mai 2011

ANMELDELSE: EBOLA - AS WE FIGHT / THE PSYKE PROJECT

As We Fight og The Psyke Project leverer delvis på split-albumet sitt.

Metalcore, en sjanger som blir både elsket og hatet. Nå har to metalcore-band fra Danmark slått sammen kreftene og gitt ut et album som viser sjangeren fra den beste siden, den harde siden. Ebola starter med fire låter fra As We Fight, et dansk band som lager rimelig straight forward metalcore, verken for hardt eller for svakt. Første låten, Shattered, starter med en herlig groove som viser at As We Fight er et band som ikke tøyser rundt, hardt og aggressivt. De fire låtene de bidrar med er alle solide låter, dog ikke de mest minneverdige. Jeg vil ikke dra frem originalitetskortet, fordi metalcore er en sjanger det ikke har vært positive nyvinninger i siden oppstarten, men gode band dukker opp overalt. Alikevel faller As We Fight sin del av split-album rett før mål for min del, det rocker og groover, men etter noen gjennomlyttinger blir låtene mindre og mindre fengende. Dessverre.

De resterende 17min vies til The Psyke Project, en gjeng som gjør en god del mer interessante ting med musikken sin enn det As We Fight gjør. Helt fra de første tredve sekundene av We Came From Earth er ferdige vet du at dette blir brutalt, intenst og rått. Gitartonen, vokalen og trommene, alt er hakket vassere, drøyere og herligere enn det As We Fight har å by på. The Psyke Project er nådeløse og sparker hardt fra seg, de vil ikke bli kategorisert som et simpelt metalcoreband. De hopper fra de raske partiene til seig sludge-metal på sekundet, med å legge til støyete gitar-feedback i lydbildet sitt blir det mer dynamiske låter enn det man vanligvis får fra metalcore-sjangeren. Disse danskene holder intensiteten oppe gjennom hele det drøye kvarteret de har på seg, ingenting er tilfeldig, alt slår deg i ansiktet med en hammer, og du liker det. The Psyke Project spiller metalcore på samme måte som Converge spiller hardcore, utradisjonelt.

For å oppsummere, Ebola er en vanskelig utgivelse å gi en rettferdig karakter. The Psyke Project sin del hadde glatt fått 8/10 hvis det hadde vært en egen utgivelse, for eksempel en EP. I og med at As We Fight sin del av utgivelsen trekker ned faller scoren noen hakk ned. Men, frykt ikke, Ebola er definitivt verdt din tid, selv om jeg tror de fleste vil sette pris på The Psyke Project sine bidrag aller mest.

ANMELDELSE: BLABLA BULLSHIT - KRATIC.

Dette er bandet alle metal-elskere må høre.

Kratic, et sludge/doom metal band fra hovedstaden smeller til med åtte låter som knuser seg inn i hodet ditt, og blir der. Liker du Pantera, Gojira, Meshuggah eller riff-basert metal generelt? Da må du lese videre. Kratic er en gjeng karer på 23år som i disse dager er ute med debutplaten sin, nemlig Blabla Bullshit. Det er hardt, støyete, catchy som pokker og avhengighetsdannende. Dette er gutter som har hørt på de rette metal-banda, fordi disse åtte låtene er den beste samlingen metal jeg har hørt på ufattelig lenge, sist jeg var så gira som dette må ha vært debuten til Okkultokrati, og det sier litt. Hver eneste låt her oser spilleglede, intensitet og samspill, noe som kommer av at gutta har spilt sammen siden September 2005, virkelig en sammensveisa gjeng.

I Don't Give A Fuck by Kratic

Albumet åpner med To Dead To Run, standaren for albumet blir satt allerede her. Kratic smeller til fra første sekund med et dypt og skittent riff, dratt rett ut fra sludge metal-håndboka, men de drar også andre elementer inn i lydbildet sitt. Klassisk «Meshuggah-riffing» og taktskifter både i låtene og i de individuelle riffene. Låtene som følger, I Don?t Give a Fuck og Babble er minst like skitne og catchy, intensiteten holdes oppe hele tiden. Men, intensitet spiller ingen rolle hvis låtskrivingen halter, heldigvis har Kratic full kontroll på det feltet. Siste halvdel av Blabla Bullshit blir gradvis tyngre og tyngre, spesielt låten In Befall. Hardere trommer og røffere vokal. Kratic lager brutal riff-metal som balanserer perfekt mellom det smådrøye og mer tilgjengelig metal. Rett og slett velkomponert metal. Dette er så tett opp i mot perfekt riff-basert metal jeg har hørt. Punktum finale, basta bom. At det skulle være en gjeng 23-åringer fra Oslo som skulle gi meg det kom uventa på meg.

Blabla Bullshit er et kort album, med sine åtte låter på 23min er dette en kort og brutal affære. Heldigvis kan man høre det igjen, og igjen, og igjen. Jeg har hatt albumet på repeat i tre dager nå, hver gjennomlytting har vært like herlig som den første, albumet blir aldri kjedelig, like forfriskende hver gang, noe som er svært sjeldent for meg, spesielt innen metal. Jeg applauderer Kratic for å ha laget Blabla Bullshit, jeg takker dem. Beste debutplata innen metal så langt i år, basta bom.



Se Kratic sin studiodagbok:

ANMELDELSE: IS FOREVER NO WAY - HOPE I DIE VIRGIN.

Hope I Die Virgin gir oss endelig debutplaten sin, lever den opp til forventningene?

Bandet med Norges kuleste bandnavn er endelig ute med plate. Is Forever No Way er åtte låter og en intro, til sammen rundt 40min. Dette er åtte låter som kan oppsummeres med en kort liste stikkord, nemlig: en eksplosjon av synther, basslinjer, herlige gitarriff og en shoegaze-ish stemning, alt dette med stort fokus på de lave frekvensene. Det låter kompakt og luftig på en gang, veldig god miksing rett og slett. Albumet starter som nevnt med en intro, her blir lydbildet som Hope I Die Virgin leker med, strekker ut og utvider på gjennom hele utgivelsen. Samtidig som det låter ekstremt helhetlig. Første låt etter introen er Panther Streams, en låt som allerede er skrevet litt om her på bloggen, hør den mellom avsnittene her.

Hope I Die Virgin - Panther Streams by TigerFysiskFormat

Hope I Die Virgin leverer minneverdig rock med mye eksperimentering blandet inn i hver eneste låt. Ta for eksempel spor 4, Anders Giæver (Interstellar Duke), en låt som inneholder alle elementene som gjør HIDV til et  av Norges aller beste band, i hvert fall med tanke på debutplate. Shoegaze-gitarer, krauta trommer og basslinjer som dundrer avgårde. Det blir aldri for hardt, støyete eller voldsomt, bandet har full kontroll over alt de gjør. Hope I Die Virgin er på ingen måte tilbakeholdne, men de vet hvordan man skal balansere på linjen mellom herlig støyete rock og litt for voldsom støy. Flere av sporene på Is Forever No Way får meg til å sitte ytterst på stolen min med hodet vendt mot høytalerne for å kun lytte til musikken, alt annet blir skjøvet til side. Utvilsomt et album som setter krav til lytteren, krav som gjør at hvis du innfrir dem blir Is Forever No Way umulig å legge fra seg. Hypnotiserende musikk, punktum finale.

Hope I Die Virgin - Acid Lake by TigerFysiskFormat

Kraut, shoegaze og herlig lav frekvens er det du får fra Hope I Die Virgin. Med låter som varierer fra 2:24 opp til 8:13 viser HIDV at de er villige til å variere stort med tanke på oppbygning av låtene sine, noe de mestrer svært godt. Hope I Die Virgin er et jamme-band, de kan legge seg på en groove og dra deg inn i sitt univers, noe jeg takker ja til. Bob Weston har forsåvidt også gjort en suveren jobb med mastringen av plata, fytti grisen, intenst, deilig og akkurat så kraftfullt Hope I Die Virgin trenger. Alle åtte låtene er solide, med noen soleklare høydepunkt innimellom, som nevnte Anders Giæver (Interstellar Duke) men også Wolf Head Dress, Cogs og No Dwelling er uhyre minneverdige låter. Med Is Forever No Way har Hope I Die Virgin gitt oss et herlig debutalbum du må utsette ørene dine for, jeg lover.

PS: Hvis du befinner deg i Oslo i morgen, ta turen til Ivar's Kro for å delta på Hope I Die Virgin sin slippfest! Klikk deg inn på denne linken for mer info: Hope I Die Virgin albumslippfest.

ANMELDELSE: POP-ON! - THE SAP.

Et debutalbum som starter godt, men mister fokuset halveis gjennom.


The Sap, et pop/rock-band fra Oslo som nylig slapp albumet Pop-On! Etter grundig lytting er anmeldelsen endelig her. Pop-On! er en samling med elleve låter på 42min med pop/rock med litt bluesriff kasta oppi gryta. Albumet starter med trioen You & I, Pop-On! og Stuck In A Bottle, tre låter som alle plasserer seg i nevnte sjanger, pop/rock med et par dryss av bluesriff. Verken forbløffende fantastisk eller forferdelig kjedelig, The Sap er et band som gjør ting safe, de liker rocken sin fengende men tar den aldri helt ut, noe som tidvis funker knallbra, men dessverre er det det samme som drar albumet ned for meg.

Det jeg savner er et helhetlig uttrykk, The Sap hopper mellom sjangre uten å være særlig stødig i mer enn den ene de har størst fotfeste i. Som nevnt, på de tre første låtene viser The Sap seg fra sin beste side, enkle pop/rock låter som kan skli rett inn på hvilken som helst radiokanal i Norge. Det er derfor jeg blir skuffet over midtpartiet på albumet, låt 4,5 og 6 hopper mellom sjangeruttrykk uten å overbevise særlig i noen av dem. Jeg får assosiasjoner til flere forskjellige band fra 90-tallet, Weezer og The Offspring. Eneste problemet er at jeg får følelsen av at jeg heller vil høre på de nevnte bandene, noe som aldri er særlig bra når man hører et helt nytt debutalbum. Denne konstante hoppingen mellom uttrykk fortsetter gjennom siste del av albumet også, uten større hell.

The Sap har levert et album som starter svært lovende, men skuffer rett før midtveis og fortsetter slik ut spilletiden. Låtene er ikke elendige, men heller ikke spesielt interessante. Hvis de hadde valgt en av de utallige uttrykkene sine og kjørt det fullt ut hadde jeg muligens likt dette bedre, de første tre låtene høres ut som en sammensmeltning av Black Mountain og Foo Fighters, noe jeg gjerne ville ha hørt mer av. Dessverre er Pop-On! et album jeg tvilsomt kommer til å sette inn i spilleren min særlig ofte i fremtiden. Jeg kan digge de tre første sporene, resten blir for anonyme og retningsløse for meg, dessverre.

ANMELDELSE: MARIONETTEDUKKE EP - IHAB

Bodø, norsk indie-rocks paradis gir oss nok en herlig utgivelse.

Ihab, en gjeng på fire gutter i sine siste ungdomsår som spiller rock med mye vekt på tekster, trøkk og fengende gitarlinjer. Som nevnt i ingressen, Ihab er fra Bodø, de synger på dialekt og har allerede rukket å bli kalt «det neste Kråkesølv». En betegnelse jeg syns både er svært feil og kjipt for bandet å bli stemplet som. Kråkesølv spilller storslått indie-rock med krydder av post-rock og symfoniorkestermusikk, Ihab på sin side lener seg i mine ører på Pavement, The Cure og følsom indie-rock anno 2000-tallet.

Vokalist Sigurd Lamark har en stødig stemme som passer perfekt inn i bandets sjangertypiske «jangly guitars» og dundrende bassgitar. Gitarklimpring, synth (insideinfo, de har anskaffet seg keyboardist!) og en overhengende stemning som er varm og omfavnende. Marionettedukke EP er en samling på fire låter som låter typisk Ihab, selv om hver enkelt låt har noe veldig eget over seg også. Alt låter sammensveisa, selv om hver sang lever i sitt eget univers.

Hør to låter fra EPen i spilleren under, anmeldelsen følger like etter!

Ihab by Beyond Records

EPen starter med hovedlåten, nemlig Marionettedukke. En mer eller mindre perfekt sang, kort og greit. Det er enkelt, catchy, hvert parti av låten er engasjerende og energisk. Spesielt refrenget gjør stort inntrykket, presist og herlig. Jeg håper jeg får høre et festivalpublikum i 2011 som er med å synger dette refrenget, gåsehudfaktor bare av tanken. Så snart Ihab er ferdig med åpningssporet sklir de inn i «Æ må fær», en mer lavmælt låt, for de som har hørt den gamle EPen til Ihab er dette låten som minner mest om den, med kraftig oppgradert produksjon. Denne låten er også første låten man virkelig får høre keyboardisten skinne. Som nevnt, hver låt lever i sitt eget univers på Marionettedukke EP, og ingen av låtene skuffer.

Marionettedukke EP er en herlig samling med låter fra et band som utvilsomt føyer seg inn i rekken av Bodø-band som er verdt å nyte. Alle fire låtene graver seg inn i hodet ditt og blir der, så fort du har lyttet ferdig vil du høre mer. Nå er det bare å vente på en fullengder! Ihab har levert en av 2011s aller fineste, herligste og mest fengende norske utgivelser sålangt.

DAGENS LÅT: TELL US TELLUS - ABBABAKLENGS.

Stoner, psykedelia og herlig driv er det du får av Abbabaklengs.


Greit, jeg må si det med en gang, Abbabaklengs er et av de kuleste bandnavnene jeg noensinne har sett. Når jeg skulle sette meg ned og lytte til Abbabaklengs hadde jeg ingen aning hva det skulle låte som, om de tok referansen til Abba inn i musikken sin eller om det bare var et kreativt og herlig bandnavn. Heldigvis for meg var det sistnevnte. Abbabaklengs er for meg psykedelisk stoner rock med mye rom for kreative utbrudd fra alle medlemmene i bandet. Abbabaklengs har Silvia Alstad som bassist, de føyer seg dermed inn i den stadig voksende rekken av band jeg digger med kvinnelig bassist.

Abbabaklengs gir oss hardtslående trommer som peiser avgårde, en gitarlyd sendt fra lydhimmelen og en vokal med både nerve, særpreg og som viktigst av alt passer godt inn i lydbildet. Låten jeg vil dele med deg heter Tell Us Tellus er en relativt lang affære, 7:04 lang. I disse minuttene får du velkjent stoner rock riffing pakket inn i et lydbilde som legger seg både på psykedelia fra 1970-tallet og småhinting til post-rock dukker også opp. Abbabaklengs ligger og bobler i den norske undergrunnen, jeg håper bare at de en dag bobler over og får oppmerksomhet fra et stort publikum. Dessverre kan jeg ikke legge låten inn i innlegget her, låten er kun på MySpace og Spotify!

Klikk her for å høre i Spotify: link
Klikk her for å høre uten Spotify: link

NYHETER: 1/2 AV MUNN TIL MUNN METODEN GROOVER SOLO.

Herlige beats og sene sommerkvelder er det du får av Torkelsen.

Torkelsen (aka Kristian Torkelsen) har tidligere vært sett på scenen som halvparten av Munn til Munn Metoden og tangent og samples-mann i Kenneth Ishak & The Freedom Machines. Når han nå jobber på egenhånd er det drivende beats og herlig stemning, dette er electronica for sene sommerkvelder. Ser for meg bilder med vintage-filter og sommerklær i skogen på Hove. Han jobber nå med sitt debut-album som slippes høsten 2011, men før den tid kan du hygge deg med hans debut singel/ep Outside/Inside. Rundt sommertider kommer det en split 7" med amerikanske Hard Mix.

Hør begge låtene i spilleren under og se videoen til Inside i videoen øverst i innlegget.

DAGENS LÅT: HELP! - PHILCO FICTION.

Rykende fersk låt fra Philco Fiction!

 

Idag slapp Philco Fiction sin nye singel "Help!", den første smakebiten fra deres kommende album. Bandet gav ut sin debutplate, Give Us To The Lions,  i august 2010, og har siden da fått økende oppmerkomhet for sine delikate, muntermørke popkomposisjoner og stemningsfulle live-opptredener.

For tiden er de i studio for sin neste full-lengder som slippes 14 Oktober. I løpet av det siste året har Philco Fiction spilt en rekke konserter i Norge, Danmark, Italia, Nederland, Usa og England. Bandet har tidligere spilt support for Wildbirds & Peacedrums og I Blame Coco. Låten kan du lytte til like under!

Philco Fiction - Help! by Brilliance Records

NYHETER: UGGABUGGA TRASHPSYKEDELIA & KAMELSAMLEIE.

Herlige Bloody Beach er ute med video til sin nyeste singel, "Quembo Que?".

Bloody Beach kom for en liten stund ut med sin første 7" "Quembo Que?" på Tellé Records, og nå er videoen klar. Uggabuggatrashpsykedelia og kamelsamleie er stikkordene. Herlig låt, herlig video. Sjekk ut i spilleren ovenfor!

NYHETER: NY SINGEL FRA LEIF & THE FUTURE + MUSIKKVIDEO INNI EN QR-KODE!

Leif & The Future er aktuell med den nye singelen Walked Away som fort setter godstemning for sommeren.

Siden sist har bandet fått med seg A-ha sin gamle trommis Karl Oluf som gjorde sin debut konsert i Berlin nå i helgen, hvor bandet var invitert til å spille. WALKED AWAY er mixet av Nick Terry (Klaxons, Serena Maneesh, Simian Mobile Disco, Libertines) og er mulig å lytte til fra og med idag! Det futuristiske bandet er de første som lanserer singelen som en QR-kode, som går ut på at man kan skanne koden med mobilen for å se musikkvideoen og høre låten.

14. Mai deler bandet scene med vennebandet Tôg på Parkteatret. Debutalbumet til Leif & The Future slippes 23. September på Brilliance Records.

Leif & The Future - Walked Away by Brilliance Records

ANMELDELSE: CRUX - SANDRA KOLSTAD.

Et dypdykk inn i kalde synther, pumpende electronica og pulserende stemning.

Sandra Kolstad dukket opp i mitt musikalske univers en sen kveld i Desember, da spilte hun på Café Moody i Haugesund. Musikken traff meg hardt og herlig. Musikk som lå perfekt balansert mellom iskald og brennhett. Synther, vakker stemme og et stort live-talent, herlig konsert. Nå er albumet hennes ute, Crux. Tidligere i år kunne du høre låten Fire Burn, Blood Flow her på bloggen, førstesingelen fra albumet. Denne låten var en god forsmak på hva man har i vente når man starter opp Crux. Analoge synther, en stemme med stort særpreg og en pumpende trommemaskin danner grunnlaget for Sandra Kolstad sin musikk. Dette er pop, dette er electronica. Samtidig er det intrikat og detaljert nok til å heve seg over kommers-popens klør. Albumet starter med låten A Bird Flew By, en låt som starter Crux på en herlig fot. Kolstad har en enorm ro i låtskrivingen sin, full kontroll. Alt du hører skal være der, nøye plassert og veldig gjennomført.

SANDRA KOLSTAD: FIRE BURN, BLOOD FLOW by trustmerecords

Med ni spor på trettifem minutter er Crux et album med både korte, nærmest interlude-aktige låter (Leone) og lengre låter som Event Horizon som varer i rett under fem og et halvt minutt. Kolstad har lagd et tettpakket popalbum med sterke sanger, både på den instrumentale siden, det tekstmessige og rent vokaltalent. En parallel kan utvilsomt trekkes over til Björk, i enormt positiv forstand. Det Kolstad har som de andre ikke har er varme, stemmen hennes resonnerer herlig mot det kalde instrumentale, i motsetning til det Björk for det meste gjør, legge seg på det kalde og omfavne det. Også The Knife/Fever Ray må nevnes, selv om Crux er et mye lysere album enn det meste The Knife/Fever Ray driver med.

Crux er et album jeg kommer til å vende tilbake til gang på gang i løpet av året. Sandra Kolstad har lagd et album som skaper et univers rundt deg hvor det eneste du bør gjøre er å dykke ned i det og bli der i trettifem minutt, for så å gjøre det en gang til. Stemningen, lydene, stemmen og følelsene er enormt karakteristiske, ingen andre høres ut som dette i Norge, forsåvidt ikke i hele verden. Sandra Kolstad leverer sterkt på Crux, selv om jeg foretrekker henne i konsertformatet. Crux er et av vårens lille skatter og fortjener å bli omfavnet av oss alle. Jeg gleder meg til både Øya 2011 og ut på høsten når hun spiller på Café Moody på nytt. Hvis du får sjansen må du få med deg Sandra Kolstad live, før den tid bør du høre Crux. Mange ganger.

DAGENS LÅT: I DON'T GIVE A FUCK - KRATIC.

Er det sludge? Er det doom? Er det herlig? Ja.

Kratic er et band som holder til i Oslo, de spiller seig, groovy og herlig metal, det er den korte beskrivelsen. Hvis man dykker litt lengre inn finner man utradisjonelle rytmer i gitarene, krydderier fra støymusikk og riff-metal alá Pantera. Det er teknisk, men ikke show off. De slapp nylig singelen I Don?t Give A Fuck, en låt som drar alt det tidligere nevnte sammen til en helvetes rå låt på 3:25. Fun fact, gitaristen i Kratic spiller også shoegaze-ish musikk, klikk HER for å høre hvordan det høres ut.

Hør I Don't Give A Fuck i spilleren under, et beist av en låt!

I Don't Give A Fuck by Kratic

NYHETER: KRÅKESØLV OG BODØ SINFONIETTA I SKJØNN FORENING.

Enda en grunn til å være misunnelig på Bodø, Kråkesølv og Bodø Sinfonietta forenes i konsert.


Fredag 12. august spiller Kråkesølv og Bodø Sinfonietta sammen i Bodø Spektrum, under Nordland musikkfestuke. Dette blir en unik mulighet til å oppleve Kråkesølv på hjemmebane, sammen med et av Norges beste klassiske ensembler. 

Bodø Sinfonietta har tidligere gjort lignende samkonserter med Madrugada, en konsert som også ble satt opp i Oslo Spektrum i 2005, og Halvdan Sivertsen, som ble filmet og vist på NRK.

Helt siden de spilte med KORK i desember 2009, har Kråkesølv hatt lyst til å samarbeide mer med klassiske musikere. Bandet er kjent for å eksperimentere med lydbildet sitt, og har innslag av symfoniske elementer i sin musikk. Nå ser de frem til å la disse få slå ut i full blomst.

"Vi gleder vi oss grenseløst til å spille en helaftens konsert sammen med Bodø Sinfonietta, der både gamle og nye låter vil fremstå i helt ny drakt." uttaler bandet.

Gjester på konserten, blir også Spellemannvinneren Tonje Unstad med Bodø Sinfonietta og Bodø Rythm Gruop, Terje Nohr, ogjazzmusiker Tore Johansen, som har arrangert musikken og er dirigent for Bodø Sinfonietta denne kvelden.

Spillested: Bodø Spektrum
Dato: fredag 12. august kl 21.00

Billetter kjøpes her fra 12. mai: http://www.bodo-kulturhus.no/

Hør og se Kråkesølv sin video til låten Romskipet Revideres i videoen under.

KRÅKESØLV - ROMSKIPET REVIDERES (Official Music Video) from Thor Erling Brenne on Vimeo.

NYHETER: ENDA EN SINGEL FRA TÔG, "HAAPLAUST".

Tôg tar enda en gang tak i kroppen din og tvinger deg til å danse, ny singel ute nå!

Stavanger-bandet Tôg er nå ute med enda en singel, Haaplaust heter den. En herlig låt som følger i samme spor som de tidligere singlene som har fått norsk musikkpresse til å kalle Tôg for ?Norsk popmusikks nye frelsere?. Med 2 A-listede singler på P3 er forventningene skyhøye.

Sammen med singelen lanserer bandet en limited EP som man får tak i ved å kjøpe et (har du reint mel i påsen din)-bærenett hvor det ligger et download card hvor musikken kan lastes ned gratis. EPen inneholder låtene Pusten Fra (i sin helhet) og Haaplaust i tillegg til radiosinglene Sansen og Reint Mel (I Påsen Din), landeplager de fleste kjenner til.

Albumet "Drøm" er dessverre utsatt til 16. September. Med andre ord, de som ventet seg albumet i mai, må de nok smøre seg med tålmodighet, med låter som Pusten Fra kan det kun gå en vei, oppover.

Nå er det derimot Haaplaust som er i fokus, hør den like under!


Tôg - Haaplaust by Brilliance Records

Tôg sine konsertdatoer i sommer:
6. mai Folken, Stavanger
7. mai Landstreff, Kongeparken
14.mai Parkteatret, Oslo
16.mai Grøde, Sandnes
28.mai Jærnattå, Stavanger
23.juni Oslo Live
27.juni Roskilde festival
15.juli Kjørrefjordfestivalen
16.juli Rock´n LOL festivalen
30.juli Sommerfesten på Giske
XX.aug Øya festivalen

NYHETER: GRATIS HIPHOP FRA ZACH HILL OG VENNER.

Fantastisk trommis slår seg sammen med talentfulle rappere for å gi ut et gratis album, hva mer trenger du på en treg onsdag?

Zach Hill, en av verdens drøyeste trommiser og noen røffe rappere serverer et skjevt, rått og herlig hiphop-album. Albumet er stappet fullt av aggresjon, improvisasjon, tighte beats og herlige vers. Zach Hill, kjent fra Hella, Bygoners og masse gjesteopptredener, en av de nyere var med Wavves, låten Horse Shoes som du kan laste ned gratis: her. Nå er det Death Grips som er i vinden, noen rappere som leverer aggressive vers, refrenger og herlige flows. Exmilitary Mixtape er en herlig samling låter, tilgjengelig 100% gratis og lovlig like under! Trykk på linken under eller bildet up above for å laste ned.

Last ned her: Death Grips - Exmilitary Mixtape

Stream hele greia i spilleren under!

Death Grips - Exmilitary by deathgrips

NYHETER: MAJOR PARKINSON MED NY MUSIKKVIDEO.

De galeste rockegutta i Norge er ute med musikkvideo, herlig sært og sprøtt.

Major Parkinson leverte ifjor et album som sklei rett inn på Topp 10 listen min over norske utgivelser. Songs From A Solitary Home var en herlig oppgradering av lydbildet de etablerte på førstealbumet, alt låt råere, kraftigere og rett og slett sterkere. Nå er bandet ute med musikkvideoen til et av sporene fra Songs From A Solitary Home, nemlig låten Simone! Se video like under, sprø liten sak. På tide å dra frem albumet på nytt, herlig fra start til slutt, men først, video!

ANMELDELSE: PROGRAM 91 - RAZIKA.

Lyden av sommer og sol i 2011 er fra Bergen.

Program 91 er debutalbumet til Razika, det søteste og herligste bandet i hele Norge. Helt siden deres versjon av Kommando på Opplett EPen fra 2008 har jeg håpet på å høre en fullengder fra dette lille feelgood indie-ska bandet fra Bergen. 7-tommeren Nytt på Nytt/Taste My Dream fra 2010 var redningen, to fantastiske låter fullstappet av god stemning og herlige lyder. Singelen Vondt I Hjertet som dukket opp tidligere i år gjorde også at Program 91 ble et album jeg gledet meg enormt mye til.

Razika - Vondt i hjertet by smalltownsupersound

De fire jentene i Razika lager musikk som gjør alt rundt deg til sommer, sol, varme og glede. Albumet starter med låten Youth, med tekst på engelsk, Razika lager omtrentlig 50/50 norsk og engelskspråklige låter. Noe de mestrer ypperlig, selv om språket varierer er det alltid herlig, alltid sommer og alltid Razika. Herlige gitarklimpring, vokalharmonier og tekster om det gode liv, hjertesorg og ungdomsårene er mye av tematikk gjennom hele Program 91. Låt på låt med minneverdige tekster, melodilinjer og en vokal som fungerer som balsam for ørene. Låter som Aldri, Hvem Skal Tro På Deg Nå og Nytt På Nytt kommer til å sitte fast inni hodet midt ut året. Dette er pop-musikk på høyt nivå, samme hvor avslappa Razika høres ut så er det tight, herlig og varmt.

Program 91 er ikke et album som får deg i sommerstemning, Program 91 ER sommeren 2011, 2012 og alle år etter det igjen.

Fire jenter fra Bergen har gitt oss det perfekte soundtrack til lange sommerdager, sommernetter, grillfest, festivaldager, sol og varme. Razika har lagd et album uten en eneste svak låt, svakt øyeblikk eller kjedelig parti. Hvis du skal ha et album å høre på denne sommeren, Program 91 av Razika er lyden av sommeren 2011. Punktum finale.

hits