island som lager fantastisk musikk, nå skal du få enda et band fra den lille øyen som forhåpentligvis kan havne på godsiden din. Of Monsters And Men. Et band som spiller søt indie-folk som kan minne om norske Team Me i et mer nedstrippa lydbilde, samtidig som jeg hører mye singer/songwriter i musikken deres også. De hadde sin oppstart i 2010 og har enda ikke gitt ut et fysisk album. Låten du får høre er en rolig låt med tittelen Love Love Love, sjekk den ut like under.
Stoner, psykedelia og herlig driv er det du får av Abbabaklengs.
Greit, jeg må si det med en gang, Abbabaklengs er et av de kuleste bandnavnene jeg noensinne har sett. Når jeg skulle sette meg ned og lytte til Abbabaklengs hadde jeg ingen aning hva det skulle låte som, om de tok referansen til Abba inn i musikken sin eller om det bare var et kreativt og herlig bandnavn. Heldigvis for meg var det sistnevnte. Abbabaklengs er for meg psykedelisk stoner rock med mye rom for kreative utbrudd fra alle medlemmene i bandet. Abbabaklengs har Silvia Alstad som bassist, de føyer seg dermed inn i den stadig voksende rekken av band jeg digger med kvinnelig bassist.
Abbabaklengs gir oss hardtslående trommer som peiser avgårde, en gitarlyd sendt fra lydhimmelen og en vokal med både nerve, særpreg og som viktigst av alt passer godt inn i lydbildet. Låten jeg vil dele med deg heter Tell Us Tellus er en relativt lang affære, 7:04 lang. I disse minuttene får du velkjent stoner rock riffing pakket inn i et lydbilde som legger seg både på psykedelia fra 1970-tallet og småhinting til post-rock dukker også opp. Abbabaklengs ligger og bobler i den norske undergrunnen, jeg håper bare at de en dag bobler over og får oppmerksomhet fra et stort publikum. Dessverre kan jeg ikke legge låten inn i innlegget her, låten er kun på MySpace og Spotify!
Idag slapp Philco Fiction sin nye singel "Help!", den første smakebiten fra deres kommende album. Bandet gav ut sin debutplate, Give Us To The Lions, i august 2010, og har siden da fått økende oppmerkomhet for sine delikate, muntermørke popkomposisjoner og stemningsfulle live-opptredener.
For tiden er de i studio for sin neste full-lengder som slippes 14 Oktober. I løpet av det siste året har Philco Fiction spilt en rekke konserter i Norge, Danmark, Italia, Nederland, Usa og England. Bandet har tidligere spilt support for Wildbirds & Peacedrums og I Blame Coco. Låten kan du lytte til like under!
Kratic er et band som holder til i Oslo, de spiller seig, groovy og herlig metal, det er den korte beskrivelsen. Hvis man dykker litt lengre inn finner man utradisjonelle rytmer i gitarene, krydderier fra støymusikk og riff-metal alá Pantera. Det er teknisk, men ikke show off. De slapp nylig singelen I Don?t Give A Fuck, en låt som drar alt det tidligere nevnte sammen til en helvetes rå låt på 3:25. Fun fact, gitaristen i Kratic spiller også shoegaze-ish musikk, klikk HER for å høre hvordan det høres ut.
Hør I Don't Give A Fuck i spilleren under, et beist av en låt!
YouTubesensasjon med ekte meninger, flow og herlige tekster.
Møt Watsky, George Watsky. Poet, rapper og YouTubesensasjon. Han fikk en kraftig boost i popularitet når videoen «Pale Kid Raps Fast» (link) ble delt på facebookvegger over hele verden, velfortjent også. Han er en hvit Twista, med tekster om at han har hodetelefoner på og kan derfor ikke høre hva du sier, epilepsien sin og hverdagslige emner.
Det var ikke hiphop som var hans første kreative portal, det var diktopplesning som startet det hele. Mange sterke politiske dikt som går rett i strupen på motstanderne, en uredd poet. George Watsky var også med på selveste Russel Simmons Def Poetry og har bygd opp et stort publikum via musikkvideoene han poster på YouTube. Han har flow, sjarm og instrumentaler til å backe alt opp. Herlige greier. Trykk på play under og digg det.
Liker du intens, filleristende musikk? Look no further.
Trap Them er et av bandene der ute som blir hypet opp som arvtakerne etter Converge. Noe jeg selv ser på som litt rart, siden Converge fremdeles pumper ut fantastiske album, Axe To Fall var en av mine absolutt favoritt album fra 2009. Trap Them tråkker litt i samme gate som Converge, Converge rundt No Heroes for å være nøyaktig. Stort fokus på støy og brutalitet, ikke noe rom for ro i sikte, bånn gass. De ga ut sitt tredje studioalbum 1.Mars, Darker Handcraft heter det.
Som sagt, dette er intens musikk. Wikipedia kaller det grindcore/hardcore-punk, en passende beskrivelse egentlig. Dette er kompromissløs musikk som slår deg i trynet tjue ganger, sparker litt også. Fans av nevnte Converge vil digge disse gutta. Hvis Trap Them falt i smak bør også up and coming band som All Pigs Must Die og Black Breath sjekkes ut, herlige saker. Som en vis mann i et YouTube-kommentarfelt sa: Anyone who doesn't like Trap Them can eat a motherfucking bag of dicks. This band shits in your mother's mouth.
Den råeste doom metalen kommer fra Japan, såklart.
Church Of Misery er et doom metal band fra selveste Japan, de bruker seriemordere og massive riff som sine våpen. De hater å bli kalt stoner rock, dette er dyster doom som bare det. Det er groovy, det er hardt og det er faen meg rått. Kaller du deg fan av doom rock/metal, Electric Wizard, Saint Vitus +++ og aldri har hørt disse, gled deg. Japansk doom metal med buldrende trommer, seige og groovy riff, engelske tekster og skamfet vokal, hva mer trenger man?
Alle låtene til Church Of Misery handler om seriemordere, hver sangtittel har navnet til en seriemorder i parentes. Dette har skapt en kult-fanskare, samtidig som det har hindret dem i å bli allemannseie. Rent musikalsk er dette nær perfekt doom/stoner, det er hardt, rått og herlig. Hør dem like under her!
Agalloch er et band fra Portland, Oregon, USA som spiller vakker black metal med en tå og to i både post-rock, prog-rock og doom metal. De har holdt det gående siden 1995 men her i Europa har de ikke fått den samme oppmerksomhet som i hjemlandet. Fire studioalbum er i boks, fantastiske alle fire. De spilte, som ufattelig mange andre band på SXSW festivalen i Austin, Texas i år. Forhåpentligvis tar de turen innom Norge i løpet av 2011, noe hvertfall jeg hadde tatt imot med åpne armer. Nytt album har blitt hintet til også, hvis du liker metallen din svart og vakker, Agalloch er ditt band.
Møt den skumle motpolen til alle lykkelige kjærlighetssanger.
Timber Timbre (uttales TIMber TAMber) er et musikalsk prosjekt fra Canada som i disse dager slapp tredjealbumet Creep On Creepin? On. Med musikk som gir deg en varm følelse i magen rent musikalsk og tekster som drar deg ut på en kald og snøfylt åker i nord-USA/Canada for å fryse ihjel. Denne kontrasten mellom typisk folk-inspirert singer/songwriter pop, med litt David Lynch soundtrack-aktige krydderier oppå blandet med tekster med fokus på mørke og dystre historier om tapt og uoppnåelig kjærlighet. Tekstene til Timber Timbre ligger og balanserer mellom en desperat psykopat sitt følelsesmessige sammenbrudd og en ørliten teskje med håp for nevnte uoppnåelige kjærlighet.
Musikk som gir deg frysninger nedover ryggen, en stemme som gjør likedan og tre album i kofferten. Timber Timbre er bandet for alle som enten opplever nevnte følelser eller vil høre såre tekster om emnet. Timber Timbre er vakkert, trist og magisk i samme åndedrag. Musikk som må oppleves.
Hør den vakre og gåsehudfremkallende låten Demon Host i videoen under, nyt det.
Ikke bare har Norge fått en oppblomstring innen hardcore/punk, electronica er også inne i en storhetstid for tiden, si hei til Out There.
Out There er noe så annerledes som en electronica-musiker fra Bodø som lager Trance/Dance/Techno med høyt energinivå og herlig stemning. Det er lekent, presist og pokker så fett. Basta bom. Det hintes til Justice, 8-bit spill fra 1980tallet og Casiokids i samme åndedrag, selv om Out There gjør sin egen greie fullt ut. Det er massive melodier kombinert med harde trommer og pulserende keyboard. Out There er herlig på lørdagskvelden, herlig i headset, ja herlig overalt. Låter som 4Ranger og Say It! er perfekte eksempler på hva Out There driver med. Låtene har begge en lengde på over fire minutter og er fullstappet av idéer, nye beats, nye melodier holder låtene både interessante og energiske fra start til slutt.
Hør 4Ranger i videoen under, herlig låt! (skaperen av videoen sier følgende: WARNING: If you have a history of having epileptic fits, DO NOT WATCH, turn away now. You have been warned. This video contains flashing lights and many quickly moving images.)
Herlig electronica/art-pop fra Son Lux, magisk musikk perfekt til våren.
Son Lux er artistnavnet til Ryan Lott, en musiker/produsent som lager electronica/art-pop som kan minne om en varmere Baths eller et mer kompakt Animal Collective. Musikken er varm, leken og Son Lux legger mye vekt på gode melodier og lavfrekvenser. Når jeg hørte hans forrige album, «At War With Walls And Mazes» for første gang falt jeg pladask med en gang. Akkurat passe eksperimentelt, fantastisk balanse mellom det kalde og varme. Piano og programvare blandes sammen og blir en herlig lytteropplevelse. Han er snart ute med nytt album, 26.April er releasedato for «We Are Rising». En låt fra albumet kan du høre i spilleren under.
Det fascinerende med Son Lux, i likhet med Baths er at de begge er signert på Anticon, et label fra Los Angeles, California. Et selskap som har vært og fremdeles er et av de viktigste labelene for underground og abstract hip-hop. Med artister/grupper som Themselves, Odd Nosdam og WHY? har de en solid bunke hip-hop på listen sin. Baths og Son Lux passer enormt godt inn med disse og representerer den andre siden av Anticon, der hvor electronica/pop får full fokus.
Skitten, lo-fi rockabilly, skummelt og vakkert samtidig.
Dirty Beaches er artistnavnet til Alex Zhang Hungtai, født i Taiwan men bodd på steder så varierte som Honolulu, Motreal, Vancouver og Toronto. Han beveger seg et sted midt i mellom Suicide og The Cramps, dyster minimalistisk rockabilly. Nylig slapp han albumet Badlands, en reise gjennom skitne forsterkere og mørke nattetimer med en effektfylt gitar og vakker stemme som våpen. Dette er ikke revolusjonerende musikk, men herlig musikk. Sjekk det ut selv i videoen under!
Låten heter Sweet 17, tredjesporet på albumet Badlands.
Det er mange band/artister i undergrunnen som fortjener å stige opp derifra, Damien Thorn er en av de. SWAG!
Hip-hop/rap i Norge har de siste 10 årene blitt mer og mer populært, både på norsk og engelsk. Grupper som Karpe Diem, Klovner i Kamp og Gatas Parlament har pusha rapping på norsk til folket og fått suksess med dette. De siste årene har engelskspråklig hip-hop/rap fra Norge blitt mer eller mindre borte, «alle gjør det på norsk». Som et slags svar mot dette slapp undergrunnsrapperen Damien Thorn sitt første album på engelsk nylig, hans fjerde til sammen.
Damien er en sterk rapper, herlig flyt, gode rim og tekster. Han spytter rim oppå beats og melodier fra reggae, funk og så mangt annet, alt sitter som et skudd. Hvis jeg ikke fikk vite at fyren var nordmann kunne han lett sklidd inn i den stadig voksende rekken fete rappere fra USA, ikke noe typisk norsk med uttalen hans. Hans nyeste album, Beyond the Brutality ble sluppet på Soundcloud igår, gratis download tilogmed! Hør hele skiva i spilleren under og digg det du også!
Fyr opp til raveparty med Siriusmo, på en mandag og greier.
Siriusmo er en electronicamusiker du mest sannsynlig ikke har hørt om, men som du forhåpentligvis kan få sansen for etter dette innlegget. Med base i Berlin lager Siriusmo electronica som kan bli sett på som et avslappa Justice, Air hvis de var i festmodus. Det er plingplong til tusen, med både litt lys og litt mørke inni bildet. Hans nyeste album, Mosaik kom ut tidligere i 2011. Hvis låten under faller i smak er det et album du bør dykke dypere inn i, et herlig album. Check it!
Hør og se videoen til Signal under, singelen fra albumet Mosaik!
Iskald, gloheit, energisk og mørk pop/dance-musikk.
Sandra Kolstad er et navn som har ligget på radaren min helt siden jeg så henne spille live tidlig desember ifjor. Hvis man må plassere musikken hennes et sted kan man si at hun svever mellom Karin Dreijer og Lykke Li, bare det at Sandra Kolstad vil først og fremst få deg til å reise deg opp og danse vilt rundt omkring. Hvis jeg lukker øynene når jeg hører på musikken hennes ser jeg både hippie-dansing på sommerfestivaler og mørke vinterkvelder, både mørkt og lyst. Et slags optimistisk mørke.
I disse dager ligger låten Fire Burn, Blood Flow ute på nett, en låt som viser Kolstad fra sin aller beste side. Perfekt harmoni mellom dansbar pop og mer "brainy-pop", ingenting høres overfladisk eller falskt ut. Sandra Kolstad er en artist som virkelig brenner for musikken sin, noe du kan høre bevis på like under!
Cavalera er et etternavn med legendariske røtter innen metal-sjangeren, nå kommer en ny generasjon Cavalera-brødre opp og skaper rabalder!
Det er lov å ikke like Sepultura, Soulfly eller Cavalara Conspiracy for den del. Det man ikke har lov til derimot er å nekte på Cavalera-brødrene sin rolle innen hard, riffbasert metal. For min og mange andres del er Sepultura en hjørnestein i nettopp brutal, heftig riffbasert metal. I 2011 kjøre fremdeles de gode gamle brødrene videre med Cavalera Conspiracy, med andrealbumet Blunt Force Trauma som dukker opp i butikkene helt på tampen av Mars måned. MEN! Nå er det en ny generasjon som vil ut og brøle, riffe og få publikum til å gå amok.
Max Cavalera sine sønner, Igor (oppkalt etter broren) og Zion er to av medlemmene i Mold Breaker, på trommer og gitar. Musikken er minst like brutal som Sepultura i sine glansdager, men med et moderne uttrykk. De lener seg både på tradisjonsrike death/trash-metal tendenser samtidig som moderne metal blir skvist inn. En ekstra positiv ting er at vokalen er noe av det kuleste jeg har hørt innen metal sålangt i år, og disse gutta er fremdeles temmelig unge!
Dessverre kan du ikke høre dem her i innlegget.. Eneste klippet jeg klarte å presse ut av YouTube var et forferdelig live-opptak, grøtete lyd deluxe. Heldigvis kan du trykke på bildet under for å bli sendt avgårde til to brutale låter som jeg håper at alle fans av brutal metal kommer til å sette pris på!
Hvor vakkert kan støyete musikk være? Dråpe har svaret.
Det er sjeldent et band sniker seg inn på listen over band jeg elsker så fort som Dråpe har gjort. Bandet selv kaller musikken sin for Indieshoegazepostrocknoise, passende sjangerbeskrivelse egentlig. Det er storslått, men samtidig avslappa, agressivt og passivt. Gitarer som riffer i vei med melodier som hinter til både My Bloody Valentine og Sonic Youth, samtidig som Dråpe også lener seg på post-rock alá Sigur Ros (bare litt) og Explosions In The Sky. Det aller fineste med Dråpe er at selv om de spiller denne herlige blandingen av shoegaze og post-rock prøver de ikke å forbløffe noen. Låtene er korte, de som ligger ute på NRK Urørt-siden til bandet (link) tikker inn under fire minutter alle, den lengste på 3:51. De var et av bandene som spilte på By:larm 2011 og fikk skryt fra alle hold for sin opptreden. Våren 2011 skal de ut på tur i store deler av Norge, datoer dukker opp her på bloggen så fort datoene er på plass!
De kaller seg awesome pop, jeg kaller det stadion-rock med en fot i både indie-rock og litt krydderier fra 70tallets progressive takter.
Mining in Yukon er en kvintett fra Tromsø som spiller rock som kan få deg til å både danse av glede på en sommerfestival (Hei Hovefestivalen!) Hvis man skal sammenligne dem med noen kan det trekkes paralleler til både storheter som The Killers og andre up and coming norske band som Brighton, samtidig som nyere indie-rock også er inne i bildet. Vi snakker leken rock med både synther, gitarsoloer og allsangrefrenger på lur. Verdt å sjekke ut for alle indie-rockfans der ute!
Freddy Caused Pain er et Bergensband med omtrent tre tusen kilo energi og spilleglede i fingrene og stemmene. De spiller energisk punk med klare innslag av pop-elementer, uten at det blir for sukkersøtt av den grunn. Bandet har holdt det gående i en stund nå, gjennom 2010 har de spilt konserter i fleng, både sammen med andre Bergensband som Dyst og Of Grace And Hatred pluss oppvarmingskonsert for Like Rats From A Sinking Ship (som du kan sjekke ut en intens og herlig video her på bloggen, linkes til: her!) Forresten, de er 16år. Ja, du leste rett, de er faen meg bare 16år gamle.
Frekk art-rock fra en gjeng som utvilsomt digger både Clinic, The Residents og mørk electronica.
Suuns, et band som ligger i grenseland mellom sytti tusen forskjellige sjangre uten at det noen gang blir rotete. Kall dem post-punk, kall dem art-rock, kall dem kraut-rock, pokker heller, kall dem psych-rock. Samme hva du foretrekker av disse sjangrene, Suuns har det. Bandet som kommer fra Montreal er signet til det fantastiske selskapet Secretly Canadian, et label som har band som Yeasayer, Antony and the Johnsons, jj og Here We Go Magic pluss en hel rekke flere på artistrosteren sin. De ga nylig ut debutalbumet sitt, Zeroes QC, et herlig album fylt av magiske lyder, herlige riff og en stemning ut av denne verden.
Låten jeg deler med deg heter Up Past The Nursery, første singel fra plata. Hør, se og nyt!
Synther, indierock, eksentrisk vokalist og omtrent førti tusen liter hipsterhet strødd oppå? Ja, gjerne!
Late Of The Pier er herlig band fra Castle Donington, England. De spiller indierock som for det meste følger regelboken, hvis man ser bort fra den heftige bruken av synther. De slapp debutalbumet Fantasy Black Channel høsten 2008 og er i skrivende stund dessverre på det de så fint kaller Hiatus, jobber litt med sideprosjekter og den slags. Heldigvis er Fantasy Black Channel et herlig album som du bør sjekke ut hvis du ikke allerede har hørt det!
Låten jeg viser deg er den mest energiske låten på albumet, låten heter Focker og høres ut som om Justice plutselig ble en kvartett og dro på seg hipsterklær. Pussig, men faen så fett også. Hør og nyt!
Liker du hip-hop men sliter med å finne noe fra de siste to årene som ikke suger? Les videre.
Tyler, The Creator er en rapper, kort og brutalt fortalt. Denne tynne rapperen med good guy-look og et sjarmerende smil er mest sannsynlig den rapper alle musikkbloggere kommer til å skrive som ville dyr om. Det er skittent, både lydmessig og tekstmessig. Til nå har han gitt ut et album på egenhånd, nemlig Bastard fra 2009. To album er på vei, først Goblin i år, deretter Wolf i 2012. I tillegg til alt dette er han i hiphop-crewet OFWGKTA, kort for Odd Future Wolf Gang Kill Them All. Produktiv kar med tanke på at han knapt er fylt 19 år!
Låten du får høre her heter Yonkers, en enormt seig låt med tekst om å blandt annet drepe Bruno Mars. Provosere er noe denne fyren liker, småcreepy video også! Hør og nyt.
Bonusvideo! Tyler, The Creator med OFWGKTA på Jimmy Fallon som faktisk sendes live i USA as I blog, låten heter Sandwitches!
James er kanskje paranoid, men musikken er skambra.
Paranoid James, et band fra hovedstaden Oslo, spiller riffbasert alternative rock med et øye og øre for gode refrenger. I 2008 slapp de Infrasound EP under navnet LØVGAARD (Vokalist og låtskriver heter Vetle Løvgaard, derav navnet) De sier selv at de er inspirert av band som Tool, A Perfect Circle, Nine Inch Nails og Alice In Chains, noe jeg kan se meg enig i. Spesielt NIN og Alice In Chains, det groover noe sinnsykt når gutta i Paranoid James sparker i gang. De er aktuelle med debutalbumet Fatal Fix og spiller også på By:Larm nach @Skuret, event linkes til rett under her.
Sinte menn, rotter på skip og låter som er ferdig på under ett minutt? Fuck yeah.
Like Rats From A Sinking Ship er et band jeg har hatt lyst til å skrive om lenge, de kommer fra Trondheim og spiller hardcore med elementer fra en rekke andre sjangre. Det er kjapt, det er opphakka type Dillinger Escape Plan men også groovy og catchy som nyere punk. Bandet er en trio, en på trommer, en på gitar og en på vokal og diverse keyboards. Idag er de ute med en frenetisk musikkvideo, for å si det mildt. Låten er ferdig på 0:45, videoen provoserer øynene dine og forvirrer deg, men det er herlig.
Låten har den frekke tittelen Honk If You're A Nihilist, se videoen og ta inn all galskapen. Hør, se og nyt!
Er det shoegaze? Er det ambient? Er det post-rock? Er det trance? Det er Tremoro Tarantura, og det er herlig.
Vakkert polaroid tatt av Christina Undrum Andersen, flere bilder tatt av henne her: linklinklink
Tremoro Tarantura er et band du kanskje ikke har hørt om, eller, å kalle det et band er å kanskje dra det litt langt. Egentlig kan Tremoro Tarantura kalles et enmannsprosjekt, det meste blir gjort av et menneske. Utenom dette er det veldig lite jeg vet om prosjektet, informasjon om dem finnes knapt. Noe som egentlig ikke gjør noe, med denne type musikk er det sjeldent man ser artistene fremme i rampelyset, mystikk er viktig. Musikken til Tremoro Tarantura kan oppsummeres med disse ordene: svevende, mystisk, mørk stemning, kulde og varme samtidig og gode øyeblikk drysset litt her og der i de lange komposisjonene de skaper.
Låten du kan høre og laste ned helt gratis i spilleren under varer i over 9min men til tross for lengden blir den aldri kjedelig, men heller aldri masete. Dette er stemningsmusikk, etter du har hørt låten kan du ikke nynne melodilinjene til en kompis for å beskrive låten, rett og slett fordi det har skjedd så mye de 9minuttene at du sitter tom og tankefull når låten tar slutt. Det er en herlig følelse, som ihvertfall har fått meg til å lytte til denne låten gjentatte ganger etter hverandre.
Sangen du får høre i spilleren heter Traumarium, en komposisjon på hele 9:44. En storslått, minimalistisk og stemningsskapende sang som er helt gratis å både lytte til og laste ned rett her på bloggen. Hør og nyt!
Hva sier du til litt ondskapsfull Justice-ish galskap? Var det jeg tenkte, bla ned og les mer du.
Antichrist er en nylig oppstartet norsk duo, de lager og spiller en type electronica som er stappet full av fransk elektronica type Justice og Daft Punk, bare mye mye skitnere. Duoen er bygd opp av en på trommer og en som kjører seg opp som dj. Det låter lekent, aggressivt som pokker og ja, ondskapsfylt. Til nå har de skvist ut en egenkomponert låt, den du får høre nederst i innlegget, pluss en voksende rekke remixer. Ved å trykke på bildet under kan du stikke innom Bandcampsiden deres og laste ned en femlåts mix-tape med remixer og mashups, helt gratis! Antichrist er her for deg, er du klar?
Synth, pop, mørke og glede, velkommen til fremtiden, og Leif såklart.
Si hei til Leif & The Future, det herlige popensemblet som ifølge bandet selv er inspirert av "stilongs, oslo-winter, langrennski, brian eno, the space echo,
american television, indian chai and the aeropress." Musikken til Leif & The Future sitter fint på gjerdet mellom synth pop, Joy Division melankoli og sommerslig feelgoodstemning, sær blanding. Heldigvis er dette en kunst bandet mestrer til de grader. Ifjor kjørte de seg opp med hiten Let You Go, idag slapp de den nye singelen sin "You Like It Better". Hør låten her på bloggen nå, alt du trenger å gjøre er å trykke play på spilleren under!
Låten heter You Like It Better, en herlig låt som utvilsomt vil få det til å rykke i dansefoten til de aller fleste der ute, forhåpentligvis også deg. Hør og nyt!
Dumbo Gets Mad er et band jeg har gledet meg til å lytte mye til helt siden låten Plumy Tale dukket opp sent ifjor, deilig psychedelic rock med masse krydderier. Synther, gitar-effekter og et lydbilde som panorerer mellom shoegaze og tradisjonell psych-rock hele tiden. Nå er albumet Elephants At The Door her, Dumbo Gets Mad sitt debutalbum. Jeg har hørt på det nærmest non-stop de to siste dagene, et av mine favorittalbum sålangt i 2011, rett og slett. Albumet er tilgjengelig som gratis nedlastning, eneste du må gjøre er å enten dele dem på facebook eller twitre om dem.
Earthride er et doom metal band fra godeste Maryland, hjemmet til en hel rekke fantastisk seige metal band. De spiller doom med herlige innslag av stoner, det er seigt men ikke for mørkt, groovy rett og slett. De gir ut musikken sin på Southern Lord Records, et label med så og si ingen dårlige skiver, de er på et vis USA sitt svar på Fysisk Format, jepp. Sjekk ut Earthride om du vil høre seig, rocka og herlig bassfylt doom, for faen.
Hør låten Fighting The Devils Inside You rett under her, seigt og svett, hør og nyt!
Hva er det jeg hører, sint og bråkete punk med jentevokal? Fra Norge? Som ingen har hørt om? Heck yes.
Fantastisk album-art.
Dark Times, et skittent punkband fra hovedstaden. Det bråker, det sparker fra seg og det er herlig å høre at det finnes flere kule kvinnelige punkvokalister i Norge enn bare Silje Tombre. Musikken er enkel, riff på riff på riff, feedback og halvshabby innspilling, rett og slett. Til nå har de gitt ut en kassett, ja du leste rett. Dark Times gir ut en teip på DIY-labelet Ormeyngel, et selskap drevet av medlemmer fra Okkultokrati (som du kan lese anmeldelse av her: link) Sjekk ut Dark Times i spilleren under, 5låts teip er ute til gratis nedlastning på Bandcampsiden deres også, linkes til rett under her!
Stemningsfull elektronisk rock fra Costa Rica, den hadde du ikke forventa!
Anemonah er et band fra Costa Rica (jepp, Costa Rica) som spiller en sammensmeltning av elektronisk musikk, alternativ rock og stadionrock. Det er stort, det er spennende og søren meg catchy også! På Anemonah sin Bandcamp ligger det to EPer som du kan laste ned gratis og lovlig, sjekk dem ut i linken under!
Kall det gjerne en supergruppe, Jeroan Drive inneholder tross alt folk fra to av Norges feteste rock og punk band de siste årene.
Jeroan Drive, et av pionerbandene innen norsk hardcore de siste ti årene, de har faktisk ti årsjubileum i år! Medlemmene i bandet er ikke nye fjes, det er erfarne musikere vi snakker om. Folk fra både Social Suicide og Blood Command finnes også i Jeroan Drive. I 2011 skal de gi ut et splitter nytt album på Brillance Records, som de nylig ble signet til. Første singelen slippes idag, den heter Honour The Code. Låten er fartsfylt, energisk og heftig. Det har farten og rocken til Blood Command, samtidig som det intense som Social Suicide har. Rett og slett en herlig låt!
Groovy basslinjer og frenetisk stemning fra herlige Bergen, hvor ellers liksom?
(Foto: NHHS av Audun Bakke Andersen)
Bloody Beach er et fartsfylt rockeband fra godeste Bergen som sklir mellom brit-rock, reggae og heftig riff vs tromme-lek. Musikken er dansbar, frisk og herlig tvert igjennom. De er også et av bandene som er plukket ut til å spille på by:Larm i Februar, før den tid skal de ut på en norgesturne som du får oversikt over rett under denne teksten. Ekstra gøy er det at du kan laste ned en 100% gratis EP fra bandet, den inneholder fem knallsterke låter, link finner du lekende lett under dette avsnittet!
Intense jævler fra England som glir inn mellom Future of the Left, Gallows og Goonfight i en herlig sammensurium av rock.
Pulled Apart By Horses er en kvartett fra Leeds, England som spiller intens riff-rock med punka vokal og spilleglede ut av denne verden. Musikken er rå, dansbar og sinnsykt kul beint over. Det er lekent, det er hardt og det er friskt. Bandet startet opp i 2007 og slapp den selvtitulerte debuten 21 juni, 2010. Dette er Gallows uten støy, Future of the Left med mer fokus på dansbarhet, eller rett og slett bare Pulled Apart By Horses.
Hør låten Yeah Buddy i den herlig skrudde videoen under, fantastisk kul sang. Hør, se og nyt videoen!
Adebisi Shank er et band fra Irland som spiller høylytt math rock/experimental rock, uten å synke inn i et ondt lydbilde. Musikken er enormt up-beat, fine melodier blandet med råsterk riffing og tromming. Til nå har bandet gitt ut de enormt herlige titulerte albumene "This is the album of a band called Adebisi Shank" og "This is the Second Album of a band called Adebisi Shank" og såklart, EPen "This is the EP of a band called Adebisi Shank". Definitivt verdt enn lytt fra alle og enhver, spesielt for fans av f eks. Battles og Oxes.
Låten jeg deler med deg er hentet fra andrealbumet, den heter Genki Shank. Hør og nyt!
7L & Esoteric er nok et eksempel på at hip-hop er fetest i den relative undergrunnen.
7L & Esoteric er en hip-hop duo som har holdt det gående helt siden 1992, i undergrunnen i Boston, Massachusetts. De ga ut debutalbumet The Soul Purpose i 2001 og har til nå gitt ut hele seks album, det nyeste 1212 i 2010. Esoteric er mannen med mikrofonen, 7L er mannen bak musikken, fin arbeidsfordeling som fungererer sinnsykt bra. Det flyter, det groover, det er hardt (innimellom) samtidig som de drar inn mye melodier også. Definitivt verdt å sjekke ut for alle som setter pris på hip-hop/rap!
Hør låten Retrospects i videoen under, låten er hentet fra det nyeste album deres 1212, veldig kul video også. Hør, se og nyt!
Koseligere enn mylittlepony går det ikke ann å bli.
Mylittlepony er et sukkersøtt indie-pop/twee-pop band som holder til i hovedstaden Oslo. I 2011 står både andrealbum, By:Larm, SXSW og en turne i Europa for døren, men får alt det skal de gi deg et lite mirakel, helt gratis. Idag er nemlig dagen de slipper låten A Miracle, en herlig liten låt som utvilsomt kommer til å fenge dine ører. Ikke bare får du høre den, du får den! Mylittlepony og selskapet Spoon Train gir deg låten helt gratis, bare trykk på download-knappen i Soundcloud-spilleren under så er den i boks! Hør studio-innspillingen av A Miracle i Soundcloud-spilleren under eller bla enda litt lenger ned for å høre og se en live-versjon med barnekor og det hele med. Hør og nyt!
Første rapper i 2011 er av den aggressive in your face typen, groovy er han også.
Slaine, en lubben kar med mye på hjertet. Agressive vers, fengende refreng og dansbare beats er nøkkelord her. Han har gitt ut flere mix-tapes i årene som har vært, men debutalbumet kommer ikke før i februar 2011. Han er et av medlemmene i "supergruppa" La Coka Nostra, hvor han rapper med blant andre Ill Bill. Som sagt, debutalbumet hans A World With No Skies er ute i februar, anmeldelse kommer til å dukke opp når den tid kommer!
Hør singelen 99 Bottles i videoen under, en låt som drar i dansefoten og groover noe sinnsvakt. Hør, se og nyt!
Liker du skeiv hipster-rock? Da liker du The Mae Shi.
The Mae Shi er et band fra Los Angeles, USA som spiller indie-rock/eksperimentell punk blandet med litt electronica og litt allsang, faktisk. Musikken er fylt til randen med sommer, festival og varme. Dette er et band som kan varme opp for både Arcade Fire og Arctic Monkeys og passe perfekt inn begge steder. Det er obskurt og lite, samtidig som det er ambisiøst og stort. Episk hipster-rock? Kanskje det. Bandet har gitt ut tre album til nå, med en gradvis utvikling av lydbildet sitt, det låter større og større for hvert album. Definitivt verdt å sjekke ut!
Låten jeg deler med deg heter Run To Your Grave, fra 2008 albumet HLLYH. En låt som sniker seg inn i hodet ditt og blir der, herlig sommerlåt helt på starten av 2011. Hør, se og nyt!
Med fare for å høres ut som Pitchfork.com, TVEGC høres ut som The Horrors og The Dead Weather smeltet sammen, på syre, ja. The Victorian English Gentlemens Club er en trio som spiller eksperimentell art-rock/indie-rock. De har sitt opphav fra Cardiff, Wales og har spilt sammen siden 2004. De har gitt ut to album, et i 2006 og et i 2009. Musikken startet som en minimalistisk post punk greie som har utviklet seg til å bli mørkere, hardere og råere. Og ja, hvis du er grammarnazi: "The name of the band is correctly spelt without an apostrophe. On their website, the band acknowledges they are "aware that there should be" an apostrophe. The name originated from style of the artwork of singer Adam." Så er det unnagjort.
Låten jeg deler med deg heter Parrot, en skeiv, mørk og herlig låt fra andreplata Love on an Oil Rig. Hør, se og nyt den litt skrudde videoen under!
I et herlig presseskriv skrives det; "Imagine if Black Flag had bought drum machines and sequencers, discovered ecstasy, then piled in their van and moved to the East Coast and you just might begin to get it." Noe jeg syns høres fornuftig nok ut. Sensual Harrasment høres ut som den teknofrelste kompisen til Death From Above 1979, den rocka kompisen til Justice og den i kompisgjengen til Henry Rollins som elsker diskokule og synth-pop. Musikken er rå, stappfull av lyder og effekter og beint over herlig. Hør dem, og takk meg senere.
Last ned en gratis EP av dem inni bildet under, bare trykk på det. (bildet er forsåvidt også album-arten..)
Hør låten NYC Beast i YouTube boksen under, en herlig låt fra albumet Alpha Draconis, som du kan laste ned gratis ved å trykke på den snille damen rett ovenfor her. Hør og nyt!
Idag er det pianobasert popmusikk med mye eksperimentelt dryss over seg som du må høre, det er norsk til og med.
Einar Stray er nok et ukjent navn for en god del der ute, til dere sier jeg synd for dere, han er flink. Unge Einar Stray på 20 år er en eksperimentell singer/songwriter som drar inspirasjon fra både Godspeed You! Black Emperor, Radiohead og Sufjan Stevens, noe som jeg kan utvilsomt høre. Musikken er vakker, sårbar men kraftfull. Første låt du får høre fra hans kommende debutalbum ble offentliggjort idag, rykende fersk med andre ord! Den heter Chiaroscuro, et herlig pianodrevet popmesterverk som klokker inn på 8:31. Bendik deltar også på vokal, perfekt kombinasjon. Einar Stray har lagd en av de vakreste låtene jeg har hørt på lenge, nå må bare det debutalbumet dukke opp!
Hør og last ned Chiaroscuro i Soundcloud-spilleren under!
NB!(Hvis låten ikke er tilgjengelig for nedlastning når du leser
dette så stikk innom igjen litt senere, nedlastningsgrensa på låten ble
nådd! Spoon Train driver med å fikse det as I type, tålmodighet er
nøkkelen til glede)
Mastodon, Melvins, Baroness og Kylesa, si hei til Mose Giganticus.
Mose Giganticus er et et selverklært synth-punk/heavy metal band, eller synth sludge om du vil det. Bandet er ledet av vokalist, keyboardist og låtskriver Matt Garfield, som bruker synthesizer som hovedinstrument i en sjanger hvor det meste blir skrevet og frontet med en gitar. Musikken er rå, melodisk og hard som pokker. Det er progressivt, det er in your face og det er originalt. På noen låter minner de meg om Mastodon, andre låter er det synth-pop og rock som sniker seg inn også. Mose Giganticus er et band du bør sjekke ut, fort som fy!
Hør låten The Left Path i videoen under, en låt som fokuserer mer på gitar enn synth. Hør, se og nyt!
Black Breath er et av de kuleste og feteste metalbandet i 2010, punktum finale.
Er du på jakt etter fersk, ballesparkende metalmusikk? Greit, da er Black Breath akkurat det du trenger. Bandet, som har holdt det gående siden 2006 spiller en mikstur av trash metal, black/death metal og hardcore punk, ikke ulikt Okkultokrati, norges herligste sortpunk-band, men Black Breath har et mye mindre støyfylt lydbildet enn det godgutta i Okkultokrati har. Black Breath har til nå gitt ut to studioalbum, Razor to Oblivion i 2008 og Heavy Breathing i 2010, et album alle metalelskere der ute bør få med seg. Musikken er rå, fengende og ekstremt mosh-pit fremkallende. Bandet er signet til Southern Lord, et av de aller feteste selskapene i USA. Hvis Black Breath var nordmenn hadde Fysisk Format gitt ut platene deres, hadde sklidd rett inn i den voksende haugen av band som gis ut på FF! Sjekk dem ut i videoen under.
Låten heter I Am Beyond, fra det nyeste albumet deres Heavy Breathing. Hør, se og nyt en liveversjon i videoen rett under her!
Herlig blanding av math-rock/indie-rock/post-hardcore, jepp det er det.
Tubelord, et band fra Wallingsford, England som spiller fengende, punka rock med panikkfylt vokal og mye spilleglede. Bandet har holdt det gående siden 2006, debutalbumet Our First American Friends dukket opp i 2009, og oppfølgeren For The Grandparents ga de selv ut i 2010. Musikken er sinnsykt dansbar, headbang-materiale og rett og slett sykt digg. Til tider hører du At The Drive-In inspirasjon, til tider litt Fall of Troy, men for det meste er det Tubelord du hører. Definitivt et band med mye god musikk i seg, som uten tvil får komme ut i låtene deres. Sjekk dem ut i videoen under!
Låten jeg deler med deg heter Feed Me A Box Of Words, debut singel deres fra 2008. Hør, se og nyt sangen i videoen under!
Howling Bells, et indie rock band fra Sydney, Australia som spiller catchy, enkel men ikke kjedelig rock. Bandet høres ut som en blanding av 1970tallets blues-baserte rock og mer moderne pop/rock også, noe som gjør musikken deres herlig laidback, uten å bli kjedelig. De har holdt det gående siden 2004 med to album i bagasjen til nå, det forrige i Mars 2009. Et band du definitivt bør få med deg, jepp jepp!
Låten jeg deler med deg heter Cities Burning Down, hentet fra andrealbumet deres Radio Wars. Hør og nyt!
Esben and the Witch gir oss en dose herlig post-post-punk, vent litt.. finnes det post-post-punk og nå?
Greit, jeg får vel slenge meg på bølgen av andre som har omtalt Esben and the Witch. Ja, stemmen til vokalist Rachel Davies minner om Florence Welch fra Florence + The Machine. Sånn, da var det ute av verden. Esben and the Witch, en trio fra Brighton, England, de lager musikk som høres ut som indie rock, goth rock og post-punk smeltet sammen i et lydunivers som grenser mot både The XX, Siouxsie And The Banshees og Deerhunter. De har ikke gitt ut debutalbumet sitt enda, det skal dukke opp i Januar/februar i følge selskapet deres, Matador Records. Definitivt et band du bør ha øyene oppe for i 2011!
Hør førstesingelen Marching Song i denne nydelige musikkvideoen! Hør, se og nyt!
Groovy og frekk musikk fra en jazzrock kvartett fra Bristol England, herlig.
Get The Blessing er som nevnt i ingressen jazzrock fra Bristol, England. De har vært aktive siden 2000 og har gitt ut to album til nå. Bandet ble startet av rytmeseksjonen til Portishead, nemlig bassisten Jim Barr og trommisen Clive Dearner. De har slått seg sammen med Jake McMurchie på saxofon og Pete Judge på trompet, sammen er de Get The Blessing. Hvis band som Acoustic Ladyland, Led Bib og Polar Bear er din kopp med te, sjekk ut Get The Blessing!
Hør låten Einstein Action Figure i den sinnsyke musikkvideoen under! Hør og nyt!
Punk som sparker deg i trynet, tvinger deg ned i søla og tråkker på deg, men pokker heller, du digger det.
Combat Crisis er et street punk band fra Philadelphia, USA. De spiller en form av punk som kun kan bli beskrevet som bånn gass hæla i taket punk. Det er hardt, det er agressivt og det er herlig. Med helter som Minor Threat, Black Flag og mye øst-kyst hardcore punk fra 1980tallet kan dette umulig gå galt. Etter ti sekund med en Combat Crisis konsert er hele publikum i gang med en heftig mosh-pit, eller tre. De har holdt det gående siden 2006, og øker i popularitet år etter år, sjekk dem ut du også!
Hør låten Beating Post her, en sykt fet låt med en rykende fersk video! Hør og nyt!
Landmine Marathon fra Phoenix, Arizona spiller noe jeg kun kan beskrive som groovy extreme metal. Det er brutalt, kaotisk men samtidig oversiktlig og groovy som faen. De har gitt ut tre album alene, og to split-album, et med Scarecrow og et med The Funeral Pyre. Det er kjapt, det er intenst og det er herlig. I likhet med Fuck The Facts (som jeg skrev om i dette innlegget her: link) har også Landmine Marathon kvinnelig vokalist, Grace Perry. Hun leverer varene noe helt ekstremt, kort og enkelt. Landmine Marathon er et band du bør sjekke ut hvis du vil høre noe som kommer til å blåse deg av stolen, hardt.
Hør låten Shadows Fed To Tyrants i den sinnsykt fete musikkvideoen under!
Småskeiv britisk art-rock, den beste typen britisk rock egentlig.
Disconcerts er et britisk post-punk/new-wave band som hadde sin oppstart i 2007, men de høres ut som de kunne ha vært de litt mer up-beat kompisene til Joy Division. Musikken er groovy, med feite basslinjer, skarpe gitarer og en erkebritisk vokal som legger seg herlig inn i lydbildet. Bandet har dessverre ikke oppnådd noe spesielt med kommersiell suksess, men det fortjener de. Catchy, gjennomtenkt og alt i alt herlig musikk!
Låten jeg deler med deg Human Figure in Motion, en singel de slapp i 2009. Hør og nyt!
Pissed Jeans fra Allentown, Pennsylvania er et noise rock/hardcore punk som har gitt ut tre album til nå, det nyeste i 2009. Musikken er catchy, tilbakelent men samtidig agressiv. En vokalist som hadde sklidd rett inn i 1980-tallets hardcore punk og et sinnsykt tight lydbilde er to hovedpunkter når det gjelder Pissed Jeans. Musikken er enkel nok til å være catchy som faen men alikevell heftig nok til å være tilfredstillende også etter femti gjennomhøringer. Utvilsomt noe alle punkfans der ute bør få med seg!
Låten jeg deler med deg heter False Jesii Part 2, en kort men fantastisk låt. Med en absurd video som passer perfekt til låten. Hør, se og nyt!
Da var det tid for noe ondt her på bloggen, noe av det ondeste som har vært innom egentlig.
Unearthly Trance er et seigt, sludge metal band som blander inn mye fra black metal-verdenen også. Lydbildet kan minne om både Melvins og Neurosis, samtidig som det låter ondt som bare faen. Bandet har gitt ut hele fem album siden 2003, det nyeste, V i 2010. Hvis du liker sludge metal/doom metal som du kan både groove til og tilbe satan til, om det er det du liker å bedrive tiden din med. Sjekk dem ut!
Låten heter Permanent Ice, en jævel av en sang. Ondt, seigt og hardt, hør og nyt!
Jucifer er en stoner/sludge-metal duo fra Athens, Georgia, USA. Jepp, en duo. Alt du hører kommer fra en gitar og et trommesett. Det er fuzz, det er mørkt og det er sexy. De har holdt det gående siden 1993, da kjæresteparet Gazelle Amber Valentine og Edgar Livengood bestemte seg for å starte Jucifer, nå har de endt opp som ektepar også faktisk. Jucifer har gitt ut en lang rekke med album, noen som hinter mot black metal og andre mot mer tradisjonell stoner metal. Uansett, Jucifer er et band du bør få med deg! Det nyeste albumet Throned in Blood fra 2010 er et dykk inn i det mer brutale Jucifer har å by på, litt black metal-krydderier. Sjekk dem ut!
Hør låten The Mountain i videoen under, en seig og saftig låt fra 2008 albumet L'Autrichienne. Herlig stoner metal, hør og nyt!
Sharing! Out Loud er et band fra Halden/Sarpsborg som spiller poprock med trykk på rock-delen. De ga ut debut-EPen sin, Finding Hope i februar 2009 og har etter det spilt konserter over store deler av østlandet. Musikken er catchy, enkel men ikke kjedelig, poprock med andre ord. For tiden skriver de ferdig materiale til det kommende debutalbumet, samtidig som en 3-ukers norgesturné i januar 2011 er i planleggingsstadiet, mer informasjon om turneen blir publisert her på bloggen når den tid kommer! Sjekk dem ut i videoen under.
Låten jeg deler med deg heter Still Alive, fremført live i videoen under. Hør og nyt!
Trenger du ny hip-hop/art-rap å sette tennene i? Das Racist er her nå for å hjelpe deg slukke tørsten/hungeren.
For meg er hip-hop og rap veldig varierende, med tanke på kvalitet og integritet. Jeg setter heller på albumet Them av Themselves enn å fyre opp den nye skiva til Eminem, kjører heller på med Notorious B.I.G enn å høre på The Game. Derfor liker jeg Das Racist, de er så sinnsykt langt borte fra alt du kan kalle mainstream og sell-out. En rapduo som hevder at de finner inspirasjon fra både Butthole Surfers, M.I.A, Talking Heads og Ghostface, ja de gjør det. Musikken er catchy, tekstene er sære som faen og det groover noe sinnsykt. I tillegg til dette så får du store deler av musikken deres gratis, seriøst. Denne uka la de ut hele to mixtapes på nettet som du kan laste ned, lovlig og gratis. Mixtapene Sit down, man er to kraftige og friske pust i min hip-hophverdag. Det er sært, det er herlig og det er independent som f. Mixtapen inneholder også en låt som heter People Are Strange, som er The Doors-klassikeren i oppdatert hip-hop stil, herlig frekt.
Sjekk ut låten Sit down, man fra mixtapen i videoen under! Med på vokal er El-P som leverer et sinnsykt fett vers. Hør og nyt!
Bonus video! Se og hør på eget ansvar, du er herved advart. Låten er sinnsykt sinnsykt sinnsykt catchy og mest sannsynlig kommer du til å få den integrert i hodet ditt i flere dager. Just sayin'.
Hva sier du til litt groovy rock i samme gate som Clutch og up-tempo stoner rock?
Red Fang er et stoner/groove rock band fra selveste Houston, Texas. De spiller som hintet til i ingressen groovy rock som får smilebåndet til å bevege på seg samtidig som både hodet og rockefoten begynner å følge takten. Det er enkelt, kjapt og rett og slett herlig. Med en vokalprestasjon som kan minne om både Melvins og Kyuss er dette definitivt et av de desidert feteste bandene innen groove rock idag! Sjekk dem ut i den magiske videoen under!
Låten jeg deler med deg heter Prehistoric Dog, en sinnsykt groovy låt som pumper avgårde uten stopp! Herlig musikkvideo også, den oser både spilleglede og lavbudsjett til de grader. Hør, se og nyt!
Bonusvideo! Sjekk også ut låten Malverde, fremført live under SXSW 2009. Hakket vassere låt, fremdeles herlig som fy!
Brutal og herlig deathgrind fra US and A, perfekt til halloween? Godt mulig.
Pig Destroer er en brutal affære, med sjangrene grindcore, death metal og deathgrind klistret på seg. Musikken er brutal, heftig og ønsker deg velkommen til å headbange så mye du vil. De har holdt det gående siden 1997 og har gitt ut fire studioalbum, med et femte på vei. Det er raskt, det er hard og det er digg! Perfekt soundtrack til en kveld med skrekk og gru på Halloween! (Som på lik linje med jul har blitt en høytid som er blitt slukt av materialisme og kapitalisme, men denne bloggen er til musikk ikke for å skrive samfunnskritiske innlegg, så nok om den slags) Sjekk dem ut i videoen under!
Låten heter Loathsome, hentet fra albumet Phantom Limb, brutalt og godt med en intens musikkvideo. Hør, se og nyt!