Intervjuer

INTERVJU: SAMEBLOD.

Svenske Sameblod snakker om signeringen til Riot Factory og om det kommende debutalbumet.


20.april slippes Sameblods debutalbum på Riot Factory. Albumet «Braided Memos» beskrives av Frederick Rundquist (oppvokst i verdensmetropolen San Fransisco) og Mikael Mattison (oppvokst i småbyen Boden i Nord-Sverige) som en blanding av "80-tallet, sjungande pukor, maffiga synthar och små detaljer med en massa reverb". Musikk inspirert av møtet mellom naturliv og urban kultur. Før den tid kan du lese et intervju jeg har gjort med gutta, trykk på play i SoundCloud-spilleren og les i vei.

Gratulerer med signering til Riot Factory, hvordan ble det til at dere som svensk duo havnet på et Trondheim/Oslo-basert label?
Tackar så hjärtligt! Det hände rätt naturligt faktiskt. De tog kontakt med oss & frågade oss lite frågor.
Vi fick lära känna dem lite. Det kändes naturligt & rätt att samarbeta efter ett tag. Norrmän är inte lika dryga som svenskar heller, hehe.

Riot Factory har nå med dere og Scarlet Chives fra Danmark begynt å strekke utover landegrensene, hva syns dere om å være på et indielabel som holder til i nabolandet?
Det känns väldigt spännande! Riot Factory känns som ett bolag med kärlek till musik, vilket allt egentligen handlar om. Det gör att man vill åka till Trondheim och bosätta sig. Norge har ju redan så många bra akter, och deras smak i musik är helt i våran smak! Scarlet Chives är ett fantastiskt band, förövrigt!

Hvordan og hvor startet Sameblod?
Sameblod startade sent februari 2011 i Stockholm. Vi studerade musik tillsammans. Medans alla lyssnade på jazz och visor, så satt vi och lyssnade på till exempel M83. Efter ett tag byggde vi upp ett musikaliskt samförstånd och började umgås allt mer. Vi hade inte lust att spela jazz eller liknande så efter några öl så uppstod Sameblod. Det var dessutom vinter då, vi var tvungna att hitta ett sätt att uttrycka oss. Vi fick inte ut lika mycket att uttrycka oss genom jazz som igenom synthar, sjungande pukor & miljarder liter reverb.

Dere er nok lei av spørsmålet, men hvorfor valgte dere navnet Sameblod?
Först och främst så är namnet hur fedt som helst - därför valde vi namnet. Det låter så himla hårt och tufft. Extra roligt också när folk tror att det är kanske vitmakts musik eller något finskt metalband - från att endast bedöma oss från namnet.  Sen även att Mikael råkar ha lite ha samiskt ursprung är magiskt; obviously.

Er det noen andre up-and-coming band vi bør ha øynene opp for i Sverige for tiden? Dere har kanskje et annet overblikk enn det vi her i Norge har.

Våra bros Summer Heart och Milano Sun. Håll koll på dessa.

Hvilke fem låter hører dere mest på for tiden?
Daniel Rossen - Up On High
Grimes - Symphonia IX (My Wait Is U)
Phantogram - Make A Fist
iamamiwhoami - Good Worker
Father John Misty - Nancy From Now On

Debutalbumet deres Braided Memos slippes 20. April, hva kan vi forvente på det? Er lydbildet og stemningen i førstesingelen Loud gjeldende for resten av albumet også?
Nej, hela albumet kommer inte låta som 'Loud'. Tänk San Francisco och Boden möts i Stockholm - SÅ! Allt från nylon gitarrer till maffiga synthar. Ljudbilden på albumet gillar vi och talar till oss på ett sätt Justin Bieber tilltalar små skolflickor.

Før albumet har dere en låt til som skal slippes, "Ur Road" som er ute 4. april. Hva kan dere fortelle om den?
Det är vår exotiska och "glada" låt kan man säga. Den här låten var väldigt oplanerad och den fick vara på albumet för att lysa upp det mesta. Den går att dansa till också! De flesta låtarna vi pysslar fram råkar alltid gå i moll av någon anledning. Du får helt enkelt höra 2 april så kanske du fattar vad vi menar! :)

Albumet slippes jo først til oss nordmenn, hva er planen for å målbinde oss? Er en Norgesturné i planene?
Planen är att vi ska bygga upp ett förhållande på kärlek för varandra, deal? Norgeturné vore magiskt, dock inget planerat ännu.

INTERVJU: ANGELICA'S ELEGY.

Idag svarer de på spørsmål, på fredag feirer de med Scarlet Chives, Pelbo og resten av Riot Factory gjengen på John Dee.


Fotograf: Benedikte Olsen

Angelica's Elegy er et av banda som skal bidra med musikk på Riot Factory sin bursdagsfest fredag denne uka. Festen blir på John Dee og i tillegg til Angelica's Elegy blir både Scarlet Chives og Pelbo å se på scenen. Førstnevnte har et debutalbum på vei, hør mer om det og om hvordan det var å varme opp for et av landets fremste band, nemlig Motorpsycho.

Band: SCARLET CHIVES // PELBO // ANGELICA'S ELEGY
Sted: JOHN DEE
18 år, CC 100,-

Riot Factory sin bursdagsfest: Facebook-event

Hør på denne samtidig som du leser, Angelica's Elegy sin låt Hazy Days of Yesteryear:
Angelica's Elegy - Hazy Days of Yesteryear by angelicaselegy

Først av alt, hvem og hva er Angelica's Elegy?
Angelica's Elegy er eitt Trondheimsbasert band som har spilt sammen i 1 år og består av Eirik "Tøffen" Fidjeland, Karl "Klysa" Klaseie, Simen "Selen" Hallset, Jonas "Julius" Waaler. Vi spiller lo-fi, melankolske popsanger.

Hvordan havnet dere på Riot Factory labelen?
Vi var veldig ny-oppstarta og skulle spille på Trondheim Calling 2011, og kom i prat med Arne og Stian som hadde hørt musikken vår og var interessert i ett samarbeid. I utgangspunktet hadde vi tenkt å starte opp ett eget label sammen med Dråpe og The Avalanche, men etter denne samtalen nølte vi ikkje med å bli med Riot Factory og danne underlabelet Sad Songs for Happy People.

Dere har et debutalbum på vei, hva kan vi forvente på det?
Om man har hørt oss live vil man gjerne kjenne igjen en del av låtmaterialet, men vi har i tillegg lagd en del sangder i studio som ikkje enda har blitt spilt live. Mykje av musikken vår har gjerne blitt forma i studio og så tatt med på øvingslokalet. Ellers håper vi plata viser at vi er glad i variasjon og spennvidde, og at vi kanskje kan vise oss som eitt band med egenart og sette folk i en litt spesiell stemning.

Når kan folk få høre nevnte album?
Vi har satt opp en utgivelsesplan, med tid til forberedelser som post-produksjon, opptrykk, promo og slikt, og har satt oss som mål å gi ut plata i april. Vi satser på å få trykt den opp på vinyl, i tillegg til å vere tilgjengelige digitalt.

For en liten stund tilbake spilte dere en litt spesiell konsert i Trondheim, som oppvarming for Motorpsycho. Hvordan var den opplevelsen?
Å varme opp for Motorpsycho har lenge vert en slags drøm, siden det nok er vårt norske favorittband.Det å stå forann ca. 500 hardcore Motorpsycho-fans, som veldig sjeldent opplever at Motorpsycho har oppvarmingsband, skaper jo en viss spenning. Vi var ganske misunnelige på vennene våre i Your Headlights Are On da de varma opp for Motorpsycho i fjor, så det var jo veldig deilig å få beskjeden om at det faktisk skulle skje. Konserten gikk veldig bra, og vi avslutta med en slags tribute til Motorpsycho ved å spille en band-versjon av åpningssporet "Feel" fra Timothy's Monster, uten å bli jaga ut av salen, heller tvert i mot. Det var ganske moro.

Dere har ikke bare vært oppvarmingsband i 2011, dere har også vært rundt omkring i landet med et par label-venner, hvordan gikk det?
Vi drog på labelturné med banda på Sad Songs for Happy People og spilte i Bergen, Kristiansand, Oslo og Trondheim i løpet av en uke. To biler fulle av folk og utstyr, gode konsertopplevelser, og tross litt vaklende økonomi var det en suksess! Det var jo også selvsagt kjempemoro, bare se selv:

INTERVJU: UNGDOMSKULEN.

Ungdomskulen har nylig skvist ut ny musikk til folket i form av EPen Gimmen Ten og singelen Facemask. De skal på Norgesturné og har planer om nytt album, før den tid har de tatt seg tid til å svare på noen spørsmål.


Først og fremst, hvem og hva er Ungdomskulen?

Vi er tre menn som er så heldige å finne våres mål med livet. Vi spiller rock og føler har noe å bidra med i det stor og det hele og det mellommennesklige.

Dere ga nylig ut EPen Gimme Ten, et lite eksperiment av en EP kan man si, kan dere fortelle litt om hvor idéen kom fra og hvorfor dere valgte å gjøre nettopp det?

GIMME TEN var et overskuddsprosjekt for oss, vi ville jobbe i det små, gjøre ting fort, så resultater fort, være impulsive. Når du er i studio tar alt tid og det er veldi lite kreativt til tider, men når vi spillte inn disse sangene gikk alt i et rasende tempo, vi kunne spille inn 3-4 sanger i løpet av en kveld. Litt av grunnen til at vi gjorde det slik var for å skrive låter på en annen måte, hvis du har et minutt på deg må du tenke annerledes og det var det vi ville få til, et annerledes resultat.

Nå som dere har gitt ut nevnte EP og den nye singelen Facemask er dere på mange måter tilbake i ilden. Etter Bisexual kom ut har det vært litt rolig og stille rundt dere, syns nå i hvert fall jeg. Hvordan er det å "være tilbake igjen"?

Eh, tilbake å tilbake fru blom. Vi gjør våre ting og så er det noen som følger med, det er ikke sånn at vi blir ringt ned av journalister. Vi er som slow cooking bevegelsen vi står å små puttrer hele tiden.Men det er klart det går litt opp og ned, men vi føler på en måte at det å dekorere øvingslokalet er like viktig for bandets utvikling som å spille konsert. Vi pleier Ungdomskulen på alle nivåer.

Jeg har fått spørsmål direkte fra flere lesere om hvor dere skal spille konserter, både Alta, Hammerfest og Kristiansand har blitt nevnt. Hvor får folk oppleve dere live fremover?

På vår hjemmeside står turnedatoene: http://www.ungdomskulen.com/ , men jeg kan nevne Oslo, Tromsø, Tønsberg, Arendal og Kongsberg som noen. Kjekt med lesere som spør!

Hva er planen for fremtiden? Får vi et nytt album i nær framtid?
Ja vi jobber med et nytt album, det kommer nok neste år, vi skal prøve å få det ut tidlig neste år. Det blir et bra album føler vi, et skikkelig Ungdomskulen album, etter det tror jeg vi kommer til å forandre litt retning, men vi får se.

Helt til slutt, har dere noe dere vil si til leserne?
Ja, vær snille med hverandre men ikke dumsnille, vær kritiske og se til høyre og venstre før dere går over gaten!

Ungdomskulen - Number One:

Ungdomskulen - Number One from Kai Arne Soot on Vimeo.

INTERVJU: OF GRACE AND HATRED.

Ungfoler fra Bergen og omegn er nærmest blitt synonymt med norsk punk/hardcore de siste årene, et av disse banda kaller seg heller for samuraicore fordi de er lei av sjangerfjolleriet fra Østlandet, si hei til Of Grace And Hatred.


Først av alt, hvem er dere og hvordan vil dere beskrive musikken deres?

Vi er en trio fra Bergen i en alder fra 18 til 21 år. Mathias 18 (trommer) går siste året på videregående og er eks håndballspiller (den sterke i bandet). Bjarte 19 (gitar) har overlevd videregående til tross for turnering med Social Suicide, Blood Command og Jeroan Drive. Nå jobber han hos IKEA på deltid, henger med Anne (colombianske prinsessen) og rocker resten. Alle i OGAH var singel da vi startet, nå har Bjarte og Mathias dame, Anders (21) har kid (8mnd). Han giftet/knabbet den kule venninnen til Bjarte og Mathias. Har fagbrev som Automatiker og jobber som Reperatør fulltid.

Hver øving forteller vi "ups and downs" i livet. Det resulterer ofte til mer jentesnakk/sygruppe enn øving, som igjen resulterer til at låter kommer som perler på en trå. Det var ikke ironi. Fakta. Vi har tullet mye med å kalle det samuraicore, fordi visse østlendingere er så opptatt av hva man kaller det. Så vi kaller det punk/samuraicore. Målet er å få hjertet til å slå litt raskere.

Hvor lenge har dere spilt sammen?

Vi har spilt sammen 2 innholdsrike samt givende år.

Like før Øyafestivalen ble låten Classic Hymn gjort tilgjengelig for alle med internett-tilgang, en låt som var både hard, catchy og kaotisk. Blir det samme kaotiske stemning på resten av EPen?

Først og fremst, takk. Det var det vi håpet på. Vi lover ungdomsstemning med en HarryHard intro låt.

Jeg fikk sjansen til å se dere live under klubbdagen på årets Øyafestival, hvordan var det å spille der?

For min del (Anders) var det ikke den beste gigen vi har gjort. Alt gikk imot oss. Brannalarmen gikk fordi det ble så varmt og skarpen til Mathias var det hull i de 3 siste låtene. MEN, det var gøy, og vi digger subscene. Hvis du kommer på Ogah konsert igjen lover vi en tightere gig.

Dere signerte til Brilliance for noen måneder siden, samme selskap som Dyst og Social Suicide er på. Dere er på mange måter blitt flaggskipene for Bergens unge hardcore/metal-scene, hvordan er det å være en del av den trioen?

Og Jeroan drive ikke minst! Firemanns-trioer fra Bergen er oss i ett nøtteskall. Vi er 3 stk som spiller 4 stk live. Brillejens er et fett label å være på. Ruben passet meg (Anders) da jeg var liten. Så for min del føles helt rett å ha han som passer oss.

Hva er planen etter at EPen er ute hos folket?

Vi er satt opp på Norgesturne med Jeroan Drive. Så vi kommer til å spille masse. Lage mye nytt og spille til vi spyr.

Hør låta Classic Hymn:

Of Grace And Hatred - Classic Hymn by Brilliance Records

INTERVJU: DRÅPE.

Jeg traff Oslo-bandet Dråpe i en park rett etter de hadde spilt det de selv kaller den viktigste konserten sålangt, i GSF Skatepark under Øyafestivalen 2011.

Dråpe er et band som har klatret sakte men sikkert opp i indie-miljøet i Oslo og ellers i landet. De er signert til Sad Songs For Happy People, et underlabel hos Riot Factory og gir ut debut-EPen sin i September. Tidligere i år har de spilt på både By:larm, Hovefestivalen og Slottsfjell, nå er det Øya som står for tur. Like etter de spilte en strålende konsert på Camp Indie under Dyvekes Bru slo jeg av en liten prat med gjengen i en nærliggende park.

Først, hvordan startet Dråpe?

Det startet vel egentlig i en barnehage, jeg (Ketil) og Eirik traff hverandre der under siviltjeneste for rundt to år siden, i starten av sommeren. Vi begynte etterhvert å spille sammen med en venn av oss som nå spiller i Angelica`s Elegy, et av de andre banda på Riot Factory. Noen av oss ble kjent via folkehøyskole. For omtrent et år siden bestemte vi oss for å skifte navn til Dråpe og gikk inn for å spille inn en EP før jul i fjor. Hanne ble med og hjalp oss med vokal på EPen og det funka så bra at hun ble med på fulltid, nå er det Hanne og jeg som gjør vokal i bandet.

Dere har spilt sammen i omtrent et år, hvordan har det vært?

Det har vært veldig gøy, mye bra som har skjedd på kort tid. Vi ble Ukas Urørt, noe som fungerte som et lite spark i rett retning for oss, gjorde oss gira på å gjøre mer. Egentlig har det vært mange små drømmer som går i oppfyllelse. Vi fikk spillejobber på festivaler som Hove og Slottsfjell på grunn av Ukas Urørt og at ting begynte å boble litt rundt oss.

Vi kjørte på og skrev masse låter, og endte opp med å spille inn EPen ganske tidlig. Vi gjorde all innspilling til EPen over to helger. Ting har skjedd fort, men samtidig har det gått steg for steg, gradvis forandring, ingenting kom av seg selv.

Dere slipper EPen deres nå i September, hvordan blir den satt opp i mot de låtene som ligger på NRK Urørt? Og ikke minst, satt opp mot live-uttrykket?

Fire av låtene på EPen finnes allerede på Urørt, men de versjonene som kommer på EPen er en del hakk bedre. Vi har fått lyden på låtene ganske likt live-uttrykket vårt, noe vi er fornøyd med.

Hva er planen etter EPen er ute hos folket?

Det alle andre gjør egentlig. Mye konserter, vi vil prøve å komme oss rundt i store deler av Norge. Når vi er ferdig med det vil vi ta en pause fra konserter og fokusere på låtskriving til debutalbumet vårt, vi vil prøve å det klart en gang neste år. Vi skal også slippe en video av en låt som ikke kom med på EPen, følg med!

Har låtene deres noen tema som går igjen, rent tekstmessig?

Vel, vi gjør som mange andre når det kommer til låtskriving, tar melodi først. Tekst er et ekstra element i musikken og kommer alltid etter låten er skrevet, musikken til låten. Jeg (Ketil) syns det er vanskelig å starte med tekst, må ha en melodi eller grunnlag å skrive til. Tekstene skal passe med melodiene.

Hvordan var det å spille på en såpass prestisjefylt festival som Øya?

Helt sykt, den beste konserten vi har gjort sålangt føler vi. Veien mot Øyafestivalen startet når vi ble invitert til å spille på Camp Indie, 16.Mai, vi ble gira på det og fikk etterhvert invitasjon til å spille under selve festivalen også.
Konserten på Øyafestivalen er den viktigste konserten vi noensinne har gjort, som sagt, en prestisjefylt festival.

Vi spilte på Hove og Slottsfjell tidligere i sommer. Av de var nok Slottsfjell høydepunktet, men Øya har alltid vært et stort ønske for oss alle, stor takk til Riot Factory som ordna at vi fikk spille, både på Gloria Flames under Klubbdagen og idag på Camp Indie.

Det er ikke til å komme bort i fra at My Bloody Valentine er første bandet alle namedropper når de skal forklare Dråpe for noen som ikke har hørt dere. Det er noe jeg må innrømme at jeg har gjort selv. Liker dere å bli sammenlignet med dem, eller vil dere helst at folk skal sette dere opp mot andre band?

Når folk sier vi er veldig like andre band er det ikke så gøy, fortrekker å kalle dem for en av flere inspirasjonskilder. My Bloody Valentine finnes allerede og vi vil gjøre vår egen greie. Men, såklart, MBV er en av inspirasjonskildene våre.

Vi tar egentlig mer fra det norske miljøet, band som Maribel og Youth Pictures of Florence Henderson, og såklart utenlandske band som Tame Impala og Deerhunter. En del støy-rock også. Vokalmessig er det mye Beach House som ligger og lurer, et referansepunkt vi liker å høre de gangene folk nevner det.

Sist men ikke minst, alle fem skal namedroppe et norsk band hver som dere syns fortjener mer oppmerksomhet, klarer dere det?

Ketil:
The Uptights, enormt kule greier.
Lars:
Angelica's Elegy, de er venner av oss, veldig flinke folk som fortjener et push og to.
Hanne:
The Avalanche, et av banda på underlabelet vi holder på med hos Riot Factory.
Eirik:
Wits End, nytt prosjekt fra ene fyren i Youth Pictures of Florence Henderson.
Peter:
Vanskelig å velge, men anbefaler Stina Stjern og Bendik.

Avslutter med videoen til låten We Want The World, en av låtene som dukker opp på Dråpe sin EP i September, kos deg med den!

INTERVJU: FJORDEN BABY!

Loddefjords mest spæise karer er klare med album nr2, Se Deg Rundt I Rommet er i butikkene 4.Mars. Før den tid blir de intervjuet like under bildet!

Hei! Hvordan er det å være Fjorden Baby! for tiden?

Det føles digg det. Som alltid. Vi har jobbet hardt med denne skiven som vi er stolt av. Vi har veldig gode samarbeidspartnere og produsenter som er med å sørge for at vi holder oss fokuserte og glad. Vi har også fått et nytt crewmedlem som vet alt om Bruce Lee, han heter Roger og er verdens skjønneste fyr. Hunden Tjommi til Anand, vår produsent og lasermann har en Fjorden Baby! button festet i skinnet.

Dere fikk mye god presse etter By:Larm, hvor dere spilte for et stappfullt Nokia-telt. Det må da ha vært en fin start på 2011?

Jeg tror vi har vært ganske heldige hver gang vi har spilt på By:larm. Det er tredje år på rad som vi har spilt på By:larm og hver gang har vi gjort det bra og det har kommet masse folk. Vi tar ingenting for gitt og forventer heller aldri mye sånn generelt. Vi kjører på, og det hardt når det virkelig gjelder. Gode ting kommer av det. Ja, presse og tilbakemeldingene før og etter denne konserten gjorde et stort inntrykk på oss. Dagsavisen gjorde en sak på oss på spilledagen vår og disse lå strødd utenfor dørene på alle hotellrommene. Ja, en fin start.

Musikkpressen har brukt Yellow Magic Orchestra som referanse når de har snakket om Fjorden Baby! sin "nye sound", hovedsaklig låten Rendezvous. Er det en referanse dere liker og er enig i?

Det er veldig skjønt at det har blitt snappet opp av pressen at vi liker YMO. En av våre tidlige samarbeidspartnere, Asle Bakke Brodin blir sikkert glad for å høre dette. Han digger dem mye. Hvis du hører de gamle demoene til Rendezvous kan du finne tydeligere likheter, ja. De første demoene av låten var skikkelig space-yoghurtaktig, (hence, eg va så langt vekke) med et YMO lignende synthriff som vi valgte å erstatte med det partiet som nå høres ut som Eastenders. Og trommene til Jan på versene tror jeg er stjålet direkte fra en av YMOs live-opptak av Rydeen. Men det er en hemmelighet. For meg som er asiat og synthesizeroperatør og stoor fan av Sakamoto & Gjengen prøver jeg å gjør min jobb for å fremme YMO uttrykket i Fjorden Baby!. Det er vel i utgangspunktet meg og han Jan Eivind som blir sykt våt i trusekanten av disse gulingene. Og det er oss som i all hemmelighet diskuterer på alvor å få oss sånne hodeklokker med vocodermikrofon som de hadde på 70-tallet.

Andrealbumet deres, Se Deg Rundt I Rommet er ute i butikkene fredag 4.Mars, hva har verden i vente fra albumet?

Ooh. Vi er ganske sveiseblinde nå. Tror det blir veldig bra. Jeg tror det var Kjetil vår bassist som en gang sa til meg;
Når skiven vår kommer ut vil det føles litt som de gangene man løper febrilsk på do og tror at man må skamdrite men ender bare med å slippe en fjert. Skjønner du? En stor lettelse. Men igjen, er jo det i og for seg ganske skuffende, og kjipere hvis det lukter så neste mann som kommer inn og tror du har dretet big time." Kjetil er en uhyre morsom og rar unorsk fyr som lefler med slike tabuer. Tror han mener at det blir en spesiell og udefinerbar digg følelse for folkene. Den er dritbra, folkens og laget til dere våre fans. Love y'all.


Cover-arten til Se Deg Rundt I Rommet er etter min mening nydelig, kan dere si noe om den? Hvorfor ble det nettopp det bildet som endte opp på coveret?

Dolk hadde en visjon og inviterte Sturle til hans studio for en fotosession. Sturle så bare helt skrudd og spæis ut på det bildet så jeg tror vi bare gikk for det rett og slett.

Marius Løkken stiller dere et spørsmål via bloggens facebookside, han lurer på hvor bandnavnet kommer fra, er det deres måte å si "Representing Loddefjord!" på eller ligger det noe dypere bak navnet?

Fjorden Baby! er først og fremst en sjargong, og ikke et bandnavn. Uttrykket kom først fra slampoeten Toggi en av Sturles gode barndomsvenn fra terasseblokkene i fjorden. Jeg husker den dagen vi begynte å kalle oss for det. Det ga mening tror jeg. Ja, representing antar jeg. Ikke ulikt den "filmsekvensen" i musikkvideoen til Forgot About Dre, der Eminem roper, Detroit baby! Detroit! (link) Det holder lenge nok for oss. Alternativ 2 var 100 000 Volt.

De siste årene har det vært en rekke band fra Nord-Norge som har blitt hyllet av både musikkpresse og konsertgåere, band som Kråkesølv, Cold Mailman og Dunderhonning.flere musikkjournalister har stemplet Nord-Norge som det nye Bergen, hva syns dere? Er 2011 året hvor Bergen tar tilbake sin plass som musikkeksportør numero uno?

Nord-Norge kommer til å leve for alltid. De har sin egen greie og vet det godt selv. John Olav Nilsen & Gjengen kjenner Kråkesølv og snakker sykt varmt om de og deres personlighet. Vi kjenner godt de som driver klubben Bastard bar i Tromsø og elsker nordlendingene. Å spille for den crowden er en spesiell opplevelse. De er bare jævlig fete og varme folk. Se på Mats Dawg, en nordlending i vår by som bare henger rundt i byen vår og sprer amazing vibber. Bjørn Torske óg. Han eier Bergen, men lusker rundt i bergensgatene som en hund med slengbukser. Bergen er en "melting pot" by og det har sitt fantastiske preg. Elsker Bergen som musikk-by. Men kan ikkje fåkke rundt med Nord-Norge. Vet ingenting om Cold Mailman, men det sier noe om hvor spæise de er. Spæishet er bra i musikk og det som overlever.

Helt til slutt, hvor kan folk oppleve dere live i 2011?

Hvor som helst håper vi. Bare å kontakte han Vegard Waske. Enten du er et kjøpesenter, en hybel, festival eller en kis fra Duesseldorf. Vi har satt av 2011 til å spille så mye som mulig og spre LOVE til folkene. Følg med på fjordenbaby.no for informasjon og oppdatering av konsert.

Som avslutning, her er den uoffisielle, unnskyld, mad uoffisielle musikkvideoen til Himmelen. Satt sammen av selveste Lars Vaular!

INTERVJU: PETE MOLINARI.

Jeg har fått intervjue norgesaktuelle Pete Molinari, en mann med en av 2000tallets mest karakteriske stemmer!

Pete Molinari, en engelsk singer/songwriter som har fått hyllest fra mangt en musikkjournalist, til og med Bruce Springsteen hyller denne mannen. I januar og februar 2011 blir det en rekke konserter i Norge hvor det norske publikumet forhåpentligvis får øynene opp for hans talent! Jeg har fått gjøre et intervju med Pete, det kan du lese under.

(det er på engelsk, av åpenbare grunner.)

Are you looking forward to playing in Norway?

Yes of course.

You've been here before haven't you?

Yes I have.

Your music has evolved quite a bit since your debut album 'Walking Off The Map', which at least I feel is a very good singer/songwriter-ish album. Your latest album, 'A Train Bound For Glory' has this 50s rock/blues and pop feel to it. Has this been a conscious change or just natural progression?

There is always a conscious move forward but more of a continuation. I still leave room for natural progression and for things to unfold. There is nothing stronger in Art and in life altogether than Nature running its course. Something of real substance doesn't need to strive or toil. It just allows itself to unfold and becomes itself.

Your live performances have also changed quite a bit. How's it like having a band playing behind you compared to when it was just you on stage with a guitar and harmonica?

I still play Solo with an Acoustic Guitar and Harmonica and do a Solo set for certain songs. I do whatever the music requires. Whatever it takes. It comes through you and then if something needs a band or whatever instrument I have in mind I will do my best to make that thought and feeling manifest. That's the true spirit of creativity.
I don't like to be inhibited by format so whether I play with a band or acoustic its all the same in principle.

Your music is undeniably filled with nostalgia, a few people I've shown your music to were pretty shocked when I told them that the songs are from 2008, and not from the 50s/ 60s.What artists/bands do you draw inspiration from? And, is it mostly older artists from the 50s and 60s or does modern music influence you as well?

I'm influenced mainly by my present surroundings and my inner visions and inspirations.

Its no secret I don't listen to much contemporary music but not because of any vintage or retro ideal like is always misunderstood. I dislike both those terms. I just reach for quality and substance at all costs and things that are more real. Content over style or form. To be closer to the earth and to know its me down on that piece of music I'm hearing played back to me in a studio control room or on a piece of plastic. Its not just the music though. A true artist must cultivate the authentic. That's what's truly original and timeless. I just find more art more often in Films from the past, most writing, novels, poetry, songs, painting, acting... if I were to have a car it would probably be an old jag and I use a fountain pen, an old typewriter and an open razor. Anything I can find more substance in or get closer to the spirit of things I will do it. It brings you closer to the truth of things and makes things more timeless. I couldn't really care if that is from the 40's, 50's, 60's or whenever. That's all myth. I'm pleased to be a human now. Its all an illusion and smoke and mirrors and its breaking that down that brings us closer together. Time only exists in the human realm and the true spirit of creativity and art exists way beyond this world. Beyond the intellect and emotions.   

Richard Hawley once said "Pete Molinari could sing the f*****g Yellow Pages and make it sound cool", a both amusing and in my opinion precise comment. Have you ever thought about actually doing it? You know, just to prove to Hawley that you actually could, perhaps in a video?

I think we all no what Richard meant by that kind statement and what he was trying to say. He's a sincere and honest soul so it really meant something to me coming from him. I'm sure if I had to sing a book I'd personally choose something other than the yellow pages though.

Now that 'A Train Bound For Glory' is out for the public to listen too, what does next year look like for you? A lot of touring I assume?

I have been touring since 'A Train Bound For Glory' came out in June and will continue to play shows of course. I like being close to the people. Its being close to the people that brings about change and a change is going to come believe me. Not just in music and art. But in all areas of life we will see A brighter tomorrow. Transmission meditation and a sharing in these energies. The key is "To thine own self be true"

I am writing and recording so next year will see more music and another Album and a Novel and a collection of Poetry and Lyrics.

Lastly is there anything you wish to say to Norwegian Fans and soon to be fans?

Well... Welcome... I believe a change is going to come. A brighter future. Leading to events that will fundamentally alter life as we know it. The only way to be bring about this change is we all need to share more and bring one closer to another. A new age is dawning. We still have a separate world however we look at it. The result of which is a world divided as never before. East and West, North and South, Rich and Poor, communist and capitalist following its own ideal to the end convinced there's is the answer for humanity. We need goodwill and peace to govern human affairs. How long can people stand aside and watch the slaughter and hunger of millions? It is a crime of separation. The worst thing anyone can do is to do nothing.

Without goodwill there can never be any justice in the world. No justice, no peace, no world. We don't live in this world. We are the world. One humanity. One civilisation. Those that have there hearts open will hear my voice and those that look for signs will see them...

Se Pete Molinari live på en av disse datoene:
13th - Feelgood, Halden

14th - Hulen, Bergen

15th - Folken, Stavanger

16th - Cafe Moody, Haugesund
17th - Herr Nilsen, Oslo
19th - Credo, Trondheim
20th - Blaarock, Tromso

Og med det var intervjuet ferdig, trykk på videoen under for å høre låten Streetcar Named Desire, fra hans nye album A Train Bound For Glory. Herlig låt.

hits