mars 2011

ANMELDELSE: WE GET ALONG LIKE A HOUSE ON FIRE - LIKE RATS FROM A SINKING SHIP.

Etter to hardtslående musikkvideoer kommer endelig debutalbumet til Like Rats From A Sinking Ship.

Like Rats From A Sinking Ship bør være et kjent navn for de som leser denne bloggen ved jevne mellomrom. Begge singlene fra albumet du nå leser anmeldelsen av har blitt skrevet om her på bloggen. Først var det Honk If You?re A Nihilist, som var røflig 40 sekund med intens hardcore tett opp imot grindcore. Andre låten, «Peace, Love & Bankruptcy» sprengte seg inn på YouTube for en drøy uke siden. En låt som er flere hakk tregere enn «Honk If..», men omtrent like intens. Låtene var herlige teasere til albumet, nå som jeg har hørt albumet ut og inn siden fredag er dommen klinkende klar.

We Get Along Like A House On Fire er et album med enorm variasjon, mye mer enn jeg var forberedt på. Noe som først var en stor skuffelse, men som etter flere lyttinger ble skuffelse snudd til glede. Grunnen til den umiddelbare skuffelsen var at jeg ville ha en halvtime med Honk If You?re A Nihilist. Noe jeg da ikke fikk. Albumet er som sagt enormt variert, fra grindcore med synth til jazzfusion-aktige interludes med herlig saxofon og utdradde synthlinjer. Med andre ord, ikke et a4 album, langt derifra. Mye treffer mål, selv om ikke alt er like tilfredsstillende.

De første tre låtene smeller hardt, From Russia With Crabs, UNDR3553D 4 5UCC355, Peace, Love & Bankruptcy. Albumet starter med en mann som sier noe som er enormt sant, han sier: If you want someones attention you can?t just tap them on the shoulder anymore, you gotta hit them with a sledgehammer. Noe som er helt sant, man kan ikke være forsiktige og snille lenger, man må vise autoritet. Er det en ting Like Rats From A Sinking Ship har så er det autoritet. Samme om det er nevnte grindcore med synth eller jazzfusion-ish greier så gjør de det på sin egen måte. Det er ingen tvil om at det er Like Rats du hører på.

Omtrent halveis gjennom albumet begynner det å jazze seg til, interludes, introer og outroer med stemningsfull jazz-sax og groovy trommer setter fast en stemning som gjør dem til mer enn bare et hardcore-band. Mer interessant enn bare et simpelt hardcore-band. Dette både styrker og svekker albumet. Styrken albumet får er at etter mange lyttinger blir albumet en veldig fin opplevelse med pustepauser mellom alt det harde, noe jeg tar imot med åpne armer. Det negative med dette er at noen ganger vil jeg bare høre den harde siden av Like Rats From A Sinking Ship i 30min, uten stopp. Som sagt, jeg vil høre flere låter som Honk If You?re A Nihilist.

Å oppsummere We Get Along Like A House On Fire er en forholdsvis lett oppgave. Det du får er ni låter på førti minutt, som tar deg gjennom både det intense, det stemningsfylte og groovy hardcoremoshing. Hvis det høres ut som noe du vil føle på kroppen, da er Like Rats From A Sinking Ship bandet for deg og dette er debutalbumet for deg. Et pluss for bandet er at på en scene foran et publikum er de et av Norges desidert råeste.

NYHETER: GRATIS MIXTAPE FRA EN AV HIP-HOPENS NYE HELTER, BIG K.R.I.T.

Hip-hop/rap er alltid herlig, spesielt når det er snakk om gratis mixtapes!

Big K.R.I.T. er en av flere rappere som det siste halvåret har begynt å dra seg ut av undergrunnen. Førstemann ut var Wiz Khalifa, som kjørte på med en låt som har rotert heftig på radio både i utlandet og her til lands. Like under han ser vi navn som Big K.R.I.T. og Curren$y som til tross for å ha vært tilstede en god stund begge to så har de fått mer og mer oppmerksomhet den siste tiden. Konsertene deres på SXSW fikk hederlig omtale og 2011 ser ut som å bli et fint år for dem begge.

Nå er en brennheit mixtape fra Big K.R.I.T. ute og tar musikkbloggere verden over med storm, med en time og et kvarter spilletid er dette et beist av en mixtape. Funky beats, assosiasjoner til både gammel soul/RnB og sørstatsheltene i Outkast er å finne her. Gjesteopptredener fra både store og små navn i bransjen finner du også!

Trykk på denne linken for å bli sendt avgårde til hvor du kan laste ned mixtapen: Last ned!

Hør singelen Dreamin' i videoen under, herlig låt.

PS: Fjorden Baby! merch + cd kan vinnes ved å trykke her: link

NYHETER: FERSK LÅT FRA JUSTICE, DET SMELLER!

Justice våkner til, det er faen meg på tide!

Justice slapp i 2007 sitt debutalbum, en samling låter som til den dag idag blir hørt på av mange mange ganger. Et tidløst album for å si det slik. Nå har de endelig fyrt løs med nytt materiale, album nummer to er ute iløpet av året. Første låt man får høre fra gutta heter Civilization, en herlig låt som får meg til å glede meg enormt til hele albumet er her! Trykk på den store playknappen under for å høre herligheten selv.

Justice "Civilization" High Quality by 1077 The End

PS: Fjorden Baby! konkurranse, trykk her for å lese mer: link.

SIRIUSMO.

Fyr opp til raveparty med Siriusmo, på en mandag og greier.



Siriusmo er en electronicamusiker du mest sannsynlig ikke har hørt om, men som du forhåpentligvis kan få sansen for etter dette innlegget. Med base i Berlin lager Siriusmo electronica som kan bli sett på som et avslappa Justice, Air hvis de var i festmodus. Det er plingplong til tusen, med både litt lys og litt mørke inni bildet. Hans nyeste album, Mosaik kom ut tidligere i 2011. Hvis låten under faller i smak er det et album du bør dykke dypere inn i, et herlig album. Check it!

Hør og se videoen til Signal under, singelen fra albumet Mosaik!

NYHETER: FRED, KJÆRLIGHET OG KONKURS FRA LIKE RATS FROM A SINKING SHIP.

Hvis du ikke var gira på Like Rats From A Sinking Ship sitt debutalbum allerede er dette nyheten for deg.



Fredag 1.april, altså om nøyaktig én uke, slipper Like Rats From A Sinking Ship endelig sitt debutalbum We Get Along Like A House On Fire. For å korte ned ventetiden slipper bandet i dag enda en ny musikkvideo, kun én måned siden forrige. Den gang var det 40 sekunder med tre gale menn i strobelys-hælvette (link). Denne gang har de lurt med seg noen mer eller mindre ufrivillige publikummere med på galskapen.

Releasekonserter, Norge:
01.04: Trondheim, Blæst
07.04: Oslo, John Dee
08.04: Bergen, Hulen (Bergen Hardcore Fest)

Like Rats From A Sinking Ship ? Peace, Love & Bankruptcy (PS: Dersom vokalisten ser ut til å ha litt rødskjær i håret, så skyldes dette at han slo hull i hodet på første take.)

FESTIVALFOKUS: VIKEDAL ROOTS MUSIC FESTIVAL.

Hva sier du til en festival som stapper singer/songwriters, amerikansk hippie-revival, jazza sigøyner-galskap og store trygge norske artister inn i et idyllisk norsk ferielandskap?


Bilde: Jethro Tull headlinet fjorårets Vikedal Roots Music Festival.

Vikedal Roots Music Festival er en festival som strekker seg over fire dager i Juli, nærmere bestemt 7-10. Juli. I den lille bygda Vikedal 5 mil utenfor Haugesund, Rogaland blir du servert store og små artister på en festival som verken er knøttliten eller megastor. Med artister som Kaizers Orchestra, Odd Nordstoga, Bjørn Berge, First Aid Kit, Farmers Market og Orango har festivalen fristelser til deg som vil se de store solide artistene, men også noe nytt og spennende. Line-upen har fokus på stor bredde og satser på band med et godt live-rykte.

Siste nytt fra Vikedal Roots Music Festival er at Edward Sharpe & The Magnetic Zeros kommer til Norge for første gang. Et band som har spilt seg inn i hjertene til en stor fanskare i USA med sin herlige sommerslige musikk. Fans av Arcade Fire, Yeasayer og Fleet Foxes har definitivt noe å glede seg til. Edward Sharpe & The Magnetic Zeros tar også turen til Øyafestivalen senere i år, før den tid kan du se dem på Vikedal Roots, for første gang i Norge!

Linker:
Hjemmeside
Facebook

Full line-up i skrivende stund:
Kaizers Orchestra
Edward Sharpe & The Magnetic Zeros (US)
Odd Nordstoga
Farmers Market
Bjørn Berge
Seth Lakeman (UK)
Jarle Bernhoft
First Aid Kit (S)
Pete Molinari (UK)
Vindrosa
Orango
The Lucky Bullets

Hør Edward Sharpe & TMZ spille den herlige låten Home på Letterman.

Kaizers Orchestra er et velkjent navn for de aller fleste der ute, slenger alikevel med en video. Ompa Ompa Ompa!

FESTIVALFOKUS: HVA ER FESTIVALFOKUS?

Snart er sommeren her, noe som betyr at festivalsesongen er rett rundt hjørnet. Hver torsdag fremover skal jeg gi deg all informasjon du trenger om en lang rekke festivaler!


Bilde: God stemning på Roskilde.

Som ingressen sier, denne kategorien skal ta for seg forskjellige festivaler rundt omkring i det ganske land og kanskje også noen utenlandske festivaler. Første festival dukker opp torsdag 24/03, en herlig liten perle som trekker både store norske og utenlandske artister, samtidig som den holder på det tradisjonsrike preget. Gled dere.

ANMELDELSE: EP - DEATHBED REUNION.

Hvor mange herlige hardcore/rock-band finnes det i Norge egentlig? Virker som det aldri tar slutt.



Deathbed Reunion fra Sandnes, Rogaland spiller en mellomting mellom hardcore og mer tilgjengelig moderne rock. Et lydlandskap mange sliter med å gjøre uten å høres ut som småkjip pyse-rock. Rett og slett en stilretning innen musikk som er vanskelig å gjøre skikkelig. Heldigvis for Deathbed Reunion tar jeg av meg hatten og sier at de har truffet spikeren på hodet, hardt og presist. Det låter febrilsk, lekent, beinhardt og desperat ut. Kort fortalt, det er skamfett. Unge er de også. EPen, som varer i rundt 15min inneholder fire låter som alle er sterke individuelt, samtidig som de passer enormt god sammen.


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

Førstesporet Next Season I'll Quit braker løs med heftig trommer, vokal som er maktdemonstrerende samtidig som en slags typisk indie-rock nervøst/desperat er å høre inni der også, noe som passer musikken perfekt. Deathbed Reunion balanserer mellom fengende refrenger, intrikat instrumentering og småintense riff med overveldende suksess. For å muligens tråkke på nåværende/fremtidige fans sine tær.. Både frustrerte tenåringer som kun lytter til Fall Out Boy og The Black Parade plata til MCR og tror det er ekte hardcore og fans av eldre hardcore/rock vil sette pris på dette. Som de på fagspråket sier, Deathbed Reunion har crossoverpotensiale. Alle fire låtene på EPen bygger på samme fundament. Harde trommer, catchy riff, røff (og tøff) vokal og konstant punkstemning. Det er 15min harde minutter, samtidig som det er tilgjengelig nok til at en stor mengde mennesker vil sette pris på musikken, ikke bare hardbarka punkjævler.


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

For å oppsummere har jeg kun en ting å si. Jeg finner ingenting negativt ved EPen. Alt låter bra, det fenger kraftig og alt i alt er Deathbed Reunion et band jeg gleder meg vanvittig til å høre en fullengder av. Ikke minst å kanskje få sett de live. Anbefaler alle og enhver til å stikke bort på Urørt for å laste ned EPen gratis, du kommer ikke til å angre!

Trykk her for å laste ned: Nrk Urørt

NYHETER: HIPSTERHELTER SLIPPER SINGEL.

Hope I Die Virgin smeller til med ny singel, blir ironisk nok foreldre og gjør alle hipstere i Norge enormt gira til det kommende albumet, all in a days work!



Etter årevis med nennsomt kreativt grunnarbeid, så endelig alt ut til å ordne seg for Hope I Die Virgin. Debutalbumet Is Forever No Way var klart, med bunnsolide analoge opptak fra Harrys Gym studio. Med mix av Christian Engfelt i Grand Malabar. Med mastring og 96khz vinylskjæring hos Bob Weston fra Shellac. Det hele skulle krones med storlansering både i Norge og utlandet via Fysisk Format.

Så kom rystende nyheten: Gitaristen i Hope I Die Virgin har blitt far.

Den nybakte faren kunne til slutt ikke holde på hemmeligheten og har nå gått ut offentlig med den uheldige hendelsen. Han insisterer på at det er en jomfrufødsel: "Miraklenes tid på den norske indiescenen er ikke forbi!" Men selv ikke de godtroende platehyrdene i Fysisk Format går på den. Hope I Die Virgins fankult er stemningen nå forvirret, nesten på randen til å være suicidal. Fysisk Format har sett seg nødt til å fatte et drastisk tiltak: Is Forever No Way slippes i stillhet, uten videre markedsføring, med kun et enkelt katalognummer og formalitetsdistribusjon. Ingen blomster ønskes til slippsermonien.

Den nye singelen, Panther Streams, er tilgjengelig nå!
Hope I Die Virgin - Panther Streams by TigerFysiskFormat

Albumet Is Forever No Way er ute 30. Mai på CD/LP på Fysisk Format.

ANMELDELSE: FATAL FIX - PARANOID JAMES.

Oslorockere smeller til på debutalbumet sitt, lever det opp til singelen Before?



For de av dere som ikke kjenner til Paranoid James, her er en kort bakhistorie. Bandet holder til i Oslo, ga nylig ut debutalbumet sitt Fatal Fix, det albumet du leser anmeldelsen av nå, du-uh. De spiller kort fortalt alternative rock alá 90-tallets rock blandet med litt industrielt krydderi, et slags missing link mellom Soundgarden, Alice in Chains og Nine Inch Nails. Som sagt er debutalbumet Fatal Fix ute nå, åtte spor og 31 minutter.

The Ditch er første låten du møter på når du setter Fatal Fix i spilleren din, støyete gitarer, stemningsfullt lydbilde og en stemme som passer musikken ypperlig. Låten bruker det velkjente trikset høyt-lavt-høyt-lavt men gjør det på en måte som fungerer veldig bra. De driver ikke med plagiering, bare god bruk av regelboka. Det er passe tungt, passe industrial og 100% ektefølt. Låtene som følger opp The Ditch gjør mye av det samme, trommer som høres ut som en blanding av programmert lyd og et akustisk trommesett, industrielt. Med kun åtte spor er Fatal Fix et kort album, noe som kan ende opp i enten en halv time med sterkt fokusert energi eller en småhaltende skive hvor bandet biter over et større spekter enn de bør. I Paranoid James sitt tilfelle sitter de på den rette siden, selv om noen av låtene høres litt for anonyme ut. Eksempelvis tittelsporet på albumet sitter ikke helt hos meg, den flyr litt forbi midt i mellom to godlåter, The Ditch og Clue.

Styrken til Paranoid James ligger utvilsomt i de gode riffene, enkle men kraftfulle hookene og et lydbilde som på de aller fleste låtene sitter som støpt. De balanserer hele tiden mellom stadionrock og industrial rock som passer mest i småskitne rockebarer i en drittby i USA, noe jeg mener svært positivt. Av de åtte låtene som er på albumet er det som nevnt kun tittelsporet som ikke slår ann hos meg, de resterende låtene er kort fortalt gode rockelåter med spennende instrumentering. Noe som gjør at Paranoid James både føles ut som et tradisjonelt rockeband samtidig som et band som ikke er redd for å hente tips og triks fra andre regelbøker enn rockehåndboka.

Fatal Fix er et godt album, det skal sies. Hvis du har vært på leting etter alternative rock som trekker inspirasjon fra både Alice In Chains og Nine Inch Nails, da mener jeg inspirasjon som faktisk skinner frem i musikken, ikke bare i biografien deres så er Paranoid James bandet for deg. Selv om jeg liker det aller meste på denne utgivelsen er låtene hakket bedre på de første gjennomlyttingene, Fatal Fix kommer ikke til å blåse hodet ditt til himmels hver gang du fyrer det opp, men av og til smeller det virkelig til.

Hør og se musikkvideoen til Before under!

SANDRA KOLSTAD.

Iskald, gloheit, energisk og mørk pop/dance-musikk.


Sandra Kolstad er et navn som har ligget på radaren min helt siden jeg så henne spille live tidlig desember ifjor. Hvis man må plassere musikken hennes et sted kan man si at hun svever mellom Karin Dreijer og Lykke Li, bare det at Sandra Kolstad vil først og fremst få deg til å reise deg opp og danse vilt rundt omkring. Hvis jeg lukker øynene når jeg hører på musikken hennes ser jeg både hippie-dansing på sommerfestivaler og mørke vinterkvelder, både mørkt og lyst. Et slags optimistisk mørke.

Forresten, hun spiller på Øya 2011.

I disse dager ligger låten Fire Burn, Blood Flow ute på nett, en låt som viser Kolstad fra sin aller beste side. Perfekt harmoni mellom dansbar pop og mer "brainy-pop", ingenting høres overfladisk eller falskt ut. Sandra Kolstad er en artist som virkelig brenner for musikken sin, noe du kan høre bevis på like under!

SANDRA KOLSTAD: FIRE BURN, BLOOD FLOW by trustmerecords

NYHETER: SNIKTITT INN I DEATH FROM ABOVE 1979 SITT ØVINGSLOKALE.

Dagen starter med et smell, Death From Above 1979 letter på reunionsløret!

For de som ikke kjenner til bandet, her er en enormt kort og presis historietime. Death From Above 1979 var en duo som ga ut albumet You're A Woman, I'm A Machine i 2004. Låtene var korte, catchy og stappfulle av fantastiske riff. Instrumentalt bruker de trommer og bassgitar, begge to synger. Dessverre forsvant de før de fikk gi ut en oppfølger til You're A Woman.. fordi i August 2006 kom det frem at bandet var oppløst.

I 2011 ble det annonsert reunion, på selveste Coachella Valley Music & Arts Festival. Nå har video dukket opp på nettsiden til bandet fra øvingslokalet, låten er Little Girl. Hovefestivalen, Øyafestivalen eller hvilken som helst annen festival, skaff disse!

MOLD BREAKER.

Cavalera er et etternavn med legendariske røtter innen metal-sjangeren, nå kommer en ny generasjon Cavalera-brødre opp og skaper rabalder!



Det er lov å ikke like Sepultura, Soulfly eller Cavalara Conspiracy for den del.
Det man ikke har lov til derimot er å nekte på Cavalera-brødrene sin rolle innen hard, riffbasert metal. For min og mange andres del er Sepultura en hjørnestein i nettopp brutal, heftig riffbasert metal. I 2011 kjøre fremdeles de gode gamle brødrene videre med Cavalera Conspiracy, med andrealbumet Blunt Force Trauma som dukker opp i butikkene helt på tampen av Mars måned. MEN! Nå er det en ny generasjon som vil ut og brøle, riffe og få publikum til å gå amok.

Max Cavalera sine sønner, Igor (oppkalt etter broren) og Zion er to av medlemmene i Mold Breaker, på trommer og gitar. Musikken er minst like brutal som Sepultura i sine glansdager, men med et moderne uttrykk. De lener seg både på tradisjonsrike death/trash-metal tendenser samtidig som moderne metal blir skvist inn. En ekstra positiv ting er at vokalen er noe av det kuleste jeg har hørt innen metal sålangt i år, og disse gutta er fremdeles temmelig unge!

Dessverre kan du ikke høre dem her i innlegget.. Eneste klippet jeg klarte å presse ut av YouTube var et forferdelig live-opptak, grøtete lyd deluxe. Heldigvis kan du trykke på bildet under for å bli sendt avgårde til to brutale låter som jeg håper at alle fans av brutal metal kommer til å sette pris på!

NYHETER: PANGSTART FOR DET FERSKE BODØ-BASERTE BEYOND RECORDS.

Det rykende plateselskapet Beyond Records gir bort både indierock og hardcore gratis, begge deler fra det musikalske Mekka som Bodø har blitt de siste årene.

Beyond Records er et rykende ferskt plateselskap fra Bodø, som i løpet månedene som kommer vil presentere et knippe lovende bodøband. De første bandene ut er hardcore-kvartetten Gabriel og indierockerne i Ihab. Låter fra begge band kan lastes ned og lyttes til her: www.beyondrecords.no.

Først ut.....
GABRIEL
Gabriel er et av de aller ferskeste tilskuddene på bodøstammen. Tenåringene i kvartetten kombinerer blytung postmetall med energisk hardcore på sin helt særegne måte. Til tross for at bandet er så ferskt at antall konserter kan telles på en hånd, har de bemerket seg som et fabelaktig liveband i hjembyen.

Gabriels første utgivelse, EP-en 'Silverthread', vil se dagens lys i april. Miksing og mastering er gjort av Hallstein Sandvin og Martin Bowitz (Kråkesølv, Kollwitz, Cold Mailman).

Lytt og last ned gratis låt her:
Gabriel - Point of Subversion

nrk.no/urort/Artist/gabrielbodo

 

Neste band ut..
IHAB
Forstadspoetene i Ihab spiller indierock med sannferdige nordnorske tekster. De unge og ambisiøse guttene har to års bandaktivitet, et par turnéer og en rekke konserter bak seg, men kommer nå med sin første skikkelige utgivelse. 'Marionettedukke EP' kommer i løpet av våren, og har også latt Hallstein Sandvin og Martin Bowitz ha en finger med i produksjonspillet.

Lytt og last ned gratis låt her: Ihab - Marionettedukke
nrk.no/urort/Artist/IHAB/

ANMELDELSE: TYRANNOSAURUS HEX - THE HEX.

Med låter fullspekket av energi, herlige riff og harde trommer er The Hex klare for å bli viet inn i den norske rockesirkelen.


The Hex, kanskje et ukjent navn for mange av dere gir i disse dager ut albumet Tyrannosaurus Hex, nærmere bestemt 18.Mars (11.Mars digitalt) er det ute i butikkene. Musikalsk ligger de i samme bås som norske Rumble in Rhodos og 90-talls heltene At The Drive-In. Vokalen i The Hex minner meg en del om Cedric fra sistnevnte band, bare med et par tonn ekstra baller. Hvis man må stemple en sjanger på The Hex kan man si rock/post-hardcore med et kraftig personlig preg, noe som er langt ifra en lett oppgave nå når omtrent alle kriker og kroker av post-hardcore har blitt utforsket.

Hør singelen City Of Death i spilleren under.


Tyrannosaurus Hex starter rett på sak, etter første halvminutt er passert vet du hva du har i vente. Harde trommer og gitarer treffer deg rett i pannebrasken, en nokså krystallklar vokal som aldri blir skrikete, masete eller negativt på noen som helst måte. Vokalist Rune Røstby har definitivt en stemme som legger seg perfekt mellom en masete falsett og en nevrotisk, dog bad to the bone emo-rocker. Bandet holder tempoet oppe gjennom hele albumet, det er sjeldent et kjedelig øyeblikk. De få gangene det føles litt svakere enn ellers kommer The Hex kjapt tilbake og sparker deg både i låret og ryggen, hardt men også følsomt.

Det er sjeldent et album innenfor denne sjangerens rammer klarer å underholde meg fra start til slutt, det er som regel noen spor som får albumet til å halte litt. Heldigvis for The Hex sin del er dette knapt tilstedeværende. Omtrent alle låtene sitter etter første gjennomlytting, de få som ikke gjør det bruker ikke mer enn to til tre lyttinger før de legger seg fint inn i rekken av godlåter på Tyrannosaurus Hex. Spesielt fjerdesporet, She Cuts Like Knives (I Need Morphine?) er et høydepunkt. låten tikker inn på hele 7:27, det er sju og et halvt minutt med perfekt rock/post-hardcore.

The Hex leverer et sterkt album med Tyrannosaurus Hex, de klarer å holde seg fint innenfor sjangerens noe flytende grenser, samtidig som de dypper en tå og to inn i mer eksperimentelle farvann. På mange måter føler jeg at dette albumet er the missing link i overgangen mellom At The Drive-In og The Mars Volta, det mener jeg så positivt jeg bare kan. Eneste som trekker litt tilbake er at noen av låtene tar lengre tid enn andre å komme helt inn i, sammenlignet med låter som City Of Death som er enormt umiddelbar og catchy. The Hex smeller hardt til og hvis Rumble in Rhodos vil holde seg på toppen av norsk rock/post-hardcore/kall det hva du vil så bør det kommende albumet dems være et pokker mesterverk.

PS, norsk rock/hardcore/metal har mye fint å vise til i 2011: link1, link2, link3.

Sjekk ut The Hex spille låten This Is How Razors Dance i videoen under!

NYHETER: TÔG SUSER OVER ATLANTERHAVET.

Tôg lanserer EP og drar på to ukers turné i USA.


Foto: Maren Thorsen Bleskestad

Norges pop-yndlinger skal ta USA med storm, de har allerede fått mentions i prestisjetunge blogger som filtermagazine, allmusicguide og prefixmag i forkant av deres USA-lansering. EPen som slippes (i form av dropcard) vil inneholde de kjente låtene som Sansen, Reint Mel (i påsen din) og Pusten Fra. Men før bandet drar over spille de på Natt&Dag sin slippfest på Rockefeller nå på Torsdag!

Turnélisten:
SXSW
15.03 / Scoot Inn Inside Stage (7pm) Austin, TX
16.03 / Cherrywood Outdoor Stage (8pm) Austin, TX
17.03 / Panache Booking SXSW Showcase / Red 7 Outside Stage (9:10pm) Austin, TX
18.03 / International tapes day party / Cheer Up Charlies (12-3pm) Austin, TX
20.03 / Panache Hangover Party / Beerland (6pm) Austin, TX
NY / DC
23.03 / WIERD Party / Home Sweet Home / New York, NY
24.03 / Comet Ping Pong / Washington, DC
25.03 / Cake Shop / New York, NY
26.03 / Death By Audio / Brooklyn, NY

Hør nyeste singelen til Tôg i spilleren under, Pusten Fra heter den!

Tôg - Pusten Fra by Brilliance Records

DRÅPE.

Hvor vakkert kan støyete musikk være? Dråpe har svaret.



Det er sjeldent et band sniker seg inn på listen over band jeg elsker så fort som Dråpe har gjort.
Bandet selv kaller musikken sin for Indieshoegazepostrocknoise, passende sjangerbeskrivelse egentlig. Det er storslått, men samtidig avslappa, agressivt og passivt. Gitarer som riffer i vei med melodier som hinter til både My Bloody Valentine og Sonic Youth, samtidig som Dråpe også lener seg på post-rock alá Sigur Ros (bare litt) og Explosions In The Sky. Det aller fineste med Dråpe er at selv om de spiller denne herlige blandingen av shoegaze og post-rock prøver de ikke å forbløffe noen. Låtene er korte, de som ligger ute på NRK Urørt-siden til bandet (link) tikker inn under fire minutter alle, den lengste på 3:51. De var et av bandene som spilte på By:larm 2011 og fikk skryt fra alle hold for sin opptreden. Våren 2011 skal de ut på tur i store deler av Norge, datoer dukker opp her på bloggen så fort datoene er på plass!

Last ned låter av Dråpe her: http://www.nrk.no/urort/Artist/draapemusic/default.aspx

Hør låten We Want The World i videoen under, musikkvideoen er lagd av elever ved Bjørnholt skole.

NYHETER: DYST PÅ NORGESTURNE!

Dyst pakker turnékofferten med rykende fersk 7″ (limited) og fete t-skjorter.


Dyst i aksjon på Rockefeller Annex under By:Larm 2011 (Foto: Jarle Hovda Moe)

Turneen starter i Arna, Ådnahallen 11. Mars og avsluttes på Bergenfest 29. April sammen med bla. Wolves Like Us og Blood Command! Dyst slapp nylig 7" singelen Black Waves som fikk 9/10 her på bloggen (link).Som liveband har Dyst et godt rykte på seg med solid samspill og energisk kjemi. Sjekk turnélisten under for å se om de spiller et sted nær deg!

Turnélisten:
11. mars: Arna - Ådnahallen (release) + Hidden Threat + FCP (fri alder)
18. mars: Haugesund - Gamle Slakthuset
19. mars: Stavanger - Martinique
26. mars: Stord - Stordfest
30. mars: Oslo - Revolver, + Aristillus
31. mars: Halden - Feelgood, + Aristillus
1. april: Tønsberg - TBA
8. april: Trondheim - Fru Lundgreen
9 april: Ålesund - Smutthullet
29. april: Bergen - Bergenfest

Alt du trenger av linker:
Dyst på myspace

Dyst på Spotify

Dyst på Wimp

Dyst på Facebook

Sjekk ut musikkvideoen til Black Waves!



MINING IN YUKON.

De kaller seg awesome pop, jeg kaller det stadion-rock med en fot i både indie-rock og litt krydderier fra 70tallets progressive takter.



Mining in Yukon er en kvintett fra Tromsø som spiller rock som kan få deg til å både danse av glede på en sommerfestival (Hei Hovefestivalen!) Hvis man skal sammenligne dem med noen kan det trekkes paralleler til både storheter som The Killers og andre up and coming norske band som Brighton, samtidig som nyere indie-rock også er inne i bildet. Vi snakker leken rock med både synther, gitarsoloer og allsangrefrenger på lur. Verdt å sjekke ut for alle indie-rockfans der ute!

Mining in Yukon på facebook: link

Hør låten Magnetic Monopole i spilleren under, klikk deg inn på Urørt-siden til bandet for å laste ned flere låter av dem 100% gratis!


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

NYHETER: ÅRABROT+STEVE ALBINI= SOLAR ANUS.

Årabrot samarbeider med støyrockens gudfar på sitt femte album!



Etter å ha fremført et kvadrafonisk bestillingsverk på Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo sist helg, pakker nå Årabrot gitarer og forsterkere for å dra til USA for å spille inn sitt femte album hos Steve Albini (Pixies, Nirvana) i hans Electrical Audio studio. Etter en uke i studio følger 17 spillejobber på den kanadiske og amerikanske østkysten, deriblant en konsert på den innflytelsesrike bransjefestivalen SXSW. 13.September ifjor ga de ut fjerdealbumet sitt, REVENGE som gikk nesten helt til topp her på bloggen. (link)

Albumet har fått tittelen Solar Anus og slippes i September på Fysisk Format.

Hør og se videoen til låten End of First Chant II, førstesingelen fra fjorårets album.

ANMELDELSE: SE DEG RUNDT I ROMMET - FJORDEN BABY!.

Bandet som leverte et av mine favorittalbum fra 2009 har mest sannsynlig levert årets beste norske album, baby!



"Høyt oppe, langt nere, som å våkne i en ny drøm." synger vokalist Sturle Kvilekval på åpningssporet Linoleum (intro), helt fra første stund høres Fjorden Baby! (FB!) ut som de gjorde på debutalbumet, samtidig som det låter enormt mye større. De har tatt sine særegne lyder, stemninger og sjangerblandinger inn i et studio som er både tre, fire og fem ganger mer profesjonelt enn det de gjorde sist. Noe man hører enormt klart på dette albumet. Synthlyder svever fra side til side, basslinjene er like herlige og seige som sist, tekstene har samme spæise stemning og alt låter rett og slett knall.

Se Deg Rundt I Rommet er stappet fullt av låter fra hele FB! sitt musikalske landskap. Her har vi popballader, dub, punk og synth-pop. Mye å bite over, heldigvis er dette noe FB! er mestere i. Introen Linoleum glir elegant over i Maskinen, en låt som viser bandet fra den samme siden som på debuten, men med mye mye tettere lydbilde. Alles favoritt-asiat Nam Nguyen (ihvertfall min) er mer tilstede på dette albumet, han blir plassert lengre fremme i lydbildet, noe som kler dem veldig godt. Som nevnt i intervjuet jeg gjorde med dem (link) innrømmer de sitt elskforhold til Yellow Magic Orchestra, inspirasjonen de har fra YMO er utvilsomt tilstede i de aller fleste låtene på skiva.

Sjekk ut liveversjon av låten Anarki & Virvar i videoen under, anmeldelsen fortsetter like under den igjen.



Hver eneste låt på albumet har noe vakkert, steintøft eller herlig over seg, eller alle tre. Anarki & Virvar er en slags hybrid mellom synth-pop og punk-rock, med en god dose sjarm. Sekundet etter den er ferdig dukker pop/rock-balladen Som På TV opp, fine melodier, fin tekst og et lavmælt og ydmykt Fjorden Baby! overbeviser meg om at de er langt ifra noe one trick pony.

Men, det var ikke før spor elleve av tolv det gikk opp for meg at Se Deg Rundt I Rommet ikke bare er like bra som debuten men faktisk overgår det. Spor elleve heter Deigen, en låt som griper tak i deg og smadrer innholdet i hodet ditt, positivt. Synthen, basslinjene, teksten, trommer på grenser til krautrock, alt er fantastisk. Alt dette ender opp i et klimaks når det kun er snaut ett minutt igjen, jeg hører kjente gitarlyder, melodier som har blitt brukt før som sniker seg opp i lydbildet. Fjorden Baby henter frem 3-4 partier fra låten Anorektisk Utopi, hentet fra debutalbumet. Det sekundet det gikk opp for meg hva de gjorde var helt sprøtt, relativt nærme det man kan kalle et musikalsk nirvana, paradis etc. Etter det kommer Himmelen, andre singelen fra albumet, en herlig låt som garanterer både jubel og allsang fra konsertpublikum i lang tid fremover. Kort oppsummert, Se Deg Rundt I Rommet er pr dags dato det beste norske albumet i 2011. Løp og kjøp, du kommer ikke til å angre!



Psst 1... Les også intervju med Fjorden Baby her: LINK

Psst 2.. Les anmeldelsen av singer/songwriteren Dan Montgomery sitt nye album her: link

ANMELDELSE: YOU'LL NEVER BE A BIRD - DAN MONTGOMERY.

Country, rock og singer/songwriter i fin forening.


Dan Montgomery er kanskje et ukjent navn for deg, men hvis du liker musikk som ligger i gråsonen mellom country, singer/songwriter og rock er dette et album du bør ta deg tid til. You'll Never Be A Bird er hans nye album, tolv låter på snaue femti minutt. Montgomery har en stemme som passer musikken hans ypperlig, det er tre deler følsom country/ballade samtidig som han dypper en tå og to i rockevokal også. Det låter både gammelt og nytt, tradisjonelt samtidig som det ikke blir for nostalgisk.

Albumet starter på en litt jazza fot, noe som tok meg litt på senga skal jeg innrømme. Åpningssporet Working On A Building starter showet med kontrabass, mye ride-cymbal og en herlig laidback stemning fra første tone helt til låt nummer to dukker opp, nemlig Iousa. Her kommer countrypreget tydelig frem, det er tydelig at Dan Montgomery ikke er redd for å veksle mellom forskjellige uttrykk i musikken sin, selv om det er country-delen av musikken hans som skinner mest på dette albumet. Låtene er jevnt over sterke, selv om noen av mer country-baserte låtene blir litt anonyme til tider.

You'll Never Be A Bird er et solid album, selv om noen av sporene mangler det lille ekstra. Hvis du er på jakt etter en ny singer/songwriter som istedenfor å ha en sårbar stemme og skranglete innspilling bruker Dan Montgomery solid låtskriving og en kraftig røst i sin musikk. Kort oppsummert er det et godt album, men ikke revolusjonerende. Høres noe som helst av dette spennende ut bør du vurdere å ta en lytt!

Hør Dan Montgomery spille låten Rosetta, Please på en konsert i 2009 i videoen under!

NYHETER: BRENNHEIT MUSIKKVIDEO FRA FEILFØDT.

Smestads sønner smeller til med beinhard, cheesy og herlig video!

Feilfødt, punka riff-metal fra Smestad ga nettopp ut et herlig album med tittelen Brutal Kustus. Det fikk 9/10 her på bloggen, rett og slett et fantastisk kult album. Plata er innspilt og mixet av Ruben Willem (Kvelertak, Haust, Okkultokrati). I presseskrivet står det: Feilfødt har funnet på alle sangene selv. Nå er musikkvideoen til låten Feilfødt Family ute, sjekk den ut rett under her!

Les anmeldelsen her: link

Psst.. Sjekk ut intervju med Fjorden Baby! her: link

INTERVJU: FJORDEN BABY!

Loddefjords mest spæise karer er klare med album nr2, Se Deg Rundt I Rommet er i butikkene 4.Mars. Før den tid blir de intervjuet like under bildet!

Hei! Hvordan er det å være Fjorden Baby! for tiden?

Det føles digg det. Som alltid. Vi har jobbet hardt med denne skiven som vi er stolt av. Vi har veldig gode samarbeidspartnere og produsenter som er med å sørge for at vi holder oss fokuserte og glad. Vi har også fått et nytt crewmedlem som vet alt om Bruce Lee, han heter Roger og er verdens skjønneste fyr. Hunden Tjommi til Anand, vår produsent og lasermann har en Fjorden Baby! button festet i skinnet.

Dere fikk mye god presse etter By:Larm, hvor dere spilte for et stappfullt Nokia-telt. Det må da ha vært en fin start på 2011?

Jeg tror vi har vært ganske heldige hver gang vi har spilt på By:larm. Det er tredje år på rad som vi har spilt på By:larm og hver gang har vi gjort det bra og det har kommet masse folk. Vi tar ingenting for gitt og forventer heller aldri mye sånn generelt. Vi kjører på, og det hardt når det virkelig gjelder. Gode ting kommer av det. Ja, presse og tilbakemeldingene før og etter denne konserten gjorde et stort inntrykk på oss. Dagsavisen gjorde en sak på oss på spilledagen vår og disse lå strødd utenfor dørene på alle hotellrommene. Ja, en fin start.

Musikkpressen har brukt Yellow Magic Orchestra som referanse når de har snakket om Fjorden Baby! sin "nye sound", hovedsaklig låten Rendezvous. Er det en referanse dere liker og er enig i?

Det er veldig skjønt at det har blitt snappet opp av pressen at vi liker YMO. En av våre tidlige samarbeidspartnere, Asle Bakke Brodin blir sikkert glad for å høre dette. Han digger dem mye. Hvis du hører de gamle demoene til Rendezvous kan du finne tydeligere likheter, ja. De første demoene av låten var skikkelig space-yoghurtaktig, (hence, eg va så langt vekke) med et YMO lignende synthriff som vi valgte å erstatte med det partiet som nå høres ut som Eastenders. Og trommene til Jan på versene tror jeg er stjålet direkte fra en av YMOs live-opptak av Rydeen. Men det er en hemmelighet. For meg som er asiat og synthesizeroperatør og stoor fan av Sakamoto & Gjengen prøver jeg å gjør min jobb for å fremme YMO uttrykket i Fjorden Baby!. Det er vel i utgangspunktet meg og han Jan Eivind som blir sykt våt i trusekanten av disse gulingene. Og det er oss som i all hemmelighet diskuterer på alvor å få oss sånne hodeklokker med vocodermikrofon som de hadde på 70-tallet.

Andrealbumet deres, Se Deg Rundt I Rommet er ute i butikkene fredag 4.Mars, hva har verden i vente fra albumet?

Ooh. Vi er ganske sveiseblinde nå. Tror det blir veldig bra. Jeg tror det var Kjetil vår bassist som en gang sa til meg;
Når skiven vår kommer ut vil det føles litt som de gangene man løper febrilsk på do og tror at man må skamdrite men ender bare med å slippe en fjert. Skjønner du? En stor lettelse. Men igjen, er jo det i og for seg ganske skuffende, og kjipere hvis det lukter så neste mann som kommer inn og tror du har dretet big time." Kjetil er en uhyre morsom og rar unorsk fyr som lefler med slike tabuer. Tror han mener at det blir en spesiell og udefinerbar digg følelse for folkene. Den er dritbra, folkens og laget til dere våre fans. Love y'all.


Cover-arten til Se Deg Rundt I Rommet er etter min mening nydelig, kan dere si noe om den? Hvorfor ble det nettopp det bildet som endte opp på coveret?

Dolk hadde en visjon og inviterte Sturle til hans studio for en fotosession. Sturle så bare helt skrudd og spæis ut på det bildet så jeg tror vi bare gikk for det rett og slett.

Marius Løkken stiller dere et spørsmål via bloggens facebookside, han lurer på hvor bandnavnet kommer fra, er det deres måte å si "Representing Loddefjord!" på eller ligger det noe dypere bak navnet?

Fjorden Baby! er først og fremst en sjargong, og ikke et bandnavn. Uttrykket kom først fra slampoeten Toggi en av Sturles gode barndomsvenn fra terasseblokkene i fjorden. Jeg husker den dagen vi begynte å kalle oss for det. Det ga mening tror jeg. Ja, representing antar jeg. Ikke ulikt den "filmsekvensen" i musikkvideoen til Forgot About Dre, der Eminem roper, Detroit baby! Detroit! (link) Det holder lenge nok for oss. Alternativ 2 var 100 000 Volt.

De siste årene har det vært en rekke band fra Nord-Norge som har blitt hyllet av både musikkpresse og konsertgåere, band som Kråkesølv, Cold Mailman og Dunderhonning.flere musikkjournalister har stemplet Nord-Norge som det nye Bergen, hva syns dere? Er 2011 året hvor Bergen tar tilbake sin plass som musikkeksportør numero uno?

Nord-Norge kommer til å leve for alltid. De har sin egen greie og vet det godt selv. John Olav Nilsen & Gjengen kjenner Kråkesølv og snakker sykt varmt om de og deres personlighet. Vi kjenner godt de som driver klubben Bastard bar i Tromsø og elsker nordlendingene. Å spille for den crowden er en spesiell opplevelse. De er bare jævlig fete og varme folk. Se på Mats Dawg, en nordlending i vår by som bare henger rundt i byen vår og sprer amazing vibber. Bjørn Torske óg. Han eier Bergen, men lusker rundt i bergensgatene som en hund med slengbukser. Bergen er en "melting pot" by og det har sitt fantastiske preg. Elsker Bergen som musikk-by. Men kan ikkje fåkke rundt med Nord-Norge. Vet ingenting om Cold Mailman, men det sier noe om hvor spæise de er. Spæishet er bra i musikk og det som overlever.

Helt til slutt, hvor kan folk oppleve dere live i 2011?

Hvor som helst håper vi. Bare å kontakte han Vegard Waske. Enten du er et kjøpesenter, en hybel, festival eller en kis fra Duesseldorf. Vi har satt av 2011 til å spille så mye som mulig og spre LOVE til folkene. Følg med på fjordenbaby.no for informasjon og oppdatering av konsert.

Som avslutning, her er den uoffisielle, unnskyld, mad uoffisielle musikkvideoen til Himmelen. Satt sammen av selveste Lars Vaular!

FREDDY CAUSED PAIN.

Bergenspunkerne blir bare yngre og yngre..

Freddy Caused Pain er et Bergensband med omtrent tre tusen kilo energi og spilleglede i fingrene og stemmene. De spiller energisk punk med klare innslag av pop-elementer, uten at det blir for sukkersøtt av den grunn. Bandet har holdt det gående i en stund nå,  gjennom 2010 har de spilt konserter i fleng, både sammen med andre Bergensband som Dyst og Of Grace And Hatred pluss oppvarmingskonsert for Like Rats From A Sinking Ship (som du kan sjekke ut en intens og herlig video her på bloggen, linkes til: her!) Forresten, de er 16år. Ja, du leste rett, de er faen meg bare 16år gamle.

Trykk her for å like dem på Facebook: Freddy Caused Pain

Hør den ene låten fra singelen deres under, låten er B-siden, den heter Crossing Borders. Herlig pop-punk!


Freddy Caused Pain@Urørt

Pssst... Vil du høre ny låt fra The Strokes? Link... Her!

NYHETER: RYKENDE FERSK LÅT FRA THE STROKES!

Ny musikk fra The Strokes er alltid fint, idag er en fin dag!



The Strokes, bandet som sparket frisk pust i indie-rock på starten av 2000-tallet er snart ute med sitt nye album Angles, førstesingelen Under Cover Of Darkness dukket opp for en liten stund siden, nå er det duket for enda en låt! Sangen heter You're So Right, som dukker opp som b-side på 7" vinylen til Under Cover Of Darkness. Hør låten under! The Strokes omfavner et litt mørkere lydbildet etter min mening, hva synes du?

For de som lurte, bildet under er cover-arten til Angles, som er ute 18/03 her i Norge!

hits