mars 2012

GRATIS: THE FEVER (AYE AYE) - DEATH GRIPS.

Hør og last ned fersk låt fra drøye Death Grips.


Death Grips er nå innom bloggen for tredje gang. Første gang de var innom var det gratis albumet Exmilitary jeg skrev om, forrige gang var så nylig som 15. Mars, om låten Lost Boys. Nå er en ny låt ute, den heter The Fever (Aye Aye) og er fylt av minst like mye galskap som det vi fikk på Exmilitary albumet og forrige singel Lost Boys. The Fever (Aye Aye) er bygd opp av bråkete synther, en vill rytme og drøyt energisk rapping. Hør og last ned låten i spilleren under. Låten er henta fra det kommende albumet The Money Store som er ute 24. April på Epic Records.

Last ned: Exmilitary - Death Grips

ANMELDELSE: UNDER THE SYCAMORE TREE - SWEDEN.

Ingen kommer til å få hakeslepp av Sweden, men herlig musikk det kan de lage.


Indie-rock har lenge vært en sjangerbetegnelse man plasser på band som spiller rock uten harry-tendenser alá AC/DC, ZZ Top og Kiss. Selv om de tre banda jeg nevnte kan være fin musikk for hver sin fanskare så kan de ikke kalles indie-rock. Indie-rock er ofte mer personlig, fylt av ekthet og med angst, nerve og kanskje noen skeive melodier her og der. Sweden er et band som lett kan beskrives med denne sjangerbetegnelsen. På sitt ferske album Under The Sycamore Tree pumper de ut stram og ganske så rocka indie-rock med akkurat passe fokus på fengende hooks og melodier klimpret fram på gitar. Det er mye trøkk i Sweden, selv om det aldri blir bråkete, noe andresporet Apart er et godt eksempel på.

Sweden er nok ikke det bandet som kommer til å revolusjonere sjangeren, men heller et av de banda som kan være akkurat det du trenger en varm sommerdag. Det er behagelig rock med nok fine melodier til å kunne følge deg gjennom hvilken som helst formiddag ved teltet ditt på Hovefestivalen. Tredjesporet Hey C'mon er nok et av høydepunktene mine på albumet, en låt som kommer til å bli inkludert på min festival-spilleliste denne sommeren. Låten har et godt driv og et refreng hvor jeg må tilstå at jeg fikk Team Me-vibber av, uten at de mister sin egen identitet. Neste låt som går under tittelen Loving Dead tar fart og rocker et par hakk hardere enn de tidligere låtene gjorde, noe som skaper fin dynamikk og flyt i albumet.

Under The Sycamore Tree er et solid album hele veien gjennom. Det eneste Sweden lider av er valget av sjanger de har plassert seg selv i. Ingenting de gjør er dårlig, men heller ikke nytt og spennende. Låtene er gode men ikke unike. Det er nok litt mye å forvente at alle band nå til dags skal gi oss noe nytt å legge til i sjangeren de spiller i, men det forandrer ikke at jeg savner det lille ekstra. Albumet kommer garantert til å bli trukket frem og spilt høyt både nå til våren og i sommer, men Sweden sitt album er nok ikke en bærebjelke for fremtidig indie-rock. Det du får er ti ærlige og gode låter, verken mer eller mindre.

FESTIVALSLIPP: TEAM ME TIL ROSKILDE 2012!

Bandet jeg har fått æren av å slippe for Roskilde festivalen er det herlige pop-orkesteret Team Me!


Når jeg fikk en mail med spørsmål om jeg ville slippe et norsk band til årets Roskilde Festival var det åpenbart hva jeg kom til å svare. Selvfølgelig ville jeg det. Bandet jeg fikk æren av å bekrefte til årets Roskilde Festival var altså Team Me, et band jeg tør påstå er landets mest fremadstormende band de siste årene.

Jeg husker fremdeles første gang jeg så dem live, lenge før de i det hele tatt hadde begynt å spille inn det fantastiske debutalbumet To The Treetops!. Stor spilleglede var et av nøkkelordene da, noe som på ingen måte har forandret seg med tiden.Team Me er et av de banda som lager indie-rock som er akkurat storslagen nok til å kunne fylle stadion-formatet, samtidig som det er sårt og personlig nok til å treffe hjertet til enkeltmenneske også. Det er en glede å si at Team Me skal ta med seg både indianerfjæra og de store låtene sine til Roskilde 2012!

INTERVJU: SAMEBLOD.

Svenske Sameblod snakker om signeringen til Riot Factory og om det kommende debutalbumet.


20.april slippes Sameblods debutalbum på Riot Factory. Albumet «Braided Memos» beskrives av Frederick Rundquist (oppvokst i verdensmetropolen San Fransisco) og Mikael Mattison (oppvokst i småbyen Boden i Nord-Sverige) som en blanding av "80-tallet, sjungande pukor, maffiga synthar och små detaljer med en massa reverb". Musikk inspirert av møtet mellom naturliv og urban kultur. Før den tid kan du lese et intervju jeg har gjort med gutta, trykk på play i SoundCloud-spilleren og les i vei.

Gratulerer med signering til Riot Factory, hvordan ble det til at dere som svensk duo havnet på et Trondheim/Oslo-basert label?
Tackar så hjärtligt! Det hände rätt naturligt faktiskt. De tog kontakt med oss & frågade oss lite frågor.
Vi fick lära känna dem lite. Det kändes naturligt & rätt att samarbeta efter ett tag. Norrmän är inte lika dryga som svenskar heller, hehe.

Riot Factory har nå med dere og Scarlet Chives fra Danmark begynt å strekke utover landegrensene, hva syns dere om å være på et indielabel som holder til i nabolandet?
Det känns väldigt spännande! Riot Factory känns som ett bolag med kärlek till musik, vilket allt egentligen handlar om. Det gör att man vill åka till Trondheim och bosätta sig. Norge har ju redan så många bra akter, och deras smak i musik är helt i våran smak! Scarlet Chives är ett fantastiskt band, förövrigt!

Hvordan og hvor startet Sameblod?
Sameblod startade sent februari 2011 i Stockholm. Vi studerade musik tillsammans. Medans alla lyssnade på jazz och visor, så satt vi och lyssnade på till exempel M83. Efter ett tag byggde vi upp ett musikaliskt samförstånd och började umgås allt mer. Vi hade inte lust att spela jazz eller liknande så efter några öl så uppstod Sameblod. Det var dessutom vinter då, vi var tvungna att hitta ett sätt att uttrycka oss. Vi fick inte ut lika mycket att uttrycka oss genom jazz som igenom synthar, sjungande pukor & miljarder liter reverb.

Dere er nok lei av spørsmålet, men hvorfor valgte dere navnet Sameblod?
Först och främst så är namnet hur fedt som helst - därför valde vi namnet. Det låter så himla hårt och tufft. Extra roligt också när folk tror att det är kanske vitmakts musik eller något finskt metalband - från att endast bedöma oss från namnet.  Sen även att Mikael råkar ha lite ha samiskt ursprung är magiskt; obviously.

Er det noen andre up-and-coming band vi bør ha øynene opp for i Sverige for tiden? Dere har kanskje et annet overblikk enn det vi her i Norge har.

Våra bros Summer Heart och Milano Sun. Håll koll på dessa.

Hvilke fem låter hører dere mest på for tiden?
Daniel Rossen - Up On High
Grimes - Symphonia IX (My Wait Is U)
Phantogram - Make A Fist
iamamiwhoami - Good Worker
Father John Misty - Nancy From Now On

Debutalbumet deres Braided Memos slippes 20. April, hva kan vi forvente på det? Er lydbildet og stemningen i førstesingelen Loud gjeldende for resten av albumet også?
Nej, hela albumet kommer inte låta som 'Loud'. Tänk San Francisco och Boden möts i Stockholm - SÅ! Allt från nylon gitarrer till maffiga synthar. Ljudbilden på albumet gillar vi och talar till oss på ett sätt Justin Bieber tilltalar små skolflickor.

Før albumet har dere en låt til som skal slippes, "Ur Road" som er ute 4. april. Hva kan dere fortelle om den?
Det är vår exotiska och "glada" låt kan man säga. Den här låten var väldigt oplanerad och den fick vara på albumet för att lysa upp det mesta. Den går att dansa till också! De flesta låtarna vi pysslar fram råkar alltid gå i moll av någon anledning. Du får helt enkelt höra 2 april så kanske du fattar vad vi menar! :)

Albumet slippes jo først til oss nordmenn, hva er planen for å målbinde oss? Er en Norgesturné i planene?
Planen är att vi ska bygga upp ett förhållande på kärlek för varandra, deal? Norgeturné vore magiskt, dock inget planerat ännu.

ANMELDELSE: COLONIAL MILITIA VOL. 1 - ORANGO.

Rock etter ordets rette definisjon.


Orango er et band jeg har satt stor pris på helt siden jeg hørte forrige skiva Confessions for første gang. De spiller rock med røtter i blues, med klare trekk fra 70-tallets glansperiode. På Confessions var store deler av skiva strømlinjeformet og enkelt og fordøye, på Colonial Militia Vol. 1 er det både mer dynamikk og dybde å finne. Flere av låtene er et par hakk større rent lydmessig enn det vi har hørt før fra Orango. Samtidig som de fremdeles bare vil spille riff-orientert rock til de svimer av. Albumet starter med en ganske så storslagen intro før de dundrer løs med første skikkelige låt, nemlig Roman Chocolate Cream. Herlige riff i det berømte grenselandet mellom drøyt simplistisk og drøyt fengende dukker opp gjennom hele skiva, og Roman Chocolate Cream er langt fra et unntak. Slik fortsetter det inn i de neste låtene, Old Gold og Delaware Donuts.

Etter den trioen av svett rock får vi Fools Like Us, en låt som roer ting ned uten å miste det rocka uttrykket. Omtrent så rocka en ballade kan og bør bli, med en akkurat passe seig gitarsolo. Colonial Militia Vol. 1 er på mange måter storebroren til Confessions, der hvor Confessions først og fremst hadde lyst til å riste løs og rocke er Colonial Militia Vol. 1 hakket mer modent i sitt uttrykk. Noe som merkes ekstra godt fra og med låten Little Sultan. En låt som tar det Fools Like Us begynte på og gjør det enda mer rolig og avslappet, en herlig pustepause midtveis i albumet.

Colonial Militita Vol. 1 er et rockealbum i ordets rette forstand. Som en kommentar på YouTube-videoen til låten Driftwood fra Confessions sier: Dere bedriver ikke revolusjon, men dere driver med rock. En mer passende beskrivelse av Orango finnes nok ikke. Alt jeg kan si er at det er ingen dårlige eller spesielt kjedelige øyeblikk på dette albumet, hvis du har sansen for pur rock så er dette albumet for deg. Colonial Militia Vol. 1 er ute idag.

NYHETER: STREAM HELE ALWAYS MIST: REVISITED - HIS CLANCYNESS.

På mandag slipper Splendour albumet fra 2010 av His Clancyness for første gang utenfor formatet kassett.


Always Mist: Revisited er en remastra utgave av His Clancyness sitt album Always Mist fra 2010. Et album som ble gitt ut i 2010 via Mirror Universe på så lite som 100 kassetter. Nå slippes det på vinyl via norske Splendour, limitert til 300eks. Det blir også gitt ut digitalt via det italienske labelet Secret Furry Hole og det japanske labelet Sixteen Tambourhines. Utgivelsen inneholder 7 bonusspor, både digitalt og på vinyl. Stream hele greia her og nå.

NYHETER: STREAM THULEBASEN SIN KOMMENDE 12" SINGLE.

Hør hele 12" singelen fra Thulebasen, med alle fem remixene.



Det danske bandet Thulebasen slipper singelen Forever Grinning på mandag. Utgivelsen blir fem hundre 12-tommere på klar vinyl. Thulebasen holder seg et musikalsk sted mellom psych-rock og experimental rock og denne låten er et godt eksempel på dette. I tillegg til Forever Grinning får vi hele fem remixer på 12-tommeren, de skyldige er Eric Copeland fra gruppen Black Dice, Gala Drop, Lamburg Tony, Luck Dragons og Hhappiness. Hør hele herligheten like under.

FERSK MUSIKKVIDEO: ANDA - HOUMAN SEBGHATI FEAT. DANJAH.

Sterk hiphop fra Houman Sebghati.


Svensk hiphop følger ofte regelboka mer enn det norsk hiphop gjør. Der hvor norsk hiphop ofte går den amerikanske veien med å bruke radiovennlige poprefrenger og mer storslått produksjon så går den svenske ofte hardere til verks. Houman Sebghati sin ferske låt Anda er et godt eksempel på dette. Sterke vers fremført av en dyktig rapper på en enkel men effektiv beat, etter min mening den beste måte å lage hiphop på. Får litt Ken Ring vibber til tider. Med seg på låten har han Danjah. Videoen er produsert av Ikaros Films, regi av Ali Quraushi og foto av Tore Grönlund.

Sjekk ut Oslo remix av samme låt, med kjente norske stemmer som Don Martin, Pumba og Joddski.

FESTIVALSLIPP: ÅTTE NYE NAVN TIL VOLUMFESTIVALEN.

Bygderap, hardrock-bonanza og St. Hansfest på Volumfestivalen.



Volumfestivalen i Elverum arrangeres for sjuende gang 20.-24. juni 2012 og rommer både musikk, film, kunst, litteratur og scenekunst. Nå er åtte nye navn klare til festivalen, i kjent stil er det stor bredde sjangermessig også i dette slippet. Tidligere har både Eye Emma Jedi, Twin Pines Mall og Pirate Love blitt annonsert. Volumfestivalen lover også at det ligger noen ess og damer blant de fem-seks artistene som gjenstår å slippe til årets musikkprogram. Hovedslippet for resten av programmet blir i midten av april. Alt på festivalprogrammet har en tilknytning til Hedmark.

Event for Volumfestivalen: https://www.facebook.com/events/358573510831159/

Her er de nye navnene: Dunderbeist // Hedvig Mollestad Trio // Levi Henriksen & Thomas Mårud med Bra Landsens Folk // Billie Van // Call:Vega // Hollow // Solør // Bullet Proof

- Vi er glade for å presentere to av landets sterkeste live acts i sine sjangre: det sjuhodede metalltrollet Dunderbeist, som i vår er klare for internasjonal lansering, og jazzrock-trioen til gitarfyrverkeriet Hedvig Mollestad. Samtidig gleder vi oss til å ønske Billie Van velkommen tilbake til Elverum. Denne gangen inntar hun førersetet selv, mens de mer kjente bandkompisene Jonas Alaska og Michael Paskalev besørger akkompagnement fra baksetet.
- Bookingsjef Øyvind Torp.

ANMELDELSE: SKULL ØNSK VI KUNN VÆR DEM VI VA DA VI ØNSKA VI VA DEM VI E - SIGURD JULIUS.

Sigurd Julius fortsetter i samme gode stil som sist.


Sigurd Julius satt igjen et stort inntrykk hos meg etter hans første EP kom mot slutten av høsten 2011. Med sitt backingband i ryggen klemte de ut fem nydelige låter på debut 10-tommeren Gi Et Lite Pip. Akkurat passe sår vokal, akkurat rocka nok uttrykk til å ha den ektheten intakt og tekster i den deilige gråsonen mellom banale og vakre. Den formelen er også gjeldende på Skull ønsk vi kunn vær dem vi va da vi ønska vi va dem vi e, et minialbum som legger seg på samme trend som Mew og Fiona Apple har gjort rent tittelmessig. Det hele starter med Fingeravtrykk, låten hvor tittelen på utgivelsen er hentet fra. En herlig låt som introduserer kvinnelig vokal i nokså stor grad, noe som dukker opp senere på minialbumet også. Sigurd Julius viser ingen tegn til å ha mistet låtskrivertalentet sitt i løpet av de seks låtene vi får servert, han leverer sterke låter med en god balanse mellom den rolige, behagelige siden av musikken hans i tillegg til noen små utbrudd av pop/rock-tendenser.


Første halvdel av de seks låtene holder seg i det rolige og behagelige, det er først på slutten av tredje låt vi får høre den mer up-beat siden av Sigurd Julius. Dette mer rocka uttrykket fortsetter inn i fjerde låt, Flasketuten peke på. En låt som ikke bare har svært drivende trommer men inneholder også noe så rocka som en gitarsolo. Det er mye dynamikk å finne på denne utgivelsen, både i tempo og i tekstene. Sigurd Julius er aldri direkte melankolsk, men han skraper litt på de mer såre delene av kjærligheten fra tid til annen. Hvis jeg må utsette på noe så må det være at jeg syns låtene på hans første utgivelse, Gi Et Lite Pip sitter sterkere igjen i hodet mitt enn det disse gjør. Dette er mer låter for øyeblikket, og ikke nødvendigvis noe jeg kommer til å nynne på.

Jeg setter stor pris på det Sigurd Julius gir oss her. Det er seks sterke låter fra en lovende låtskriver som fortsetter å utvikle seg i den retningen han hintet til på sin første utgivelse. Det må samtidig være sagt at låtene på hans første EP er både individuelt og som helhet sterkere enn disse. Jeg gleder meg allerede til neste gang Sigurd Julius slipper nytt materiale, sålangt har han på ingen måte skuffet. Skull ønsk vi kunn vær dem vi va da vi ønska vi va dem vi e er ute i disse dager via Kakao Musikk.

ANMELDELSE: THE KIDS ARE UP TO NO GOOD - DEATH BY UNGA BUNGA.

Fortiden er bedre nå.

Death By Unga Bunga (DBUB) krasjlanda rett inn i mitt musikalske hjerte første gang jeg hørte Don't Go Looking For My Heart i Januar 2010. De var faktisk band nummer to ut i kategorien Dagens Låt. Må si det er deilig å sitte her snart to år etterpå og skrive anmeldelse av bandets andre studioalbum, virkelig et band som har hatt stigende suksess de siste årene. The Kids Are Up To No Good er som nevnt andrealbumet til DBUB, og kan på mange måter kalles den modnere storebroren til debutplata Juvenile Jungle. Der hvor Juvenile Jungle danser som en gal mann i en drøy halvtime er oppfølgeren mer fokusert, mer helhetlig.

Der hvor DBUB på Juvenile Jungle lagde en rockeskive filtrert gjennom nostalgiske orgel-lyder og gitartoner er denne skiva skrudd mer mot en krysning mellom 60-tallets popmusikk og garagerock. Det er mer koring, mer melodiklimpring og mer dynamikk i vokalist Sebastian Ulstad Olsen sin stemme. DBUB har funnet sin sweet spot og de gnikker så hardt de kan på det, noe som resulterer i et litt mer voksent band. Uten å miste det småfrekke og dansbare ved dem. Det hele starter med Out Of My Mynde, en låt som ligger sted mellom The Beatles og Wavves. Det er noe med måten Sebastian Ulstad Olsen går opp mot slutten av setningene når han bl.a synger "You say that there is a time for you and me" som gir meg assosiasjoner til den lille hasjrøykende hipsteren som fronter Wavves. Selv om DBUB har valgt å lage et album med fokus på det helhetlige inntrykket istedenfor å lage ville hitlåter så bobler galskapen like under overflaten. Når alt kommer til alt vil de bare ha deg til å danse, enten det er kjapp swing eller slowdance.

All denne praten om hvor strømlinjeforma albumet er må ikke tolkes som at albumet er kjedelig. DBUB krydrer mange av låtene med partier som gjør at de setter seg fast i hodet. Refrenget på Jenny, surfrock-riffet som driver låten Violent Femmes, de skamløse nødrimene i låten Tomorrow, Today og det faktum at det korteste sporet på albumet er det mest dansbare på hele utgivelsen. Av de tretten låtene The Kids Are Up To No Good er bygd opp av er de aller fleste knallgode og de som ikke er det holder utvilsomt mål. Albumet er også en del lengre enn det debuten var, over ti minutt lengre. Det skyldes i all hovedsak sistesporet Hallucination Generation (Take Me Home) som dundrer avgårde i overkant av åtte minutter, en låt som leker med tung psychedelia. Kanskje det er retningen de går i på sitt neste album? Kanskje de forlater 60-tallets garagerock/pop og synker ned i 70-tallets narkotiske psych-rock? Det er lov å håpe.

NYHETER: ALBUMDETALJER + SMAKEBIT FRA DO YOU LOVE MELENA?.

Det Oslo-baserte bandet Do You Love Melena? slipper debutskiva Marathon 20. april.

Progrock er så mangt. Noen vil påstå at det er en sjangerbetegnelse som kun band med sin storhetstid på 70-tallet som King Crimson, Jethro Tull og Rush får lov til å bruke. Andre har et litt bredere blikk på sjangeren. Do You Love Melena? er et band fra Oslo som pumper ut en energisk form av progrock, litt på samme måte som Disko Slam og deler av Rumble In Rhodos sin katalog. De slipper debutplata Marathon 20. April via Diger. Hør en smakebit fra albumet her og nå, låten heter Owl Connection.


DAGENS LÅT: ANNIE ORANGETREE - POND.

Herlig psych-rock fra Australia som ikke er Tame Impala.


Pond er et band som er er så herlig at jeg ble slått i bakken første gang jeg hørte dem. De hadde sin oppstart i Perth i Australia. De har gitt ut tre album, hvorav kun det nyeste ikke er spilt inn i et shabby hjemmestudio/soverom. Låten jeg gir deg idag er hentet fra det nevnte tredjealbum, låten heter Annie Orangetree og albumet heter Frond. Den enkle sammenligningen hadde vært å kalle dem et mer upbeat Tame Impala, en nokså passende beskrivelse egentlig. Uansett, Pond er et band du bør få med deg, spesielt nå siden været endelig begynner å ligne sommervær. Å påstå at Pond ikke er passende soundtrack for sommerstemning er rett og slett bare tull og vas. Hør Annie Orangetree og bli overbevist.

ANMELDELSE: JUDECCA - NINTH CIRCLE.

Ninth Circle overbeviser stort på Judecca.


Metal er og blir en vanskelig sjanger å skrive om uten å trekke fram de samme ordene for å beskrive forskjellige band. De samme ordene gjelder ofte både for doom metal og death metal, selv om man lett kan skille mellom de to sjangrene. Ninth Circle sin musikk ligger i all hovedsak et sted mellom groove metal og metalcore, en sjangerblanding med band som Lamb of God, Machine Head og hvis man skal være litt nostalgiske, Pantera. På Judecca får vi servert seks låter som alle holder seg i samme lydlandskap, tung riffing og sjangertypisk hard vokal.

Judecca starter med låten Blackwater. Det første som treffer ørene dine er klimpring på en akustisk gitar, melodilinjen som blir klimpret hinter tilbake til den tiden thrash metal begynte å bli episk. Etter en god, men ikke direkte særegen oppbygning faller låten inn i en groove. Den mørke og raspete vokalen trer inn og herfra og ut er det groove og intensitet som gjelder. Ninth Circle spiller i en sjanger hvor innovasjon ikke dukker opp spesielt ofte, regelboka er skrevet og de elementene det går ann å eksperimentere med har blitt eksperimentert med tidligere. Ingen kommer til å få direkte hakeslepp av det Ninth Circle gir oss på Judecca, men at dette er kvalitetsmetal det er det ingen tvil om. Låtene har god flyt og nok idéer til at man aldri kjeder seg. Kjappe trommebrekk, riff i halvtempo og de obligatoriske breakdownspartiene er alle å finne på Judecca, spredt utover den knappe halvtimen. Hvis man er ute etter påfyll av svært headbangvennlig metal så er Ninth Circle noe man bør sjekke ut.

Ingenting revolusjonerende for sjangeren skjer på Judecca, men det er noe av det bedre jeg har hørt fra den delen av musikklandskapet på lenge.

NYHETER: RIOT FACTORY SLIPPER SVENSK INDIETRONIKA, SI HEI TIL SAMEBLOD.

Riot Factory slipper svensk electronika, hør og les hvorfor du bør få øynene opp for Sameblod.


Riot Factory er labelet som gir oss alt fra de vakre Dråpe, Bendik og Scarlet Chives til de dystre tonene Sunswitch dundrer avgårde med. Nå kan svensk indie/electronica legges til på den listen, labelets siste signering heter Sameblod og kommer fra Sverige. Hovefestivalen bør kjenne sin besøkelsestid og booke disse så fort de kan.

20.april slippes Sameblods debutalbum på Riot Factory. Albumet «Braided Memos» beskrives av Frederick Rundquist (oppvokst i verdensmetropolen San Fransisco) og Mikael Mattison (oppvokst i småbyen Boden i Nord-Sverige) som en blanding av "80-tallet, sjungande pukor, maffiga synthar och små detaljer med en massa reverb". Musikk inspirert av møtet mellom naturliv og urban kultur.

Neste singel, "Ur Road", slippes 2. april.

DAGENS LÅT: RAISING THE DEAD - HARABALL.

Fysisk Format sin ferskeste signering viser muskler, hør ny låt fra kommende 7" nå.



Haraball er navnet på Fysisk Format sin ferskeste signering. Rett fram hardcorepunk fra et band som viser stor respekt for sjangeren og holder seg nokså tett opp mot regelboka. 7-tommeren har fått navnet The Rope og kommer til å inneholde fire spor, låten du får høre her er forsåvidt spor tre, Raising The Dead. Hele herligheten er ute 13. April.

Er du i Oslo neste uke kan du se dem live her: link


Foto: Kimm Saatvedt

NYHETER: SIGURD JULIUS STRAKS UTE MED MINIALBUM, FØRSTE SMAKEBIT ER KLAR.

Sigurd Julius er en sanger/låtskriver fra den lille bygda Melhus utenfor Trondheim som skal slippe sin andre utgivelse, minialbumet Skull ønsk vi kunn vær dem vi va da vi ønska vi va dem vi e nå i mars.


Hans første utgivelse, EP-en Gi et lite pip, fikk meget god respons da den ble utgitt høsten 2011, med femmer fra Adresseavisen, prisen for årets mest lovende artist under UtAwards og uhemmet skryt fra blant andre selveste Åge Aleksandersen, som sa: "Han synger på trøndersk, men det likner ikke på noe annet jeg har hørt fra Trøndelag. Jeg synes det er enestående bra." Selv ga jeg EP-en en velfortjent 9/10.

Les anmeldelsen her: Gi Et Lite Pip EP - Sigurd Julius

Hør låten Så Kan Vi Bare Håp i SoundCloud-spilleren under, hentet fra nevnte minialbum som kommer ut nå i Mars.

DAGENS LÅT: LOST BOYS - DEATH GRIPS.

Drøy låt fra drøye folk.

 
Jeg skrev om Death Grips da de slapp sin første utgivelse Exmilitary ifjor. Mørk, breial og støyfull hiphop hvor Hella sin trommis Zach Hill var involvert, passe hipt. Exmilitary ga meg mersmak på Death Grips og nå følger de opp med Lost Boys. En enormt basstung låt i kjent Death Grips stil. Sjekk ut låten her og nå.

Last ned Exmilitary her: http://nymusikkhverdag.blogg.no/1304497830_nyheter_gratis_hiphop.html

NYHETER: ASOBI SEKSU REMIKSER MARIBEL, DRØYT.

Asobi Seksu stripper Jezebel Jive ned til låtens deilige rot, og slenger på litt eget krydder.



Låten Jezebel Jive er i seg selv en deilig og stemningsfull låt. Når de britiske dreampop magikerne i Asobi Seksu begynner å leke med låten så blir det en annen stemning i låten, mer drømmene, mindre dystert. De stripper ned Maribel sin låt til et drømmende skjelett, for så å slenge inn erketypiske dreampop/britisk shoegaze-elementer. Hør herligheten her og nå, du kan også laste den ned, helt gratis.

Les min anmeldelse av Maribels sin nye skive: Reveries - Maribel

DAGENS LÅT: THIRTEEN THIRTYFIVE - DILLON.

Dette er det fineste jeg har hørt sålangt i år.

Når en stemme slår deg så hardt i bakken som dette må man bare skrive om det så har det skjedd noe fantastisk. Dillon er ei nitten år gammel jente fra Tyskland med en sterk stemme med mye personlighet og nerve. Det går kanskje ann å trekke en parallel til Lykke Li, men det føler jeg blir å undervurdere hva som ligger ved roten av Dillon sin musikk. Dette er utsøkt skapt popmusikk, av typen som både kan slå ann hos de med skjerf og Bernhoft-sveis på you-know-where i Oslo, samtidig som moren din kan høre på det i bilen uten å bli stressa. Fantastisk stemme, nydelig lydbilde og sterke komposisjoner. Jeg vil at du skal høre på Dillon, nå.

Hør låten Thirteen Thirtyfive og bli overbevist.

FERSK MUSIKKVIDEO: MUNICH 1972 - SIINAI.

SIINAI er ute med en nydelig video til låten Munich 1972.


I starten av September ifjor gjorde jeg en anmeldelse av SIINAI sin debutskive Olympic Games. Jeg endte opp med å like det svært godt, albumet fikk 7/10 fra meg. Nå er musikkvideoen til spor fem på albumet ute, nemlig låten Munich 1972. Se den nydelige musikkvideoen her og nå.

 Les anmeldelsen av Olympic Games her: link

SIINAI - Munich 1972 from Splendour on Vimeo.

DAGENS LÅT: NOTHING IS FOREVER - KALASHNIKOV.

Herlig rock fra Kalashnikov.


Med dommedagsåret 2012 hengende over oss kommer Kalashnikov-toget med drønnende allsang til folket! Bandet har holdt koken i åtte år men spillegleden og hjerte for fet rock med masse trøkk blir bare større og større. Kalashnikovs medlemmer elsker alt fra country til metall så inspirasjonskilden er lang men molodiske reffreng, harde riff og tøffe linjer er noe folket kommer til å høre mye av fra Kalashnikov i 2012. Kalashnikov startet året med å headline John Dee og kommer til å levere rykende fersk punk´n´roll hver måned resten av året.

Hør den relativt ferske låten Nothing Is Forever i første episode av Kristopher Schau sitt nye prosjekt, Rassisme.

ANMELDELSE: OG AT DEN SOM MISTET DRØMMENE SKULLE BLI MEG 7" - BENDIK.

Bendik har laget to av de fineste låtene sålangt i år, og gitt de ut på den fineste 7-tommeren jeg har sett noensinne.


Å si at Bendik lager vakker musikk hver gang hver gang jeg nevner dem er kanskje ikke det beste journalistiske grepet jeg har gjort. Variasjon i språket er viktig. Jeg kan bruke andre ord som himmelsk, magisk, gåsehudfremkallende og kanskje, hvis jeg er ekstra vågal, ordet deilig. Uansett hvilket ord jeg velger så forandrer det ikke at Bendik lager voldsomt fin musikk. På sin første EP viste de hint til hva som kunne komme, men etter min mening var de ikke helt i mål. De manglet den låten som virkelig utstrålte alt det Bendik kunne få til. De manglet Og At Den Som Mistet Drømmene Skulle Bli Meg.


A-siden på denne 7-tommeren er virkelig så fantastisk som jeg vil ha det til. Støygitaren er akkurat støyete nok, synthene har akkurat nok trøkk og trommene er like hodesprengende velspilte som de var under Bendik sin opptreden på Urørt-finalen. Silje Halstensen sin vokal er like behagelig og stødig som den er ektefølt og ærlig. Hun skriver ikke mange ord i tekstene sine, men de ordene hun velger treffer hardt. Du vet, less is more og alt det der. Måten de veksler mellom det kjølige, romslige verset til de mer storslåtte og harde delene av låten er beundringsverdig. Dette er post-rock for folk med dårlig konsentrasjonsevne. Låten starter med et post-rock klimakset, og bruker høyt-lavt-høyt-lavt formelen med dette post-rock uttrykket gjennom hele låten. Fantastisk låt fra start til slutt.

Selv om dette er en singel så må vi snakke litt om B-siden, Havet. En låt som beveger seg i et mer avslappet landskap. Selv om Bendik drar både tempo og intensiteten ned mange hakk på dette sporet er alle elementene som gjør Bendik til Bendik fremdeles intakt. Dronende synther, gåsehudfremkallende vokal med akkurat nok klang og en trommis som holder låten interessant rent rytmisk. Tekstforfatteren Silje Halstensen har gjort en minst like god jobb på Havet som på hovedlåten, få ord men mye følelser og tyngde.

Skal du ha en 7-tommer sålangt i år så kjøp Bendik sin. Ikke bare får du to nydelig låter, men selve coveret i seg selv er verdt prisen.

Se så sinnsykt fin!


ANMELDELSE: SPORTING EVENT - TWIN PINES MALL.

Å bli slått i magen gjentatte ganger og like det.


Twin Pines Mall er i første omgang en duo. Bak disse ni låtene sitter Andreas Westhagen og selveste Uno Møller kjent fra sine herlige solo-plater og selvfølgelig Team Me. Med dette prosjektet er det post-hardcore som står i fokus. Sporting Events kan deles i to, hvor første halvdel er den mer intense, småskeive delen av albumet. Fra låt fem og ut er det fremdeles hardt, intenst og friskt, men nye elementer tar mer plass enn på låtene i starten av utgivelsen. Allerede i første låt får vi et refreng som blir sunget istedenfor å bli brølt/skreket, men mot slutten av albumet får dette elementet av musikken til Twin Pines Mall mer plass i låtene.

Last ned hele skiva gratis her: http://twinpinesmall.bandcamp.com/

De første fem gjennomlyttingene av Sporting Events resulterte alle i samme konklusjon. Jeg digget første halvdel, og likte andre halvdel, men ikke så veldig mye. Etter flere lyttinger har låtene mot slutten av skiva blitt minst like herlige som de litt hardere i starten. Eneste låten jeg ikke helt får taket på er spor fem, White Costumes. En låt som skiller seg litt for mye ut fra resten av albumet. No Heroes In The Avalanche er låten som følger opp White Costumes, en låt som har mange likhetstrekk til White Costumes men i tillegg til den rene vokalen er skrikene tilbake. Heldigvis. Herfra og ut er det en salig blanding av denne back-n-forth vokalstilen, noe som funker som bare det.

Sporting Event er et herlig album, til tross for noen få øyeblikk som ikke fenger like mye som høydepunktene gjør. Twin Pines Mall har lagd et svært solid album som jeg kommer til å falle tilbake på flere ganger i løpet av året som er påbegynt. Det at Twin Pines Mall gir oss dette albumet gratis er også en pluss i margen.

NYHETER: STREAM SMAKEBITER FRA BARREN WOMB/FORRÆDERI SIN KOMMENDE 7".

Barren Womb og Forræderi streamer en låt hver fra den kommende 7-tommeren.


Fredag 4 mai slipper Barren Womb og Forræderi i god punketradisjon en split 7" sammen gjennom D-Beat Hjerte Records/The Perfect Hoax. Dette er to vidt forskjellige typer grums, men felles har de røtter i hardcore og svartmetall. Utgivelsen vil selvfølgelig også være tilgjengelig digitalt.

Tidligere i år skrev jeg en liten tekst om Barren Womb, et band som oppsto ut av askene til fantastiske Like Rats From A Sinking Ship som dessverre la synthbassen på hylla nylig. Like Rats spilte en svært dynamisk form av hardcore/punk med utradisjonelle instrumenter som den nevnte synthen, når to av medlemmene nå sparker i gang sitt nye prosjekt er alt strippet ned til skitne strengeinstrumenter, illsint skrikevokal og rask, intens tromming.

Forræderi på sin side klarer faktisk å være enda skitnere enn det Barren Womb får til, noe som i seg selv er en bragd. Med sin blanding av grindcore og crustpunk skaper de den herligste ekle metallen jeg har hørt på en stund. Låten heter Skrift tjukk som blod og er en herlig introduksjon inn i Forræderi sitt styggbra univers. Hvis dette falt i smak har de allerede en 10" ute som du bør få med deg.

hits