februar 2012

FESTIVALSLIPP: MEW GJØR SIN ENESTE FESTIVALJOBB I NORGE PÅ PSTEREO.

Mew til Pstereo2012!

 

Soundtracket til en million forskjellige ungdomsår. Kanskje det såreste, tøffeste og mest inderlige radiostasjonene har fått lov til å kringkaste på totusentallet. Skandinavias største indieband noensinne og verdens eneste indie-stadionband. Danske Mew kommer med et nytt, svært etterlengtet album i 2012, og Pstereo, som eneste festival i Norge, kan nå starte nedtellingen til å få magiske stykker musikk som Am I Wry? No, Repeaterbeater, 156, Special og Comforting Sounds slengt ut i den mørke nattehimmelen over Marinen i august!

- Mew kombinerer et sterkt visuelt utrykk med Skandinavias råeste låtkakatalog, som i kveldsmørket på Marinen i samspill rett og slett kommer til å bli en majestetisk affære, jubler Kim Aasli, bookingansvarlig i Pstereo.

Jonas Bjerre, Bo Madsen, Silas Utke Graae Jørgensen og Johan Wohlert møttes allerede i syvende klasse på barneskolen, og dannet bandet Mew i 1995. Hardt arbeid gjennom mange år, via platene A Triumph For Man og Half The World Is Watching Man, radiohiten Am I Wry? No og intensiv turnévirksomhet, førte til slutt fram til en internasjonal platekontrakt med Epic/Sony i starten av det nye tusenåret, og i 2003 entret Mew verdens kollektive bevissthet med Frengers. Store hits som 156 og Comforting Sounds definerte bandets indie-poprock-sound for et internasjonalt publikum, med Jonas Bjerres lyse stemme som signatur. Stort platesalg og fantastiske anmeldelser i flere av verdens viktigste markeder sendte Mew opp i stjerneligaen på kort tid og Skandinavias første, store indie-stadionband var født.

Forventningene før oppfølgeren And The Glass Handed Kites var mildt sagt store, og få, om noen, ble skuffet. Apocalypso, Special, Why Are You Looking Grave og The Zookeeper's Boy er noen av låtene fra plata som har blitt stående igjen i skandinavisk musikkhistorie med gullskrift, og bandet fikk belønning i form av nær sagt samtlige verdens klubber og festivaler på sine knær for å signere bandet, stort platesalg og fire priser ved Danish Music Awards. Det gikk fire år og to re-utgivelser før Mew meldte seg igjen men med No More Stories Are Told Today, I'm Sorry They Washed Away // No More Stories, The World Is Grey, I'm Tired, Let's Wash Away satte de både standarden for lengde på platetitler samt personlig rekord i platesalg, til tross for at dette albumet tok en mer alternativ vending enn tidligere utgivelser.

Siden da har Mew ligget litt lavere i terrenget; de slapp samleren Eggs Are Funny i 2010 og Jonas Bjerre har blant annet fokusert på bandet Apparitjik (sammen med A-has Magne Furuholmen) men 9. februar ble det julekveld, nyttårsaften og bursdag på en gang hos alle verdens Frengers, når Jonas, Bo og Silas kunngjorde at de var i gang med ny plate.

Og nå bekreftes bandet til sin eneste festivaljobb i Norge på Pstereo i Trondheim. Hurra!

NYHETER: NY LÅT FRA HYPERTEXT.

I februar er nok en ny single klar fra HYPERTEXT, hør herligheten her.


Singelen bærer navnet «Landing in rotation». Du liker kanskje ikke HYPERTEXT sin musikk? Fortvil ikke! Her bidrar det folk fra band du kanskje har som favorittband. Medlemmer fra blant annet Jaga Jazzist, Young Dreams, Susanne Sundførband og The Megaphonic Thrift bidrar som gjestemusikere! Flerstemte vokaler og strykere er gjennomgående i «Landing in rotation» som muligens bære preg av bandets tensingrockbakgrunn.

NYHETER: MARIBEL VARMER OPP FOR SCHOOL OF SEVEN BELLS + FERSK REMIX.

Maribel varmer opp for School of Seven Bells i London og Paris, Torkelsen lager remix av The Thief.


Oslobandet Maribel har nylig gitt ut sin andre fullengder "Reveries" på Splendour, til meget fine omtaler i Norge og resten av Europa. Interessen fra utlandet er bred, de er listet på radiostasjoner i blant annet Tyskland, Brasil og Polen. Labelsjefen til Bella Union, Simon Raymonde, har omtalt Maribel som "one of the finds of the year". De vakte også stor oppmerksomhet under by:larm, og trekkes frem som et av høydepunktene av NME og BrooklynVegan.

Ryktene om bandet har nådd School Of Seven Bells, som gir ut sitt tredje album "Ghostly" denne uken. New York-bandet slo for fullt gjennom med "Disconnect" i 2010, og spilte blant annet på Slottsfjellfestivalen. Maribel var det klare førstevalget som oppvarming for releasekonsertene i Europa i mars. De gjør konserter sammen i Paris og London, hvor sistnevnte er arrangert av den legendariske ATP-festivalen.

Bandet gjør følgende konserter i mars:
2. Mars - Kvarteret, Bergen med Dråpe
8. Mars - The Garage, London med School of Seven Bells
9. Mars - Spesialfremvisning av kortfilmen Kiss Me Deadly på Cinemateket (NB! Ikke konsert)
10. Mars - Samfundet, Trondheim
12. Mars - Point Ephemere, Paris med School of Seven Bells

I tillegg kan du høre undergrunnsprodusent Torkelsen sin remiks av "The Thief", som er sistelåten på "Reveries":

DAGENS LÅT: EYES - THE KABEEDIES.

The Kabeedies spiller herlig indie-rock, perfekt for en festivalscene sommeren 2012.


I 2007 støtte tre gutter og en jente på hverandre i nettverket som ble formet ut i fra de gryende sosiale mediene og den nødvendige skolegangen.
Sammenstøtet ble trigget av et kollektivt ønske om å lage dansbar popmusikk. 5 år senere  har de spilt på Glastonbury, turnert hele Europa og hatt med låt i en Xbox tv-reklame. Nå er The Kabeedies klare med sitt andre album - «Soap». Låten jeg deler med deg heter Eyes, en av låtene fra nevnte andrealbum.

The Kabeedies er i Norge i mars og skal spille en rekke konserter, full oversikt kan du lese like under her.

9.mars.
Live Radio Nova - Nova Nedstrippa
10.mars: Trondheim, Knaus, Samfundet
14.mars: Oslo, Internasjonalen
15.mars: Kristiansand, Trash Pop
16.mars: Bergen, Hulen
17.mars: Akkerhaugen Rocksamfunn

ANMELDELSE: DEBTORS (EP) - THE LONG HAUL.

Britene kan det med å lage interessant hardcore.


The Long Haul slapp Debtors (EP) i starten av Februar, fem låter som til sammen varer i like under sytten minutter. Bandet som holder til i Sør-England spiller en form av hardcore som fokuserer på de harde riffene, samtidig som de har minst en fot i den mer melodiske delen av sjangeren også. Lenders, første låt ut er en instrumental hvor The Long Haul klimprer ut melodier dynket i fuzz og feedback. Det er først på andre låt, Holes In The Ground, Bliss In The Skies at vokalen kommer inn, hardt og angstfylt. Jeg setter stor pris på disse britiske banda som holder vokalen agressiv gjennom all musikken sin og ikke synger konvensjonelt på refrengene. The Long Haul holder intensiteten oppe gjennom hele EPen, selv om både tempo og uttrykk endrer seg dynamisk både låtene seg i mellom og innad i låtene.

Jeg vil kalle musikken til The Long Haul interessant hardcore. Grunnen er dynamikken i musikken, de bygger og river, klimprer svakt og slår hardt. Alle låtene passer sammen, men de forskjellige delene de bygger låtene med gjør at musikken blir mer givende enn mange andre som bare tråkker gasspedalen helt til gulvet. Hver låt på EPen har noe særegent. Det kan være når bassgitaren får mer av oppmerksomheten på sistesporet Debtors, hele det stemningsfulle åpningssporet Lenders eller når trommene gjør tempoendringer ved flere anledninger gjennom hele EPen. The Long Haul har satt sammen en EP som gjør akkurat det en EP skal, gjøre lytteren interessert og gira på mer materiale.

The Long Haul har en meget god EP med Debtors. Sammen med Veils som slapp EP på tampen av Januar og Let's Talk Daggers som slipper sin nye EP i Mars er den britiske undergrunnen utvilsomt stedet å være om du liker hardcore av høy kvalitet.

 

Hør tre av låtene i Bandcamp-spilleren under.

DAGENS LÅT: SÅ KAN VI BARE HÅP - SIGURD JULIUS.

Ny låt fra singer/songwriteren Sigurd Julius.



Sigurd Julius slapp en 10" vinyl på Kakao Musikk ifjor. Jeg falt pladask for den behagelige musikken han hadde snekret sammen. Fire svært solide låter. Hele EPen hadde en herlige nerve over seg som gjorde at den fikk en velfortjent 9/10. Nå er han klar med en ny låt, Så Kan Vi Bare Håp heter den, hør den like under.


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

ANMELDELSE: S/T - DIE X LEGEND.

Å bli sparket i ansiktet og like det.

Die X Legend, et hardcore-band fra Tromsø sparket ut debutalbumet sitt i starten av Februar. I underkant av en halv time slår og sparker de i alle retninger, låter i herlig raskt tempo og en illsint attitude fra start til slutt. (No need to) Justify er første låt på albumet og setter stemningen med en gang, her er det ikke noe tull. Rett fram riff-basert hardcore. Slik fortsetter det inn i minst like illsinte Haters Gonna Hate, og slik fortsetter det helt til du har spilt deg gjennom hele utgivelsen. Riffene er gode og låtene er satt sammen sånn at de både slår hardt og faktisk blir låter, ikke bare riff som gjentas. Die X Legend kan det å holde intensitetsnivået oppe, med full trøkk fra første låt starter til siste låt runder av.


Det er først på låt fire vi får noen som helst form av dynamikk. Frem til denne låten, nemlig The Lights Go Out! har det vært bånn gass punk. Die X Legend senker tempoet ned til noe som føles mer som groove metal, et sted mellom Pantera og punk, mot slutten av er de selvfølgelig tilbake til mer typiske lyder. Et fint lite pusterom, dog fremdeles nokså hardtslående. Herfra og ut er det bånn gass igjen, noen instrumentalpartier her og der for å bryte opp litt dukker opp, men det låter fremdeles som hardcore. Sistesporet Trendfucker ender opp i et instrumentalparti midt i mellom hardcore og post-rock, om jeg tør kalle det post-hardcore det vet jeg ikke helt. Sjangersnobbene kan muligens arrestere meg akkurat der.

Die X Legend har satt sammen et bra album med ti intense låter som slår hardt. Det eneste jeg savner er et par låter som setter seg fast i hjernen min. Det er hardt og god, men når albumet er over sitter jeg kun igjen med følelsen av å ha vært på hardcore konsert. Bråkete og kaotisk i positiv forstand, men når jeg prøver å nynne et riff eller et parti av noen som helst av låtene så går det ikke. Die X Legend sitt debutalbum er bra, men plasserer seg trygt og godt innenfor sjangeren hardcore, litt for trygt til å klatre helt til topps. Uansett, liker du hardcore så bør du sjekke det ut.

ANMELDELSE: HEAR ME AND YOU WILL BELIEVE ME, LEAVE ME AND YOU WILL COMPLETE ME - ST. HELEN.

St. Helen følger boka på debutalbumet, noe som slår begge veier.


Trondheimsbandet St. Helen slapp debutalbumet sitt 10. Februar, et album med ni låter som alle faller inn i sjangeren poprock. Første låt vi fikk høre var Leave Me and You Will Complete Me, en god låt som fikk meg interessert, selv om den ikke hadde sterke nok hooks til å sette seg fast i hjernen min. God låt, men litt vel anonym. Første låt på albumet derimot, The Flood Is Coming Now er en mye mer minneverdig låt med et sterkt refreng og godt driv. Det låter som The Cure blandet med moderne indie-rock, selv om det synges med amerikansk aksent og ikke britisk. Denne blandingen av erkebritisk stemning og amerikansk aksent fungerer godt på noen låter og ikke fullt så godt på andre. På nevnte åpningsspor og låten som følger, nemlig Breaking Down fungerer det veldig godt.

St. Helen spiller trygg poprock, noe som gjør at jeg sliter med å føle egenarten. Det låter fint, men det låter altfor velkjent og som nevnt trygt. Jeg skulle ønske at bandet tok flere sjanser, ga litt ekstra og ikke lente seg så sterkt på inspirasjonskildene som de gjør. Hver eneste låt på albumet er dyktig satt sammen og fremført, men det er en overhengende følelse av at St. Helen holder seg litt vel hardt i tøylene. Jeg vil ha litt mer nerve, ikke nødvendigvis skranglete skeiv rock, men sånn albumet flyter er det rett og slett for glatt for min smak.

Som sagt, låtene er gode men helheten blir for anonym til at St. Helen når til topps på min karakterskala. Jeg hører mye godt på Hear Me And You Will... men for glatt lydbilde og for trygge låter gjør at albumet til slutt lander litt over midt på treet for min del.

FERSK MUSIKKVIDEO: SOLAR ANUS - ÅRABROT.

Årabrot har ny musikkvideo ute, med to white trash-rævhål i en post-apokalytisk verden, selvfølgelig.


Bilde: Regissør Fredrik Hana fra BLÆST.

Årabrot har nå en fantastisk musikkvideo regissert av den lovende ungfolen Fredrik Hana som tidligere har gjort bla. Haust, Kvelertak og The Shining. Låten er Solar Anus, førstelåta fra det Spellemannsvinnende albumet Solar Anus (Fysisk Format 2011). Årabrot dro direkte fra Spellemannsfest og ut på Europaturne for så å gjøre en kort hjemreise for å spille sammen med Mayhem og Nekromantheon på i et velfylt Sentrum Scene under bylarm. Denne uka turnerer de England.

Dette er hva regissøren selv sier om videoen:
"Jeg ville skape en post-apokalyptisk stemning, en forløsende men tom tilværelse der alt er lov. Istedet for de sedvanlige heltene med intelligent humor som bruker den post-apokalyptiske tiden til å kjøre samle på eksklusiv kunst, kjøre rundt i fine biler eller bygge et nytt samfunn, ønsker jeg å slippe til to white trash-rævhål og la dem gjøre det som faller dem naturlig."

ÅRABROT - SOLARANUS from Fysisk Format on Vimeo.

DAGENS LÅT: ANYHOW - DOFFS POI.

Pop for støyrockere, Doffs Poi er et band som følger alt annet enn boka.


Herlighet, Doffs Poi er litt av en energibombe. På sin ferske singel Anyhow hopper de fra rolig til energisk, behagelig til skjærende. De bygger,klatrer, puster og skraper helt til alt raser ned og blir til enkle melodiske pusterom med mye hjerterom og ettertanke. Debutalbumet dukker opp 30. Mars på Dayladore Collective, jeg gleder meg vilt!

FESTIVALSLIPP: VOLUMFESTIVALEN SMELLER TIL MED FINE NAVN.

Fine og varierte navn til Volumfestivalen 2012.


Volumfestivalen er en festival hvor du kun får spille hvis bandet ditt har link til Hedmark, konseptfestival rett og slett. Volumfestivalen arrangeres på ti arenaer i Elverum Sentrum 21-23. Juni. Den arrangeres i 2012 for sjuende gang og rommer musikk, film, scenekunst, litteratur og kunst. Før dette slippet var følgende artister/band klare: Cocktail Slippers, Benedicte Brænden, Dråpe og Storm The Bastille.

- Volums musikkprogram skal være helt sjangerschizofrent. I fjor hadde vi navn på plakaten som også opptrådte på så forskjellige festivaler som Extrema Outdoor, metallfestivalen Wacken i Tyskland og Hans Børli-dagene i Eidskog. Denne bredden finner du også i artistene vi hittil har sluppet til årets program, sier musikkansvarlig Øyvind Torp.

Det er fin bredde i festivalens nyligste slipp:

EYE EMMA JEDI (NO/UK)
Det begynner så smått å bli en trivelig tradisjon for Volumfestivalen, unge hedmarkinger med teft for god popmusikk, drar til LIPA (Liverpool Institute for Performance Arts) for å dyrke artistlivet og kommer tilbake og gir strålende konserter på Volumfestivalen. Andreas Westhagen fra Elverum spilte i fjor med LIPA-kompisene i Jonas Alaska, og nå er han tilbake med hitmaskinen Eye Emma Jedi. På tre forsøk har de levert tre dansbare energibomber som har føket til topps på P3s spillelister.

PIRATE LOVE
I fjor ga psykedeliapønkerne ut sitt andre album, ?Narco Lux High School? ? og anmelderne turte ikke annet enn å pælme både femmere og seksere etter bandet, som har Kongsvinger-karen Raymond Hauger (bass) i besetningen. NRK Lydverket, Aftenposten, Dagsavisen var blant mediene som var med på kroningen av Pirate Love til kongene av norsk skittenrock.

MOSKUS
Tolgingen Hans Hulbækmo stiller både på barneprogrammet og musikkprogrammet i år. Med jazztrioen Moskus ble han i fjor den andre hedmarkingen på rad som har vunnet debutantprisen til det prestisjetunge plateselskapet Grappa (sist ut var Frida Ånnevik, som spilte hos oss i 2010).

KOPPEN
Elverumsing Thomas Meidell trakterer diverse instrumenter i musikkollektivet Koppen, som befinner seg i landskapet mellom hip-hop, funk, bricolage og pop. Herlig sære hip-hop-tekster, enorme mengder energi og et nydelig sammensurium av instrumenter og dippedutter gjør blandinga komplett. Koppen er også ute med sitt femte album, "Good Kopp/Bad Kopp" i mars.

TWIN PINES MALL
Twin Pines Mall leverer frisk, kontant post-hardcore, stappa av spilleglede og bra samspill.  Bandet ble til en dag på Flisa i 2009 under en jam mellom åsnessokningen Uno Møller og elverumsingen Andreas Westhagen, som har spilt på Volum tidligere med blant annet Team Me og State Kuban. De ga ut debutalbumet "Sporting Events til gratis nedlasting i vinter. Live utvides bandet også blant annet med Simen Schikulski (Team Me, Aristillus).

HAUGEROM
Med grooves og gitarriff som blander rock, surf-rock og pop, skaper Haugerom et sterkt lydbilde tydelig  inspirert av sommeren og livet på veien. De er klare for å ta turen til Elverum og Volumfestivalen en sen junikveld for å gi publikum en god, gammeldags rockekonsert med driv og godfølelse. Bandet består av stangesokningene Andreas Haugerud og Magnus Nordbye, hamarsing Eirik Sildnes og Fredrik Scott fra Kongsvinger.

LAVT VOLUM: Sommerfuglfisk
Vi gleder oss til å gi barna en musikalsk lek med rytmer, harmonier og farger, inspirert av salsa, latin, blues og afrikanske rytmer. På trommer og perkusjonerende med kakeformer, badeender, mbira og munnharpe finner vi volumgjengangeren Hans Hulbækmo fra Tolga. Lavt Volum-programmet, som foregår på dagtid lørdag, vil også romme flere andre av Volums kunstretninger.

BY:LARM: HVA DU BØR FÅ MED DEG.

By:Larm er like rundt hjørnet, her er en kort liste over noen konserter du bør få med deg.


Bendik.
Tidligere i år var de med på Urørt-finalen med låten Igjen, en herlig og sterk låt som viste dem fra sin beste side. Nå i Februar er de aktuelle med 7" vinylen "Og At Den Som Mistet Drømmene Skulle Bli Meg" og gjør hele tre konserter under by:Larm.

Torsdag - 20:30 på Revolver, Fredag - 21:00 på Mono, Lørdag - 20:30 på Sub Scene.

Dark Times.
Hvis du har vært innom bloggen det siste året så har du nok fått med deg at jeg setter stor pris på Dark Times. Denne trioen fra Oslo klekket ut den norske utgivelsen jeg satt øverst på topplisten min på tampen av fjoråret, nemlig debut kassett-tapen de ga ut i starten av 2011. I November slapp de en selvtitulert 7-tommer på Sheep Chase Records, den fikk 8/10 i min anmeldelse. En konsert med disse er noe de fleste bør få med seg. Stol på meg.

Torsdag - 23:30 på Revolver, Fredag - 19:30 på Sub Scene, Lørdag - 00:00 på Rockefeller Annex.

Gerilja.
Sleazy, punkete og skamløst deilig. Gerilja lager storslått garage-rock med synth og bandana. Foreløbig er det på Pink Slush Twilight EPen du får høre Gerilja sin herlige rock, men et album er på vei. Utvilsomt et av banda jeg har størst forventninger til på by:Larm.

Fredag - 00:00 på Mono, Lørdag - 21:00 på John Dee.


Highasakite.
Hvis det er et band som har blitt rost opp i skyene sålangt i år så må det være Highasakite. Seksere og full pott på de fleste anmeldere sine barometre har nok pun intended sendt Highasakite opp i skyene i gledesrus. Moden, sterk pop-musikk er det du får av Highasakite, en type pop-musikk som fungerer utmerket i album-formatet men som jeg også tror kommer til å slå kraftig ann på en scene. Få med deg disse.

Torsdag - 23:00 i Nokia Teltet Annex, Fredag - 20:00 på Herr Nilsen / Østkanten bluesklubb, Lørdag - 19:30 på Sub Scene.

Jabba The Butt.
Setter du pris på hardcore? Setter du pris på doom/stoner metal? Hvis svaret på begge spørsmålene er ja så bør du få med deg disse her. En duo fra Sørreisa i Troms. Seige doom-riff side ved side med intense hardcore-punk partier. Jabba The Butt spiller kompromissløs musikk, og jeg digger det.

Torsdag - 20:30 på Sub Scene, Fredag - 22:30 på Gloria Flames, Lørdag - 20:30 på Revolver.

Maribel.
Med et splitter nytt album på CVen inntar Maribel by:Larm 2012. På sitt nye album har de glidd litt bort fra det tidligere fokuset på støy og fokuserer nå mer på atmosfære. Reveries er et fantastisk album som jeg gleder meg til å høre låter fra i live-formatet. Dette skrev jeg om albumet i min anmeldelse: Reveries er et særdeles gjennomført og modent album. Maribel har funnet sounden de kler best og lagd ni låter som beviser dette sterkt. Det er nifst, det er vakkert, det er høye hæler på våte fortau. Det er Maribel.

Torsdag - 21:30 på Revolver, Fredag - 22:30 på Sub Scene, Lørdag 01:00 på John Dee.

Maya Vik.
Ikke bare er hun verdens vakreste og kuleste bassist, hun har også et fantastisk disco/dance albumet fra ifjor på merittlistene. På by:Larm er det hun selv som står i fokus, med nevnte album Château Faux-Coupe i bagasjen. Herlige rytmer, intenst kule basslinjer og drøyt dansbare låter er bare tre av mange grunner til å få med seg Maya Vik på by:Larm.

Fredag - 00:30 på Stratos, Lørdag - 23:00 på Rockefeller Annex.


Mayhem.
Når jeg så at Mayhem skulle spille på by:Larm ble jeg mildt sagt overraska. Et såpass etablert band midt i mellom alle de nye talentene var et spesielt syn, men de er langt fra det eneste etablerte bandet som dukker opp på festivalen. Uansett, Mayhem blir min siste konsert på årets by:Larm, avslutter i total darkness med andre ord. Det blir herlig.

Lørdag - 01:00 på Sentrum Scene.


Nekromantheon.
Et par timer før Mayhem skriker det siste skriket på årets by:Larm står de nye thrash-heltene i Nekromantheon på samme scene, nemlig Sentrum Scene. Når andrealbumet Rise, Vulcan Spectre dukket opp i Januar ble de rost opp i skyene av bl.a Lydverket og Dagbladet som begge ga albumet en sekser. Rise, Vulcan Spectre er et av de mest vitale tilskuddene til sjangeren thrash metal på lang tid, og debutplata Divinity of Death er et fantastisk album det også. Jeg fikk sjansen til å se Nekromantheon i Haugesund med Skeletonwitch og Aura Noir, og kan trygt si at Nekromantheon er klare for by:Larm. Tro meg.

Lørdag - 00:00 på Sentrum Scene.


Scarlet Chives.
Dansk magi i pop-format. Scarlet Chives leverte et av mine favorittalbum i fjor og nå skal jeg endelig oppleve dem live. De lager storslått og nøye sammensatt pop-musikk med stort fokus på en stor og særegen stemme. Selvfølgelig er de på Riot Factory, som serverer herlige band med røtter i pop-musikk på rekke og rad. Få med deg disse.

Fredag - 20:00 på Rockefeller Annex, Lørdag - 23:00 på Mono.


Årabrot.
Trenger jeg virkelig fortelle hvorfor du bør se Årabrot live? Vel, en liten tekst må jeg skrible ned. På sitt femte album fikk de prisen de har fortjent helt siden andrealbumet, nemlig Spellemann for årets metal-skive. Solar Anus er et seigt helvete av en skive og bandets tidligere materiale er både seigt og intenst frenetisk. En konsert med Årabrot er en kraftig fysisk opplevelse som jeg råder deg til å prøve ut. Hvis du skal på by:Larm har du sjansen på festivalens siste dag.

Lørdag - 23:00 på Sentrum Scene.

DAGENS LÅT: SKULL EYES - TRUE WIDOW.

Tung og deilig shoegaze fra Texas.


True Widow spiller det de passende kaller stonegaze. De slapp sitt andre album i fjor, et album med den drøyt lange tittelen ""As High As The Highest Heavens And From The Center To The Circumference Of The Earth". De er en trio, med fokus på tung bassgitar, tunge trommer og en vakker kvinnelig vokal. Rundt det fokuspunktet svever det shoegaze-gitarer som det lille ekstra krydderiet i True Widow sitt lydbilde. Hør den herlige singelen Skull Eyes via musikkvideoen like under. Skiva er tilgjengelig i Spotify.

FERSK MUSIKKVIDEO: LIGHTNING DEATH - GERILJA.

Om noen få dager kan du se dem live på by:Larm, idag ser du den ferske og frekke musikkvideoen deres.


Gerilja er et av de banda jeg gleder meg mest til på årets by:Larm. Slaskete rock med elementer fra garage-rock, tung rock, synth-rock og sleaze-rock og mer til. Nå er musikkvideoen til den herlige låten Lightning Death ute, en video som passer perfekt til lydbildet Gerilja skviser ut. Sjekk ut!

Konsertene under by:Larm:
00:00 på Mono, torsdag
21:00 på John Dee, lørdag

ANMELDELSE: REVERIES - MARIBEL.

Nøkkelordene for Reveries, Maribel sitt andre album er klisjéfylt nok utvikling og forandring.


På sitt første album, Aesthetics var inspirasjonskildene svært tydelige, til tider så tydelige at låtene falt litt kort satt opp mot tidligere band som har mestret sjangeren de spilte da, shoegaze alá My Bloody Valentine. Albumet havnet dessverre i skyggen av andre utgivelser det året. Helt siden Aesthetics kom ut har det alikevel gradvis blitt bygd opp en trofast, dog relativt liten fanskare som har ventet utålmodig på mer fra Maribel. Fanskaren har blitt større og større det siste året, og når første singelen Jezebel Jive dukket opp sent i fjor var det klart at Maribel kom til å bli et spennende band å følge i 2012. Nå som Reveries er ute får alle som tar seg tid oppleve et band som har finpusset alt ved seg selv og dermed lagd et fantastisk album.


Maribel har distillert ut det beste fra Aesthetics og kastet bort det som plasserte dem i shoegaze-båsen. De støyfulle elementene i musikken er tonet ned og lavfrekvensene i bass gitar og noen synther blir plassert mer i fokus. Helt borte er ikke støyen, men den er mer krydder enn substans på Reveries, satt opp mot Aesthetics. Bandet selv beskriver musikken sin slik; Sounds like high heels on wet pavement, noe jeg kan støtte. På låter som You Bring the Sadness ser jeg for meg en svart/hvitt film fra 1950-1960 tallet, vakre kvinner som gråter i vakre kjoler. Låten som følger, nemlig Pretty Nights fortsetter denne stemningen, men med et lydbilde fylt av mange flere lyder, Maribel har snekret sammen en samling detaljrike låter. Det er mye mørke i låtene på Reveries, noe som gjør album til en fantastisk følgesvenn i sene nattetimer. Å gå en tur i både skog og by med Reveries på ørene er noe jeg kan anbefale, selv om jeg har blitt en smule paranoid en gang og to. Spesielt under Slumber Street, en låt som er både deilig og nifs.

Reveries er et særdeles gjennomført og modent album. Maribel har funnet sounden de kler best og lagd ni låter som beviser dette sterkt. Det er nifst, det er vakkert, det er høye hæler på våte fortau. Det er Maribel.

KONSERT: TÔG - ØYO 2012.

Med tusen tonn danseglede og publikumsfrieri ble Tôg sin konsert på Øyo12 noe de oppmøtte kommer til å huske en stund.


Foto: Jenni Yang - Flickr

Hele fem ganger hoppet Tôg-vokalist Lars Christian (LC) ut i Øyo-tilskuerne, stagedive var definitivt et av nøkkelordene for lørdagens konsert. Stavanger-bandet som leverte et godt over gjennomsnittet bra pop-album i fjor har gjort mange konserter siden sin oppstart, det syns. Det er tight, det er livlig og publikumsfrieri må nesten være vokalist LC sitt andre mellomnavn. Når man allerede på andre låt smeller til med sin første og kanskje største hit, nemlig Sansen, så er man proppfull av selvtillit som band. Øyo-publikumet danser og synger med, de biter på Tôg sine ekstremt fengende pop-låter. Radio-hitene Sansen, Pusten Fra, Haaplaust, Reint Mel (i påsen din), vi får dem alle. Tôg er et drevent live-band, noe som gjør at konserten slår begge veier for min del. Jeg smiler og beveger meg til musikken og blir gira av at LC flyter oppå tilskuerne og synger av full hals hele tiden. Samtidig er det andre låter som gjør at jeg får følelsen av metthet, låter som Appetit for mer som i utgangspunktet er en fin låt, men i live-formatet slår den meg mer som fyllmateriale.

Konserten på Stord er den beste jeg har sett av Tôg, de fikk publikum med seg, både i form av dans og sang. Det heftige publikumsfrieriet i starten av konserten lønte seg og både konsertpublikum og bandet selv storkoste seg. Eneste negative jeg har å nevne er det samme som også albumet etter min mening lider av, noen låter blir dessverre fyllmateriale. Tôg målbinder alle med de nevnte hit-låtene, men når de trekker frem de låtene som ikke har fått radiospilling så er de ikke like interessante. Uansett, konserten som en helhet fungerte meget bra både for meg og resten av de oppmøtte.

FERSK MUSIKKVIDEO: MEANTIME - CAMP SOUNDS.

Fantastisk new-wave/pop pakket inn i fersk musikkvideo fra Camp Sounds.


Meantime ble produsert av bandet selv, men ble raskt plukket opp av produsentene George Tanderø (Travis, Lady Gaga, A-ha) og Espen Berg (Donkeyboy,A-ha, Briskeby). Låten ble remikset av de tre, men man endte med å bruke det opprinnelige hjemmeopptaket. Espen Berg henger seg på laget igjen litt ut i 2012, da bandet skal produsere flere singler og en EP. Videoen ble spilt inn i Galleri 1857, hvor bandet i 2011 var aktør og stod for musikk til en av kunstverkene til den amerikanske kunstneren Ken Okiishi.

Bandet har spilt landet rundt, blandt annet på Øyafestivalen i 2010, tross at bandet ikke hadde gitt ut noe som helst materiale. Camp Sounds spiller musikk som er inspirert av alternative band som The Cure, Blur og Phoenix, men kombinerer dette med samtidends popmusikk. Resultatet er musikkk dansbar for jentene samtidig som det har mer enn nok rocke kudos for gutta.

NYHETER: ANJA ELENA VIKEN ER SIGNA PÅ TELLÈ RECORDS.

Anja Elena Viken er signa til Tellè Records, første singel er ute nå!


I etterdønningene av den siste store Bergensbølgen som førte Lars Vaular, Fjorden Baby! og John Olav Nilsen og gjengen ut i lyset, opp på scenen og inn i de tusende hjem, kommer Anja Elena Viken. Den tjue år gamle jenten fra Fantoft har latt seg inspirere av sine kolleger i Bergens musikkmiljø, og har en helt særegen evne til å kombinere tøffe, gatesmarte tekster, med fryktelig fengende melodier. Anja skriver låter om snuten, om gatekamper, om å miste kredibilitet og om alt hun hater.

Nå slipper hun sin første singel på Tellé, og spiller på Bylarm i Februar.

DAGENS LÅT: LEAVE ME AND YOU WILL COMPLETE ME - ST. HELEN.

Herlig up-tempo pop fra albumaktuelle St. Helen.

Trondheimsbandet St. Helen slipper debutalbumet sitt fredag denne uka. Idag kan du høre singelen fra albumet her på bloggen. Leave Me And You Will Complete Me heter låten, en herlig poplåt som burde få enhver fan av god popmusikk til å glede seg til albumet. Thomas Ryjord skrev følgende i anledning Trondheim Calling: ? St. Helen gjør noe så utypisk trøndersk som å spille pop. Bandet ble dog startet opp som et hardcoreband tilbake i 2006, de valgte å beholde energien men å utvide sine musikalske inspirasjoner. Her kjøres det hardt på med med chorus, falsetter og koring, som lett får deg til å drømme deg bort mot Gøteborgs sterke poptradisjoner. ? Jeg sier meg enig og gleder meg til skiva dukker opp.

KONSERT: JONAS ALASKA - ØYO 2012.

Hvis det hadde vært en ung Bob Dylan som stod på scenen på Øyo12 i år så hadde de sagt at han minnet dem om Jonas Alaska.


Foto: Jenni Yang - flickr

Det er beundringsverdig egentlig, å se en rykende fersk Spellemann-vinner stå helt alene på en stor scene med kun en gitar, en mikrofon og et munnspill for hånden. Jonas Alaska starter konserten sin på Øyo12 med å spille fire låter alene, kun han og gitaren. Vi får to låter fra debutalbumet i tillegg til to låter som enten er uutgitt materiale eller relativt obskure cover-låter. Praten mellom låtene viser at Aslaksen er litt av et sjarmtroll, det var et lite fnugg av trubadur-stemning i lokalet i starten av konserten. Omtrent to meter fra meg i publikum står Mikhael Paskalev, som nylig ble årets Urørt-vinner og Jonas Alaska sin kjæreste og nyter konserten. Etter fjerde låten roper han dem opp på scenen, de plasserer seg på hver sin side av mannen i dress og slips, det er Jonas som står i fokus i kveld.

Vi får Dark At Last, debutalbumets siste spor i sin originale form, kassegitar og vals-takt. Vi får Mary, I'll Remember This i ballade-format fremført alene av Aslaksen på piano og munnspill. Det er en avslappet stemning fra start til slutt, publikum smiler og ler, det samme gjør musikerne. Hit-låtene In the Backseat og October får publikum sin annerkjennelse, man kan se folk synge med. Stord koser seg. Tonight og Morning Light får hårene til å reise seg på både meg og flere andre i publikum. Jonas Alaska har Øyo i sin hule hånd, på et vis en bragd i seg selv med tanke på at han er andre artist ut av sju. Øyo-publikumet er flinke tilskuere og gir alle som står på scenen den respekten de fortjener, noe Aslaksen tydeligvis kjente på kroppen.

Mot slutten av konserten er Jonas Alaska atter en gang alene på scenen, alt han har er gitaren i hendene og mikrofonen foran seg. Han forteller bakhistorien til den nest siste låten han skal spille, If Only As a Ghost. En sang skrevet fra Aslaksens far sitt synspunkt. En rørende sang om hvor grusomt det er å miste sin bror, Aslaksens onkel. Jeg må innrømme at det ble vått i øynene mine. En gripende tekst fremført av en av landets dyktigste singer/songwriters. Siste låt ut snur den litt melankolske stemningen etter forrige låt på hodet, en låt med mye tekst på kort tid, om svineinfluensa. Det er sant det jeg skriver i ingressen,Hvis det hadde vært en ung Bob Dylan som stod på scenen på Øyo12 i år så hadde de sagt at han minnet dem om den legendariske  singer/songwriteren Jonas Alaska, tro mine ord.

FERSK MUSIKKVIDEO: YOU BRING THE SADNESS - MARIBEL.

Rykende fersk video fra Maribel.


Maribel slipper sitt andre album 13. Februar. Idag derimot kan du både høre fjerdesporet You Bring the Sadness, med medfølgende video. Med seg på låten har de Emil Nikolaisen, kjent fra det fantastiske bandet Serena-Maneesh. Låten er en klar og tydelig smakebit på retningen Maribel har gått på sitt nye album, shoegaze-elementene er dempet og lydbildet har åpnet seg opp. Nok snakk, sjekk ut musikkvideoen!


Maribel- You Bring the Sadness
from Splendour on Vimeo.

ANMELDELSE: SHAKE A HOLE IN THE EARTH - WHEN SMOKE SETS.

Groovy og lettbeint ballerock.


When Smoke Sets spiller rock for menn i jakker lagd av denim som liker en iskald øl på fest. Rock i grenseland mellom hard rock og garage rock er langt fra noe nytt og When Smoke Sets prøver ikke å gjøre noe revolusjonerende med sjangeren på sitt nye album. De har tidligere sluppet EP på Poison Tree Records, et label som kan friste med band som Fu Manchu og Mondo Generator, to band som utvilsomt passer godt sammen med When Smoke Sets. Riff-basert rock med store baller og ingen skam. Dette er rock det kan og bør festes til.

De to første sporene på albumet gir meg et inntrykk av hva bandet vil med musikken uten å overbevise meg helt om at jeg liker dem. Både åpningen In Shit We Rumble og A Temple On A Caravan er litt for safe for min smak. Tredjesporet Highway derimot bryter med dette, heldigvis. Frekke basslinjer, skitnere gitarlyd og mye mer interessant vokal. Teksten er i likhet med de to første låtene stereotypiske for sjangeren, men på Highway fungerer det mye bedre. Jeg tror på dem nå, jeg føler at de mener det de driver med. Fjerdesporet The Caretaker Of Sin City fortsetter det Highway startet, et fokusert lydbilde som har akseptert sin enkle natur og omfavner ballerockens svette og gode stemning. Ingen av låtene er fantastiske, men storparten sparker balle. Mer ber jeg ikke om fra When Smoke Sets.

Alt i alt er Shake A Hole In The Earth et bra album, selv om du på ingen måte kommer til å bli blåst over ende. When Smoke Sets pumper ut mange godlåter på denne skiva, men de føyer seg bare inn i en stor rekke andre band som driver med det samme. Jeg liker det jeg hører, men må si at andre gjør denne sounden bedre. When Smoke Sets sparker fra seg, men det knyter seg ikke like mye i ballene som når f.eks Fu Manchu pumpes ut fra anlegget. Uansett, trenger du påfyll av rock type ballesparkende er dette et album du trygt kan legge til i samlingen, selv om du tvilsomt får bakoversveis.

NYHETER: VINN GRATIS INNSPILLINGSDAGER HOS AT THE LOFT.

Vinn tre gratis inspillingsdager i studio.

At The Loft Records er et nyoppstartet recordlabel i Oslo som består av tre studenter som studerer grafisk design, prosjektledelse og lydteknikk. At The Loft ble startet i 2011 av Øystein Kind som tok med seg John Arne Nordby Agaid og Jonas Kjølstad med på prosjektet. De startet med å holde konserter på lokale steder som Verkstedet og Café Mir, og derfra skapte de seg et navn. Etter å ha skaffet seg et lokale på Youngstorget i Oslo har de dedikert tiden sin til å bygge et studio. Band og artister skal ha muligheten til å kunne spille inn musikken sin på et profesjonelt nivå til en brøkdel av prisen man kan få av større studioer.

De vil jobbe for å fremme undergrunnsmusikken i Norge og vil utover 2012 fokusere på utgivelser og signering av band og artister. De lanserer sitt musikkinnspillingsstudio Mandag, 06. Februar, og vil med dette holde en konkurranse hvor premien er 3 gratis innspillingsdager i studio. Konkurransen er åpen for alle som ønsker å melde seg på.

Facebook
Twitter

"Det finnes et hav av urørt musikk i Norges byer og det er nettopp dette At The Loft ønsker å jobbe med." - Øystein Kind, At The Loft Records

For å melde deg på konkurransen:
Gå inn på www.attheloftrecords.com for å melde deg på eller send mail til konk@attheloftrecords.com med navn, email, telefonnummer og ditt band- eller artistnavn. Konkurransen avsluttes Torsdag, 01. Mars og vinneren annonseres utover dagen på At The Loft sine nettsteder.

NYHETER: NYTT BAND UT AV ASKENE TIL LIKE RATS FROM A SINKING SHIP.

Etter fire år med tung turnevirksomhet og to kritikerroste utigivelser under beltet, sluknet i slutten av 2011 flammen til den alternative hardcoretrioen Like Rats From A Sinking Ship for godt. Ut av asken har et nytt prosjekt nå begynt å stige fram.

Barren Womb er minimalisme utført av maksimalister. Det er røff og skranglete hardcore utført av kun to stykker, en på skinn og den andre på strenger. Noen ganger låter det kjapt og intenst, andre ganger seigt og brutalt. Sjelden låter det dog som noe du har hørt før. I motsetning til mange andre i det samme soniske landskapet, prøver Barren Womb nemlig å gå litt til venstre for den opptråkkede stien.

Siste helgen i februar stikker bandet i studio og spiller inn sitt første knippe låter. Debututgivelsen, en split 7" med grincoregutta i Forræderi, kommer i begynnelsen av mai på The Perfect Hoax / D-beat Hjerte Records.

Foreløbig er alt vi har å lytte til et lite opptak fra øvingsrommet til Barren Womb:

hits