april 2012

FERSK MUSIKKVIDEO: BEHIND BLACK FIRE - KAMBODSJA.

Hva kan passe bedre på en fredag enn en video om å gjenoppstå fra de døde?

For et par uker siden skrev jeg om Kambodsja sin nye singel, Behind Black Fire. Første låt fra det kommende albumet Year One, som er ute 25. Mai. Nå har låten fått musikkvideo, en video som utvilsomt funker bra sammen med låten. Videoen er lagd av Kambodsja-bassist og -vokalist Jørgen Thorbjørnsen og består av, foruten egne iphone filmer, en del klipp fra en russisk dokumentar om forsøk på å gjenopplive de døde under krigen. Se videoen og gled deg til Year One dukker opp.

Sjekk også ut Year One sitt nydelige front-cover:




DAGENS LÅT: MOT GRAV - PURIFIED IN BLOOD.

Hør første singel fra Purified In Blood sin kommende skive.

Purified In Blood slipper sitt nye album Flight of a Dying Sun 1.Juni. Albumet er satt sammen av åtte spor, hvor låten du får høre idag er eneste norskspråklige låt. Mot Grav heter den, og viser at Purified In Blood holder kvalitetsnivået de selv satt på forrige skiva oppe. Det er gjort litt endringer i Purified In Blood siden sist, andrevokalist Glenn Reaper er ikke med bandet lenger. Han gjør fortsatt en gjesteopptreden på låta Iron Hands, men utover det er det Hallgeir som må holde fortet oppe.

Erlend Hjelvik fra broderbandet Kvelertak dukker opp på albumets første single og eneste norske låt; Mot Grav. Andre gjesteopptredener på albumet er Kjetil Møster (Datarock, Ultralyd, Møster) på saksofon, Ådne Sæverud på orgel og Jens Borge (Skadne Krek) på kontrabass. Sist men ikke minst er den sibirske strupesangeren Albert Kuvezin med på laget og sparker i gang plata med sin nådeløse krigsstemme.

Tracklist:

1.The Absolute

2. Storm Of Blood

3. Mot Grav

4. Iron Hands

5. Mind Is Fire

6. Escape To Solace

7. Void

8. Flight Of A Dying Sun

Kommende Purified in Blood konserter:

04.05 - Landstreffet @Kongeparken, Stavanger

27.07 - Måkeskrik @Bendiksbukta, Kristiansand

24.08 - Rått og Råde Festival, Stavanger

10 KJAPPE: SILJE HALSTENSEN.

Sommerfugler i magen, 120 Days vs. Gabrielle og 90-tallsnostalgi med "hun der i Bendik".

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?
Jeg er "hun der i Bendik", og "vi der i Bendik" utforsker 120 days vs Gabrielle. Neida. Joda. Lager klangpop da.

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
2012 burde kanskje ha stått i Postiljonen's tegn, men mens vi venter på at de skal få ræven i gir, så kan vi jo nyte Angelica's Elegy sin kommende EP. Blir legendary!

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
Jeg hekter meg altfor lite på songs, men det går mye i Cloud Nothings nyeste for tiden, i tillegg til stadige tilbakeblikk på The Spectacle. Scarlet Chives er også alltid inkludert i playlistene mine.

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.
Fiona Apple - Across the universe (Beatles cover). Videoen er vakker, hun er vakker, låten er vakker og minner meg om tiden da jeg ikke var fullt så vakker aka tannreguleringens æra. Good times.

Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?
Jeg er fortsatt veldig, veldig fan av Britney Spears.

Hva er den siste skiva du kjøpte?
The Uptights - på kassett, vel og merke, men det er den stilen jeg kjører nå.

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.
Her snakker vi 90-tallsnostalgi. Får meg til å føle meg som hjemme! Også er dåpssangen min fra pappa på. Hallo. Det er kjærlighet!

Beste hårsveis noensinne og hvorfor?
Det er en kid på jobben min som har hockeysveis og krøller. Er så sykt fet kid. Onkelen min var en sånn en.

Hva er ditt beste festivalminne?
Festivalminner er det så mange av, men høyt på lista står nok primparty på Hove 2007. Også var det veldig digg å kline til The Strokes på Hove 2011. Godt å se utviklingen, ikke minst.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?
Jeg går rundt med sommerfugler i magen hver eneste dag, for jeg klarer nesten ikke å vente til 5.oktober! Da kommer Bendik sin fullengder. Blir så deilig!

FESTIVALSLIPP: CHAIRLIFT, SPIRITUALIZED OG GRANDADDY TIL PSTEREO.

Grandaddy, Spiritualized og Chairlift er alle klare til Pstereo 2012.


Foto:
Grandaddy.

Tre nye band er klare til årets Pstereo i Trondheim. Spiritualized er aktuell med den nye skiva Sweet Heart Sweet Light, som mange regner som deres beste siden Ladies and Gentlemen We Are Floating In Space. I August kan du altså se dem på Marinen i Trondheim. Også klar til festivalen er synthpop-nykommer Chairlift, som er aktuell med albumet Something fra Januar.

Som om det ikke var nok godsaker så kommer selveste Grandaddy på besøk. Etter seks års fravær, er all indiepops favorittbestefar Grandaddy tilbake i manesjen, og Pstereo tilbyr californiabandets tjueårsjubileum eksklusivt i festival-Norge.

Pstereo 2012 foregår på Marinen i Trondheim 17. og 18. august.

ANMELDELSE: LAST HEAT - LAST HEAT.

Last Heat sin debutskive slår ingen i bakken, men at det er kvalitetsrock kan ingen si imot.

I 2012 er det sjangrene med indie, pop og post foran som sitter på tronen og styrer showet når det kommer til rock. Derfor var det litt skummelt når Last Heat sitt album dukket opp i innboksen min. Et album som er ute via Jansen Plateproduksjon i disse dager. Last Heat spiller rendyrka rock med americana-tendenser som kan skli rett inn i de aller fleste roadtrip-spillelistene til rockeentusiaster. På sitt selvtitulerte debutalbum spiller Last Heat det mange avskriver som alliminnelig rock, noen steinkast unna det noen kaller gubberock. Jeg var skeptisk i starten men ble etterhvert overbevist av Last Heat. Selv om de holder seg trygt innenfor en bestemt sjanger så er det kvalitetsrock de har klimpret frem.

Det er nettopp det som er fascinerende med Last Heat sin debutskive. Vi lever i en tid hvor de fleste prøver å skille seg ut ved å bryte grenser, eller pushe et falsk inntrykk av at de bryter grenser på folk. Musikkpolitiet kommer til å arrestere meg hvis jeg kaller Last Heat for et ærlig rockeband, men det er ingen tvil om at Last Heat ikke gjemmer seg bak gimmicker, de spiller bare rock. Type ærlig. Fra Last Heat får du behagelige melodier, låter med mye driv, lite bråking og en sterk vokalist som ikke presser stemmen til å høres sårbar ut. Dette er rock, av den sorten som både du, faren din og farfaren din kan digge til på biltur.

Hvis du leter etter rock som både passer seg på bilstereoen, til late søndager og når du trenger noe med trøkk men ikke bråk så er Last Heat et godt valg. Du får nok ikke bakoversveis av det du hører, men ytterst få av oss får bakoversveis av taco heller.

Selv om de fleste liker taco.

NYHETER: THERESE AUNE SIGNERER MED RIOT FACTORY.

Therese Aune har lenge hatt stempelet lovende klistret på seg, sammen med Riot Factory skal hun i 2012 vise hva hun er god for.


Foto: Åse Holte

Idag er det offisielt at Therese Aune signerer med Trondheim/Oslo-labelet Riot Factory. Therese har spilt på by:Larm (NO), Popkomm (DE), Berlin Festival (DE) og Iceland Airwaves (ICE) og har vært beskrevet som "lovende" i oppsiktsvekkende mange år. Litt spesielt er det at hun ble Ukas Urørt så fjernt som 2008, men platedebuterer først i år. Med lang erfaring fra band som Moddi, Einar Stray og Your Headlights Are On former de forskjellige personlighetene i bandet et eget særegent felles uttrykk.

"Vi har kjent til Therese lenge og i like lang tid har vi gått og vært spente på når debutalbumet skulle komme. Og når vi fikk høre det, etter de hadde vært i studio, gikk vi i fistel. Det har rett og slett blitt et utrolig lekent album, med glitrende låter og masse spennende detaljer."
- Stian Denstad, Label Manager, Riot Factory

Foruten Therese selv består bandet av Hanna Furuseth, Ida Løvli Hidle, Katrine Schiøtt, Heida Karine Mobeck og Hans Hulbækmo som alle er med på å skape lydene du hører. Debutalbumet har de spilt inn i Ocean Sound Recordings sammen med den islandske produsenten Mio Þórisson, som har jobbet med bla. Björk, Owen Pallett, Bonnie 'Prince' Billy og Ane Brun. Albumet er ventet i september med påfølgende turnering.

Therese Aune gjør noen konsert i nær framtid, klikk på linkene under for mer info:
29.04 Antikvariatet, Trondheim kl 20:00
30.04 Mono, Oslo kl. 21:00
02.05 Huset i Magstræde, København kl 21:00

Få også med deg en session hun gjorde med fantastiske No Fear of Pop, låten heter Astray og er hentet fra det kommende debutalbumet.

DAGENS LÅT: SHE SHE - MORTEN MYKLEBUST.

Første singel fra Morten Myklebust sin kommende soloalbum er klar.

Morten Myklebust debuterer med sitt etterlengtede soloalbum fredag 27. april. 26-åringen har allerede gjort seg bemerket blant landets beste musikere som en svært begavet låtskriver. På debutskiva har han tatt med seg et håndplukket stjernelag av musikere (blant annet Susanne Sundfør). 11. mai spiller han på Blå i Oslo. Første singel fra skiva heter She She, en nydelig liten låt.

Slippfest: 11.05.2012 - Blå Oslo (Trykk for event)

ANMELDELSE: DOFFS POI - DOFFS POI.

Eksentrisk, jazza og schizofrent fra Doffs Poi.

Første gang jeg hørte Doffs Poi sin første singel Anyhow tilbake i Februar ble jeg fascinert. Låten var så vill, leken og kompromissløs. Skarpe synth-lyder, eksentrisk vokal og vill tromming gjorde at låten satt igjen som en av de bedre enkeltlåtene jeg hørte i Februar. Nå har Doffs Poi har gitt ut en lengre utgivelse, seks låter som strekker seg over en drøy halvtime. Selvfølgelig var jeg svært gira på å høre hvordan det skulle låte, og jeg må innrømme at etter første gjennomlytting ble jeg litt skuffet. Resten av låtene kan på ingen sammenlignes med Anyhow, det Doffs Poi gir oss utover i minialbumet følger den såkalte regelboka i mye større grad. Jazz-infisert pop med et krumspring her og der, men milevis unna det intense uttrykket de viste frem på Anyhow.

Som du kanskje forstår kan førsteinntrykket mitt kokes ned til skuffelse over at det intense uttrykket fra første singelen knapt dukker opp på resten av utgivelsen. Låtene Blue Sky, It Came, Running Backwards og sistesporet Out in the Sea følger alle samme relative ide. Saktegående ballader med fokus på melodi og et behagelig jazza uttrykk. Jeg får litt assosiasjoner til de roligere delene av Pelbo sitt debutalbum på disse låtene. Det eneste unntaket, ved siden av Anyhow såklart, er fjerdesporet Tangoluren. Skeive takter, den eksentriske vokalen sklir inn i lydbildet igjen og det lekne og frekke kommer inn i rampelyset igjen. Det er denne siden av Doffs Poi jeg liker best. Når de presser grensene sine til det ytterste og tar sjanser.

Doffs Poi har lagd seks gode låter, men som en helhetlig utgivelse føles det litt for schizofrent. Jeg liker både de rolige og de mer intense låtene, men de passer ikke særlig godt sammen, spesielt ikke når det bare er seks låter på utgivelsen. Det er utvilsomt et dyktig band som styrer showet her, det eneste de mangler er å få på plass den følelsen av at albumet er et samlet verk og ikke så bipolart/schizofrent som det er nå.

10 KJAPPE: PÅL ESPEN KAPELRUD.

Violet Dream, Burzum og Dag Solstad blir alle nevnt når Pål Espen Kapelrud fra MARIBEL er innom 10 Kjappe.

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?
Jeg er musiker og låtskriver i bandet MARIBEL.

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
Jeg er nok litt for opptatt av MARIBEL til at jeg tenker så mye på andres suksess eller mangel på. Men Violet Dream, som gjorde en remix for MARIBEL nå nylig, var et meget hyggelig bekjentskap. Ønsker han masse lykke til med sin debut EP.

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
Siren av Adrian Younge, Don?t Sell Your Dream (Tonight) av J Rocc, Fear Is Of The Mind ?96 av Kan Kick og Lullaby av Kenny Graham And His Satellites.

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.
Da må jeg nesten gå litt tilbake i tid. Da jeg fulgte med på musikkvideoer og de fortsatt gjorde inntrykk. Shadow Of A Doubt av Sonic Youth. Fargene, de enkle virkemidlene, omgivelsene, toget, Kim Gordon.

Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?
Begrepet guilty pleasure er vel egentlig noe generasjonen før meg sleit med. Faren min ble litt overrasket når jeg fortalte at jeg likte Nat King Cole (?Er ikke det litt sånn ?sviskete? da??). Jeg liker det meste som kan ta meg med tilbake til en annen tid, et annet univers, enn der jeg selv befinner meg. Nat King Cole gjør det. Blant andre.

Hva er den siste skiva du kjøpte?
Astrud Gilberto ? The Astrud Gilberto Album.

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.
Vanskelig. Elsker er et sterkt ord. Men tja.. La meg si Filosofem av Burzum. Jeg er fortsatt fascinert over hvordan Varg Vikernes (og resten av gjengen på den tiden) klarte å lage et eget uttrykk og en egen estetikk ut av en så uhellig allianse som norsk nasjonal romantikk, satanisme og ? ja, jeg er fristet til å si New Age (det finnes i hvert fall visse likhetstrekk..). Jeg gikk rett på biblioteket og lånte en bok om Theodor Kittelsen (nå står den i bokhylla mi, og jeg tar den stadig frem).

Beste hårsveis noensinne og hvorfor?
Dag Solstad. En karikatur av seg selv. <3

Hva er ditt beste festivalminne?
Er ingen festivalgjenger.. Jeg spår at Mazzy Star på Øyafestivalen denne sommeren blir mitt beste festivalminne. Hvis jeg kommer meg dit da.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?
At verden ikke går under. Ja, så sant man ikke hadde sett frem til da. Da blir man nok skuffet.

ANMELDELSE: BRAIDED MEMOS - SAMEBLOD.

Svenske Sameblod sitt debutalbum er noe av det fineste jeg har hørt i år.

Det er bare en måned siden Sameblod signerte med Riot Factory og krasjlanda inn i mange hippe nordmenns hjerter og fant seg godt til rette. De to singlene fra albumet, Loud og UR Road, pluss b-siden Cut the Rope var alle med på å bygge opp hypen rundt svenskene foran debutalbumet Braided Memos skulle slippes løs. Etter å ha hørt på albumet gjentatte ganger de siste ukene kan jeg trygt si at Sameblod innfrir. Gjennom hele Braided Memos gir de oss dynamisk, energisk og deilig electronica som aldri blir for utflytende eller druknet i reverb. På første låten Until We See får vi et lydbilde som er deilig svevende men stramt nok til å holde oppmerksomheten min, og et minneverdig refreng er enda et pluss i margen for en allerede nydelig låt. UR Road er neste låt og kommer her i en lengre versjon enn det singel-versjonen var. Både den lille introen og det pulserende partiet uten vokal som strekker låten fra 3:29 til 4:15 er fine tillegg som gir en allerede god låt et ekstra løft og gir låten mer tid å vokse, noe låten har godt av

Det jeg liker mest med Braided Memos er at Sameblod legger mye fokus på å lage et dynamisk album som veksler mellom forskjellige innfallsvinkler på samme sound. På låter som Until We See, Loud og Always er det mer fokus på det svevende enn det stramme, men på f.eks UR Road og They Were Hid Too Well er det mer stramt og strengt lydbilde, uten å miste det drømmende. Vokalmelodier som de vi får på Always er en fryd for ørene og gjør meg bare enda mer gira på sommer, sol og festivaltid. Denne dynamikken gjør at selv etter mange gjennomlyttinger så føles Braided Memos ut som et album bygd opp av låter skaperne virkelig har jobbet hardt med. Jeg hører hvor dedikerte Sameblod er til hver eneste låt. Alle låtene på albumet sitter ikke like sterkt igjen når man er ferdig å lytte, men hver låt tilføyer noe eget til den helhetlige opplevelsen. De er ikke redde for å tøye grensene for hva de plasserer i låtene sine og bryter gjerne med det fans av UR Road kanskje forventer. Braided Memos inneholder både de enkle og svært catchy låtene, samtidig som du finner spor som er større både i ambisjonsnivå og ren sonisk mengde. Flere lyder, lengre spor og mer vågale komposisjoner og arrangement.

Sameblod har lagd et album som fungerer enormt bra som en helhetlig pakke. Samtidig som man kan plukke ut hvilken som helst låt og finne kvaliteter i alle på albumet. Jeg tror at alle som setter pris på et album med musikk man kan drømme seg bort i, danse til, se på solnedgangen til og overleve lange bussturer til. Braided Memos er et av de fineste albumene jeg har hørt til nå i 2012.

FERSK MUSIKKVIDEO: LOWLIFE - OCEAN OF LOTION.

Sexdukker, flosshatt og en catchy låt, Ocean of Lotion er innom bloggen igjen.

Den skamløse gjengen i Ocean of Lotion er ute med ny låt og musikkvideo. Dette er tredje gang Ocean of Lotion er innom bloggen, først for låten Living in the Gym, deretter for låten Fashon of the Christ som er det nærmeste man kommer en spaca synth-pop/julelåt. Nå er det låten Lowlife det gjelder, og en musikkvideo som fokuserer på en rar dukke som rocker flosshatt, vasker sexdukken sin og henger henne opp til tørk. Og omtrent førti andre rare greier. Sjekk ut videoen og opplev Ocean of Lotion sin deilige, rare pop.




NYHETER: TO UTGIVELSER FRA ETHERIC FOUNTAIN CHANNEL NÅ I APRIL.

Etheric Fountain Channel gir ut to utgivelser som strekker seg over nærmere 2,5timer nå i April.

"Like delivering 10.000 crushing blows to your skull while still, Andreas himself, is hovering calmly in lotus position somewhere in the astral plane." Slik beskriver Etheric Fountain Channel sin egen musikk. Mannen bak, nemlig Andreas Barsleth er opptatt på flere fronter, både som medlem i bandet The White Tiger Prepade og som bidragsyter i andre prosjekter som f.eks trommeslager på Tremoro Tarantura sin 7-tommer Escapadarius Thrashcant fra ifjor. Etheric Fountain Channel er Barsleths solo-prosjekt hvor han lager atmosfæriske spor med mye krydder fra hans andre prosjekter.

Nå i April dukker det opp to utgivelser via Oslo Grammofon, nemlig "GUIDANCE THROUGH THE NETHERWORLDS 333 MINERALIZATIONSHIFT? og ?ETHERIC SYNCHSYMMETRIC SOULSENTENCESCULPTURES?. Sjekk ut to spor hentet fra utgivelsene i videoene under.

10 KJAPPE: JULIUS DIESEN.

N.W.A, Scooter og sveisen til Ted Gärdestad, Julius Diesen svarer i 10 Kjappe.

 

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?

Sammen med tre gode kompiser driver jeg det bodøbaserte plateselskapet Beyond Records. Jeg driver også med booking av konserter med Decent Booking og for Bodø Hardcorefestival.

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
Cold Mailman. De har gitt ut et av de aller beste, norske albumene de siste årene, og har nok et fabelaktig album på trappene i høst. Det er virkelig på tide at enda flere, både i og utenfor Norge, åpner øynene for bandet.

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
Cloud Nothings - Wasted Days

Beach House - Myth

Susanne Sundfør - Rome

Ansiktet - Äckligt

Gossip - Perfect World

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.
Radiohead - Karma Police. Den er tilsynelatende enkel, men stemningen de har fått til med denne videoen er noe helt eget. Den apatiske Thom Yorke, lyssettingen, uttrykket til den løpende typen og avslutningssekvensen er helt fabelaktig i samspill med låten.

Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?
Jeg prøver egentlig å holde meg unna å forholde meg til det uttrykket, men kan nok likevel svare Scooter her. Som et sideprosjekt til Decent Booking har vi et DJ-konsept (kalt Decent Dancing) der vi bruker å avslutte kvelden med låten «How Much is the Fish», da en i gjengen er svoren Scooter-fan. «I want you back for the rhythm-attack coming down on the floor like a maniac!». Jeg digger det fordi det er komplett galskap.

Hva er den siste skiva du kjøpte?
Jeg kjøpte nettopp Lana Del Reys Born To Die på vinyl. Skiva er helt ok, men coveret gjør seg veldig godt som pynt i stua.

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.
N.W.A. - Straight Outta Compton. Bildet er så deilig beinhardt og avslappet på samme tid, og passer sjeldent perfekt til musikken og tekstene. Jeg ser for øvrig for meg den reelle frykten og usikkerheten fotografen må ha følt på, liggende på bakken, omringet av N.W.A, og med en pistol pekende mot seg.

Beste hårsveis noensinne og hvorfor?
Ted Gärdestad. Og brødrene Unstad i Kråkesølv når de kjører samme sveis som han. Jeg digger måten hårsveisen rammer inn ansiktet, og samtidig er både ekstremt praktisk og kul.

Hva er ditt beste festivalminne?
Det er definitivt noe fra Trænafestivalen. Stemningen på Træna er helt unik, og folk oppfører seg på en helt annen måte der enn på alle andre festivaler jeg har vært på. Skal jeg dra fram en hendelse må det nok bli da Slagsmålsklubben spilte der i 2009. Under konserten dannet det seg helt plutselig en svær sirkel av mennesker, der folk én etter én entrét ringen og gjorde noen uoverlagte dansemoves.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?
Det er sannsynligvis mye mer å glede seg til enn hva jeg har oversikt over, men blant band som jeg vet kommer med ny musikk i år vil jeg nevne Bendik, Kråkesølv og Cold Mailman. I tillegg vil jeg være navlebeskuende nok til å få med at det er en haug av ting å glede seg til fra Beyond Records-artistene.

Les forrige 10 Kjappe her:Kristoffer Lo

FERSK MUSIKKVIDEO: MORE THAN THEY PAY - DIG DEEPER.

Ny låt og video fra Dig Deeper.

Dig Deeper har gitt ut et par singler etter fjorårets EP, den ferskeste låten har fått video også. Musikalsk holder Dig Deeper seg i nærheten av indie-rock med en god del country-/americana-inspirerte melodier og toner. More Than They Pay er som sagt deres ferskeste låt og holder standarden som ble satt på EPen ifjor.

Låten er første singel fra det kommende debutalbumet som kommer ut september i år. Bandet har samarbeidet med kunstner Morten Engebretsen og laget en video basert på et av Engebretsen kunstprosjekter fra 2011 - en mobil hage ombygget fra en gammel flightcase. Kunstprosjektet har stått utstilt på Tou Bryggerier siden sommeren 2011.

10 KJAPPE: KRISTOFFER LO.

Emo-oppvekst, Kate Bush og grindcore, tre av tingene Kristoffer Lo snakker om i dagens 10 Kjappe.


Foto: Jan Granlie

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?
Spiller tuba i diverse band som Pelbo, Sunswitch, Machina, microtub, YODOK, BaRoLo og Hoist. Spiller litt gitar og roper litt med Bror K. Styreleder i Trondheim Jazzforum og en slags festivalsjef for festivalen Jazzfest.Ung i Trondheim.

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
Det er jo så mange som fortjener hell og lykke i 2012. Bandene på Riot Factory er jo en stor bunke gladmennesker som fortjener all hell og lykke. Men jeg velger å bruke stemmeretten min på Sküll og Highasakite. Enormt bra band på hver sin måte! Highasakite har funnet et uttrykk som jeg tror har store overlevelseskraft også utenfor Norge, og låtene er jo bare fabelaktige. Sküll er det kuleste grindcore bandet jeg tror jeg noen gang har hørt. Og kassetten til Sküll er absolutt et must, for en lyd og for en musikk!

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
A Spoonful Weighs a Ton - Flaming Lips. Lydbildet og låta treffer bare så utrolig. Greener - Motorpsycho. Snah sin synging på en knallåt med flott tekst, kinderegg. Halfway to a Threeway - Jim O'Rourke. Jim O'Rourke altså. Sjekk også ut duo skiva hans med Mats Gustafsson. Og til slutt Giving to the Rising - Neurosis. Ellers har jeg enormt kick på Sunn O))) sine ØØ Void og Altaar.

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.
Stian Westerhus viste meg Kate Bush sin the Dreaming video. Får ikke den helt ut av systemet. Over the top-video på en bra måte. Artsy, selfølgelige, men det funker for meg. Og låta er jo kanon.

Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?
Det må vel kanskje være Marilyn Manson triologien (Anti-Christ Superstar/Mechanical Animals/Holy Wood) og Eminem Show skiva til Eminem. Emo-oppveksten har satt sterke spor etter seg. Eminem show holder meg våken på lange bilturer fordi det er gøy!

Hva er den siste skiva du kjøpte?
High Time - MC5, Stag - Melvins og the Death Defying Unicorn - Motorpsycho/Ståle Storløkken og ØØ Void - Sunn O)))

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.
With the Beatles - the Beatles. Banalt enkelt cover. Rett i trynet. Elsker det.

Beste hårsveis noensinne og hvorfor?
Synes jo definitivt ?uestlove sin sveis er ganske staslig. Og det å ha med seg kam hele tiden på den måten må jo være kredibelt.

Hva er ditt beste festivalminne?
Jazkamer på Øya var jo en særs heftig greie. Tror mye av kredfolket sleit med å vite hva de skulle synes da Lasse Marhaug sto igjen alene på scenen og slang en gitar i bakken 100 ganger. My Bloody Valentine på Roskilde 2007 var også en sterk affære.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?
Refused på Øya er jo en selvfølge. Og Sunswitch-skiva som kommer i oktober på Riot Factory.

Les forrige 10 Kjappe her: Sten Ove Toft

DAGENS LÅT: BEHIND BLACK FIRE! - KAMBODSJA.

Første smakebit fra Kambodsja sin neste skive er vel verdt ventetiden.

Kambodsja fra Sande har delt øvingslokale med Plumbo og er levende bevis på at bygdedyret har flere dimensjoner enn det byfolk tror.

 Etter å ha slitt ned instrumenter og ødelagt opptaksutstyr for mer enn de noen gang vil klare å tjene, er Kambodsja klare for å slippe sin tredje fullengder «Year One». Jeg ble selv stor fan av bandet etter forrige skive kom ut og har lenge ventet på mer materiale fra bandet, nå er et altså klart. Albumet kommer på CD og vinyl på eget selskap og er distribuert og promotert av Diger. Slippdato er 25. mai men allerede nå kan du høre smakebiten Behind Black Fire!

ANMELDELSE: WINTER (EP) - LET'S TALK DAGGERS.

Enda en solid EP fra britiske Tangled Talk Records, denne gang signert bandet Let's Talk Daggers.

Når det kommer til sjangrene hardcore, screamo og post-hardcore er det lite igjen å finne opp. Sjangrene har utviklet seg mye fra sine respektive fødsler og de aller fleste variasjonene er prøvd ut. Let's Talk Daggers pløyer ikke ny mark på Winter, men presser heller ut fire gode spor i en sidegate innen hardcore som jeg liker svært godt. Bandet selv kaller det for eksperimentell post-hardcore, noe jeg utvilsomt hører i hvordan de bygger opp låtene sine. Det vi får høre på denne EPen er kantete, småkaotiske låter med mye energi og forskjellige elementer. Start-stopp riffing, leking med tempo og skeive tonearter. Jeg vil ikke sette Let's Talk Daggers sine mer kaotiske partier opp mot det Dillinger Escape Plan gjør, men en mindre mørk og litt mer tilbakelendt versjon av det Dillinger gjør kan være en måte å forklare de kaotiske partiene. Selv om Let's Talk Daggers liker å dykke ned i kaos er det mye drivkraft i låtene deres, man kan utvilsomt både moshe og headbange til musikken de gir oss.


Det hele starter med EPens mest breiale låt, Bear of Bad News. En låt som gir meg assosiasjoner til bergenserne i Of Grace and Hatred. Den samme lekenheten som de har kan jeg høre i denne låten, en låt som både starter EPen på særdeles god måte og er en av to låter på utgivelsen som står igjen som ganske så fantastiske, den andre er forsåvidt tredje låt, Have a Gabble. Winter er en sjangertypisk EP som blåser forbi såpass fort at du på ingen måte kan gå lei, alle fire låtene er over på rundt seksten minutt.

Let's Talk Daggers følger opp to andre utgivelser fra Tangled Talk Records på ypperlig vis med Winter. Tangled Talk har markert seg svært godt til nå i år med Let's Talk Daggers, Veils og The Long Haul sine sterke EP-utgivelser. Hvis du er på jakt etter kompromissløs hardcore av den moderne sorten fra vårt relative naboland i vest så er Let's Talk Daggers et fint band å legge til i listen din.

FERSK MUSIKKVIDEO: WIPED OUT - OFF!.

Den kortvokste sinnataggen Keith Morris og vennene hans gir oss en fersk musikkvideo idag.

Keith Morris og resten av gjengen i OFF! har ny skive på gang. Wiped Out er navnet på første singel fra skiva og en musikkvideo dukket opp igår kveld, regissert av Richard Kern. Låten er på ingen måte noen revolusjonerende låt, men heller en fortsettelse av det de gjorde på First Four EPs. Bildet ovenfor teksten her er forsåvidt front-coveret til den kommende skiva, albumet er selvtitulert. Hør og se videoen like under. Den nye skiva kommer ut 8. Mai.

10 KJAPPE: STEN OVE TOFT.

T.a.T.u, støymusikk og jaa9 & OnklP. Sten Ove Toft er innom 10 Kjappe.

 
Foto: Sten Ove viser fram setlisten fra når han spilte med The Megaphonic Thrift på John Dee tidligere i år.

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?
Hei mann! Forutenom å være bråkmaker på scenen i band som ALTAAR og Faux Pas eller helt mutters alene, så jobber jeg med booking på Blå i Oslo og sånn helt på tampen så driver jeg et plateselskap dedikert til støymusikk som heter Roggbif (men som snart blir til noe helt annet, men mer om det en annen gang).

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
Nå er jo målet mer eller mindre nådd med Årabrot som sikkert er å finne på Allsang på grensen i sommer, men for de andre håpefulle der ute så må navn nevnes. For eksempel Staer, One Tail One Head, OMA, Noise Star and the Fall of Rome og Izakaya Heartbeat. Jeg får vel stoppe der.

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
Oi, det kan skifte fortere enn været på Nordkapp. Prøver å plaøye gjennom så mye som mulig og har i det siste hørt mye på støymusikk. Og det er ikke akkurat single materiale. Den siste tiden har blitt tilbrakt med album som Tim Hecker 'Rave Death 1972', Noveller 'Red Rainbows' og John Hegre 'A Nice Place To Leave'. Sistnevnte er riktignok en EP. Og så må Chelsea Wolfes 'Apokalypsis' anbefales på det sterkeste.

Sant skal riktignok sies, jeg hører da for pokker på enkeltlåter jeg også. Jeg slår et slag for låter jeg føler jeg ikke har forstått. Låter jeg til og med har irritert meg over, vært mildt forbannet over flaue partier og vendinger i låtene. Jeg har hyttet med hånda. Jeg har gått til det steget og avskrevet dem fullstendig for deretter å innse at bunnlinjen skriker mot meg; Det her, det er bare gull.

Jeg håper du allerede kjenner til:
Heilt Kanon - Syntax TerrOrkester
Fire Island (phases) - Lee Ranaldo
Lightning Death - Gerilja
Harduingentmankandansatill? - Bob Hund
Ritual - Ghost

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.
Jeg fikk musikkvideo-som-kunst-føling da jeg studerte på kunstakademiet. Ingen klarte å la være å nevne Michel Gondry når de skulle omtale musikkvideo i positivt ordelag. Trash er og blir bedre.



Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?
T.a.T.u. Fordi det er bra.

Hva er den siste skiva du kjøpte?
Volcano The Bear - Golden Rhythm / Ink Music (Rune Grammofon)

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.
Collage i Champions League nivå viser designer Daniel Fagerström oss på Altar Of Flies sitt album 'Förruttnelsen' (Release The Bats)


Beste hårsveis noensinne og hvorfor?
Lasse Marhaug. Jeg kan ikke fatte og begripe at han i sin tid har hatt langt hår.

Hva er ditt beste festivalminne?
Et av dem er Transmediale 2008. Da Sindre Foss Skancke og jeg utgjorde Utarm og spilte nest sist for et fullstappet Maria am Ostbahnhof i Berlin. Reiste ned for den ene konserten. Dronet igang introen og akkurat i dèt vi skulle ta kontrollen over de mange hundre tyskere i salen så ryker PA'en. Vi snakker Rockefeller størrelse her. Det blir stille. Veldig stille. Veldig lenge. Publikum blir stående i stillhet i halvannen time inntil en av teknikerne på huset kommer tilbake, fra en taxitur som tar han med rundt Berlin minst to ganger, med nye sikringer til PA anlegget. Det blir ikke noe mer spilling på oss den kvelden. Ikke så kult da, men minneverdig nå. For øvrig spilte mange andre bra band på festivalen også.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?
Det som kommer til å bli tja, Die Endlösnung på Roggbif labelen og så har ALTAAR vært i studio så det burde komme noe ut i andre enden der også.

Les forrige 10 Kjappe her: Kristian Kallevik

NYHETER: SPIRIT.NO + SUB SCENE GIR DEG SJANSEN TIL Å VINNE SPILLEJOBB PÅ KLUBBDAGEN, ØYA2012.

Spirit.no og Sub Scene kan godt være de to elementene du mangler for å få spillejobb på Øya2012.

Spirit.no og Sub Scene samarbeider på en demokonkurranse hvor du kan vinne spillejobb på Øya2012, les hva de har å si:

Tirsdag 7. august er det nok en gang klart for Klubbdagen under Øyafestivalen. På utvalgte klubber i Oslo kan du svømme i konserter, og på SubScene har DU muligheten til å ta scenen med storm. Både Spirit og Sub Scene lever og ånder for å gi en unik sjanse til talentfulle artister og band. Glir du inn i den kategorien har du bare én ting å gjøre: Meld deg på demokonkurransen vår og kryss fingrene for at du blir ett av bandene som får holde konsert på SubScene under Øyafestivalen. Tidligere år har blant annet Proviant Audio og Mikhael Paskalev gått av med seieren.

Det vi vil ha er lyd. Din lyd. Last opp én av låtene dine til Soundcloud og send linken på mail til pk@chilipublications.no. Merk mailen "demokonkurranse". Skriv også litt om hvem du eller dere er og legg ved et bilde. Frist for påmelding i konkurransen er 5. mai. Mellom 6. og 14. mai vil publikum ha mulighet til å stemme på artisten / bandet de mener fortjener å innta Sub Scene på Klubbdagen. To vinnere offentliggjøres 15. mai. Publikumsstemmene og jurystemmene teller 50 prosent hver. Vinnerne vil også bli intervjuet i Spirit.

FERSK MUSIKKVIDEO: BAANDTVANG - FRK. FRYD.

Et sted litt til venstre for støyrock, like ved bluesrock og et steinkast unna søt pop/rock finner du Frk. Fryd.


Foto: Erik Sæter Jørgensen

Caroline, Embla, Elise og Julie er fire jenter som holder til i Stavanger-regionen. Sammen utgjør de Frk. Fryd, et deilig friskt pust inn i norsk rock. Det er et eller annet med den lyse, klare og frekke vokalen flankert og kompakt riffing som gjør meg gira på å høre mer. Det synges på norsk, det rockes hardt og balansen mellom det bråkete og skeive og de mer rett fram rocka partiene gjør meg rett og slett til en fan. Igår slapp de videoen du skal få se nå, låten heter Baandtvang og er deilig. Låten er å finne på bandets kommende EP ved samme navn.Hvis du er i Stavanger på Fredag kan du få med deg release-konserten til EPen, med minst like herlige Violet Dream som support.

Releasekonsert: Facebook-event

DAGENS LÅT: IKKE REDD - FREDRIK WILLIAM OLSEN.

Når Fredrik William Olsen lager musikk på egenhånd er det minst like fint som når han gjør det med resten av Kråkesølv.

Ved siden av sitt virke som låtskriver, gitarist og vokalist i Kråkesølv, har Fredrik William Olsen skrevet et titalls låter som nå får plass på hans første album som soloartist. Solodebuten, Hver gang æ græv, er ute fysisk og digitalt 11. mai gjennom Beyond Records. Fans av Kråkesølv vil kjenne igjen den behagelige stemmen etter første linje, men lydbildet bak Fredrik William Olsen er strippa ned til akustisk gitar, bassgitar og trommer. Ikke Redd er en nydelig liten låt som bør gjøre de aller fleste svært forventningsfulle og gira på å høre resten av Hver gang æ græv.

ANMELDELSE: OH, THE THIRD.. - THEA HJELMELAND.

Thea Hjelmeland svever mellom svært behagelig og storslått, nydelig pop på sitt nye album.

En vakker stemme omringet av tunge basslinjer og en jungel av detaljer, det er den korte forklaringen man kan gi når man snakker om Thea Hjelmeland sitt nye album "Oh, the third..". Hjelmeland skriver popmusikk med stort fokus på akustiske instrumenter, det er mye varme å finne i disse låtene. Åpningssporet Perfume starter med rask klimpring og falsett-vokal, det er vakkert, lyst og tynt uten å bli for skarpt. Utover i låten dukker det opp nye lyder, både i de lave frekvensene og de høye. Låten vokser sakte men sikkert, men man får bare små hint til hvordan lydbildet utover i albumet blir. En slags forsmak. På neste låt, Candyman slentrer Thea Hjelmeland avgårde i et behagelig og vakkert tempo, først med kun en gitar og et sjenert piano som følge. Det er først på spor tre vi får høre lydbildet til Hjelmeland i full utfoldelse.

På spor tre, nemlig låten It's Too Late får vi høre hvor stort og mektig Hjelmeland sin musikk kan bli. Hun gir mer av seg selv i stemmen, presser mer ut av den enn på de to tidligere låtene. Det blir ikke rocka, det er feil ord å bruke. Det er mer kraftfull låtskriving og arrangement som står bak her, ingen rask tromming eller skitne gitarer. It's Too Late er en låt som blir kraftfull på grunn av melodiene og teksten, ikke nødvendigvis hvor hardt musikerne spiller. Dette er noe Thea Hjelmeland viser fram på flere spor utover, allerede på neste spor, Ladies får vi høre nettopp det. Gjennom hele albumet viser hun sterk låtskriving og stålkontroll over både musikerne rundt henne, samtidig som hun presser seg selv til å gjøre vokalen litt utradisjonell, mer vågal vokalbruk enn man ofte hører i singer/songwriter pop.

"Oh, the third.." er et sterkt album fra en dyktig dame. Thea Hjelmeland har satt sammen låter som både individuelt og helhetlig har nok dynamikk og kraft i seg til å imponere de fleste som tar seg tid til albumet. Det er mye fint å finne for den som plukker opp denne skiva, uten tvil.

DAGENS LÅT: TSHIRT AND BUDDENS FREESTYLE (DIVIDE N CONQUER) - ATG.

Hard og herlig hiphop fra Fresno, California.


ATG står for Alexander the Great, og i dette tilfellet er det en drøyt god rapper vi snakker om. Fyren som egentlig heter Kory Alexander og kommer fra Fresno, California rapper hardt og direkte med nok trykk i stemmen til å sette et klart og tydelig inntrykk på meg. Det er rått, du hører tunge innpust mellom flere av linjene han rapper som ofte strekker seg over flere bars uten å stoppe opp. ATG har farten, tekstene og personligheten til å få til noe i hiphops undergrunn. 28. April slipper han albumet Life of a Konqueror, jeg gleder meg vilt. Videoen under er en freestyle, og det første jeg hørte fra fyren. Sjekk ut og merk datoen 28. April.

10 KJAPPE: KRISTIAN KALLEVIK.

Propagandaregimet til Haugesundslokalradioen Radio102, kokett pop og klassiske liveklipp av punkband, Kristian Kallevik er innom spalten 10 Kjappe.

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?
Jeg er Kristian, driver en platesjappe i oslo som heter Tiger og plateselskapet Fysisk Format.

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
Suksess er noe jeg forbinder med en helt annen type artister enn det jeg liker. Nedbrytende saker. Håper ingen av artistene jeg liker opplever det i 2012!

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
Jeg har totalt dilla på de australske garage scuzz nykomlingene i Royal Headache. Hele debutskiva deres er knall, sjekk feks ut denne låten: Down the Lane - Royal Headache.

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.

Veldig sjelden jeg orker å se regisserte musikkvideoer men klassiske liveklipp av punkband av god kvalitet er alltid en vinner slik som denne av mine evige favoritter Flipper.

Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?

Jeg er (i likhet med deg kanskje?) sterkt preget av å ha vokst opp under propagandaregimet til Haugesundslokalradioen Radio102. Takket være dem har jeg en stor bløt flekk for britisk mid-80s pop som PetShopBoys, OMD, Duran Duran, Eurythmics osv.

Hva er den siste skiva du kjøpte?

Ultralyd 12" Avarage Human Being på Brandsdals nystartede label Drid Machine.

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.

Meta Forever's Astroid Antics CDr på Metronomicon, en komplett symbiose av viktoriansk eventyrlyst og kokett pop, med månekart og fotografier av bandmedlemmene i imperial selskaplighet.

Beste hårsveis noensinne og hvorfor?

Det er Lille Gard i Succuba! Frisyren hans er et landemerke i musikkmiljøet i Oslo.

Hva er ditt beste festivalminne?

Det må være Instal festivalen i Skottland i 2004, når Current93, Charlemagne Palestine, Keiji Haino og Jandek spilte eller Random System på Blå samme året når Animal Collective gjorde sin første konsert på norsk jord.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?

Alle overraskelsene! Det er alltid de uforutsette nykomlingene som er de største opplevelsene, det skjer hvert år. Jeg stålsetter meg ellers for overraskelser fra Heksed, Kambodsja, Umoral, Kjetil Brandsdal og Drid Machine Records, Staer, Children & Corpse i samarbeid med FNS og nye band fra Ormeyngel-olegarkiet.

Les forrige 10 Kjappe her: Stian Denstad

NYHETER: MER LYD FRA BARREN WOMB / FORRÆDERI SPLIT 7".

Mer lyd fra Barren Womb / Forræderi split 7".


To nye smakebiter fra split 7-tommeren Barren Womb og Forræderi gir ut i Mai er klare. Barren Womb slår og sparker fra seg gjennom sitt spor Vietnamsos, en låt som er herlig bråkete på lik linje som forrige låt vi fikk, nemlig Double Mono. Forræderi på sin side drar tempoet litt opp men beholder det skitne og jævlige som de viste på forrige låt. Jeg gleder meg til 4. Mai, når utgivelsen slippes både fysisk og digitalt via D-Beat Hjerte Records/The Perfect Hoax.

Forhåndsbestill her: Barren Womb / Forræderi Split 7" [VINYL EP] (Pre-order)

DAGENS LÅT: SISTER SORROWSONG - HYMNS FROM NINEVEH.

Fersk låt fra Hymns from Nineveh.


Danske Jonas Haahr Petersen, eller Hymns from Nineveh som er artistnavnet hans er nå klar for Norge. Låten vi får servert heter Sister Sorrowsong og gis ut her i Norge på Brilliance Records. Hans opptreden på årets by:Larm fikk terningkast fem av Gaffa Norge og i sommer kan du se han på Slottsfjellfestivalen. Sister Sorrowsong er en sår låt med et pulserende driv som holder låten gående fra start til slutt. Dette er lekker pop med nok sjel til å fenge mange. Hør låten i spilleren under.

NYHETER: NY LÅT FRA SAMEBLOD.

Hør den andre smakebiten fra Sameblod sitt kommende album.


Riot Factory sin ferskeste signering er fra Sverige og heter Sameblod. Tidligere har du fått høre den herlige låten Loud og kunnet lese et intervju jeg gjorde med gutta bak de fine tonene, nå er andre singel fra det kommende albumet ute. Låten heter UR Road og kan lyttes til i Soundcloud-spilleren du finner rett her på siden.

Les intervjuet her: Intervju - Sameblod

20.april slippes Sameblods debutalbum på Riot Factory. Albumet «Braided Memos» beskrives av Frederick Rundquist (oppvokst i verdensmetropolen San Fransisco) og Mikael Mattison (oppvokst i småbyen Boden i Nord-Sverige) som en blanding av "80-tallet, sjungande pukor, maffiga synthar och små detaljer med en massa reverb". Musikk inspirert av møtet mellom naturliv og urban kultur.

NYHETER: STREAM HELE REVERIES REMIXED - MARIBEL.

Hør hele remixskiva som inkluderer remixer fra 120 Days, Violet Dream, Asobi Seksu og flere.


Etter at Maribel slapp Reveries tidligere i år har flere remixer dukket opp fra forskjellige hold. Nå samles ti remixer på en utgivelse som har fått navnet Reveries Remixed. Her får man høre remixer fra Deerhoof, Keep Shelly In Athens, Asobi Seksu, Siinai, Violet Dream og flere. Album slippes via Splendour 22. Mai, men du kan streame hele greia her hos meg nå.

10 KJAPPE: STIAN DENSTAD.

Guilty pleasures, de beste hårsveisene og fine festivalminner er alle ting man finner i spalten 10 Kjappe.


Foto: Ane Aspén

Ti kjappe er den nye spalten her på NMHD. Det jeg kommer til å gjøre her er å stille de samme ti spørsmålene til forskjellige mennesker som gjør forskjellige ting i det norske musikklandskapet. Dette gjør jeg for å vise frem alle de fine folkene vi har der ute, og for å gi deg enda mer lesestoff.

Første mann ut i den nye spalten er Stian Denstad, kjør spalte!

Hvem er du og hva gjør du i det vi kaller det norske musikklandskapet?
Jeg er label manager i Riot Factory, et indie label med base i Trondheim og Oslo som har 11, snart 12, fine band og artister i stallen. Sammen med flere sørger jeg for at ting går framover på labelet vårt, med artistene våre og at vi hele tiden gjør ting som får hjertet vårt til å slå raskere.

Hvis du kunne velge et band eller en artist i Norge som skal oppleve stor suksess i 2012, hvem ville du valgt og hvorfor?
Åhoi. Med den setupen Team Me har nå vil de være det bandet som har størst potensiale til å nå mange - i år. Stor suksess er vanskelig å definere, men jeg er sikker på at mange av Riot Factory's band og artister kommer til å få til det de ønsker i løpet av året, samtidig som det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge. Å plukke ut en blir vanskelig, rett og slett for det er flere.

Finn fram en musikkvideo du elsker og fortell hvorfor.
Blir ikke bedre enn Radiohead "Just". Utrolig fin dramaturgi og bilder, men det handler jo om det alle lurer på: "hva sier han til slutt?" Magisk.

Hvilke låter er du hekta på for tiden?
Jeg hører nok mer på album enn på enkeltlåter. Dessuten, blir det ofte sånn at man hører mye på det man skal gi ut selv. Nå skal jeg ikke velge noen av de. Jeg må ha med sweden's "Tomorrow Calling". Sol, sommer, storby og sene kvelder. Den treffer meg midt i det gamle skate-såret i leggen fra tidlig 90-tallet. Digg. Desuten slutter den på en måte som gjør at jeg må høre den en gang til. Utspekulert på en veldig bra måte.

Fra Sverige til Danmark og Ulige Numres "København". Jeg er en stor Håkan Hellström-fan og synes alle som ikke er det har en mørk sjel, to rustne lunger og flere skruer løs. Ulige Numre er rett opp den gata. Et band flere vil oppdage snart. Mister Lies sin "Morgan". Enkel, atmosfærisk melankoli som jeg stoler på. Mister Lies minte meg på at jeg hadde hørt for lite på Burial. Takk for det, mr. Og så til slutt, Liturgy - "Generation" og Beach House - "Myth".

Hvem eller hva er din musikalske guilty pleasure og hvorfor digger du det?
Jeg kommer aldri til å innrømme at de tre første Madonna-albumene er guilty pleasures, men det er vel det nærmeste jeg kommer GP's. De sterkeste låtene pakket inn i himelsk lyd. "Madonna", "Like A Virgin" og "True Blue" er klassikere jeg aldri vil bli lei av. Pop!

Hva er den siste skiva du kjøpte?
Grimes - "Visions". Fin den, men holder nok ikke ut året.

Grav frem et albumcover du elsker og fortell hvorfor.
Hm. Jeg er veldig glad i Interpol's "Turn On The Bright Lights". To farger, enkle linjer. Har alltid lurt på hva som er i den mørke delen av coveret. Ah, sikkert hundrevis flere også.


Beste hårsveis noensinne og hvorfor?
Ketil Myhre i Dråpe. Et flott hår som aldri er i vegen.

Hva er ditt beste festivalminne?
Uten tvil My Bloody Valentine på Øya i 2008. Klarte ikke prate før en times tid etterpå.

Siste spørsmål nå, hva syns du man bør man glede seg til i 2012?
Massevis! Vi skal gi ut masse i år, og det gleder i hvertfall jeg meg til. Album fra Sameblod, The Hex, Amish 82, Bendik, Sunswitch, The Avalanche, EP fra Angelica's Elegy og album fra en ny artist, som vi ikke har offentliggjort ennå.

DAGENS LÅT: I WANNA BE FORGOTTEN - BASS DRUM OF DEATH.

Relativt rykende fersk låt fra Bass Drum of Death.


Bass Drum of Death er en duo som spiller skitten garage-rock filtrert gjennom de siste tjue åra med rock. Med det herlige debutalbumet GB City fra April ifjor og en live-opptreden på FuelTV med MellowHype, sammen fremførte de låten 64. Nå er Bass Drum of Death klar med ny singel, en låt som kommer til å være tilgjengelig via en 7" de gir ut sammen med DZ Deathrays. Låten heter I Wanna Be Forgotten og du hører den her.

NYHETER: SNIKLYTT TIL HELE ALBUMET TIL VINTERSOL.

Hør hele det kommende albumet til Vintersol.


Vintersol er et prosjekt som ligger og loker rundt i et behagelig ambient landskap. Mannen bak kaller utgivelsen for "en dronete og skummel samling ambient." Jeg må si meg enig. 1. Mai er albumet tilgjengelig å kjøpe digitalt, men allerede nå kan du streame hele greia her hos meg. Trykk på spilleren under og nyt. Dette er behagelige toner fra et herlig prosjekt.

hits