oktober 2010

PIG DESTROYER.

Brutal og herlig deathgrind fra US and A, perfekt til halloween? Godt mulig.



Pig Destroer er en brutal affære, med sjangrene grindcore, death metal og deathgrind klistret på seg. Musikken er brutal, heftig og ønsker deg velkommen til å headbange så mye du vil. De har holdt det gående siden 1997 og har gitt ut fire studioalbum, med et femte på vei. Det er raskt, det er hard og det er digg! Perfekt soundtrack til en kveld med skrekk og gru på Halloween! (Som på lik linje med jul har blitt en høytid som er blitt slukt av materialisme og kapitalisme, men denne bloggen er til musikk ikke for å skrive samfunnskritiske innlegg, så nok om den slags) Sjekk dem ut i videoen under!



Låten heter Loathsome, hentet fra albumet Phantom Limb, brutalt og godt med en intens musikkvideo. Hør, se og nyt!

Vi snakkes!

MAXNORMAL.TV.

Die Antwoord er horribelt, det vet vi alle. Men, som alle andre har også de en fortid..


Se så kule de var, hva skjedde?

Jepp, jeg sa det. Jeg liker ikke Die Antwoord. Selv om denne bloggen oser hipster-ånd og sær musikk med jevne/ujevne mellomrom så må jeg bare si det, Die Antwoord er så inni helvete grusomt. Kan kanskje si at jeg? hater det? Ja. Men, som ingressen hintet til, alle har en fortid. Et av prosjektene de drev på med het MaxNormal.TV, som faktisk innholder begge medlemmene i Die Antwoord. Musikken til MaxNormal.TV er seig og catchy hiphop som er langt ifra irriterende, nærmere stikk imot. Det er dype basslyder, seige beats og sampling av ting som høres ut som kontorutstyr til tider. Det er gjennomtenkt, bearbeidet og lekent. Jeg leste et sted at når Die Antwoord blir spurt om sine tidligere prosjekter så vil de ikke snakke om dem, hvorfor de gjør de aner jeg ikke. Uansett, sjekk dem ut i videoen under!



Låten heter Total Fuckup, åpningssporet og singelen på albumet Good Morning South Africa, et album du bør sjekke ut hvis låten under faller i smak! Videoen er produsert av bandet selv, enkel men veldig kul. Hør, se og forhåpentligvis nyt!

Vi snakkes!

BORIS.

Stoner, drone, psykedelisk, mektig og pulserende. Oi, glemte jeg å si japansk?



Jepp, det er på tide å dra inn Japan her på bloggen. Japan; the land of powernaps, Sony PS3, han kule fra Heroes og samuraier, nå kan Motorhead-ish støyete drine/stoner metal legges til i den listen. Det er til tider brutalt, til tider dronete som faen men som regel er det stoner rock, på japansk. Bandet har holdt det gående siden 1992, med hele fjorten studioalbum under navnet Boris, 5 album sammen med støymusikeren Merzbow, tre livealbum og fem andre samarbeidsprosjekter. Aktive folk med andre ord! Boris er et av de bandene du må høre mye av for å få det fulle bildet av. Siden de har spilt alt fra psychedelic rock, stoner rock, crust punk, hardcore punk, ambient, drone metal og experimental rock. Et av samarbeidsalbumene de har gjort er med Sunn O))), mitt uten tvil favoritt drone-band (ved siden av Boris og Earth, såklart) Boris er verdt å sjekke ut om både hvis du liker Motorhead eller hvis Sunn O))) er mer din greie. Med andre ord, spennende saker!



Hør låten Akuma No Uta, fra albumet av samme navn. Herlig stoner metal låt, fra start til slutt! Liten fun fact, for de som ikke allerede har sett det så er cover-arten til albumet en tribute til Nick Drake sitt klassiske album Bryter Layter. Hør og nyt den herlige låten i videoen under!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: S/T - KENNETH ISHAK AND THE FREEDOM MACHINES.

På sitt nye album boltrer Kenneth Ishak seg i et landskap hvor både Cold Mailman, Radiohead og The Postal Service blir hintet til.


På sitt nyeste album Kenneth Ishak and The Freedom Machines er det pop og rock som står i hovedsetet, selv om albumet er langt fra konvensjonelt. Mange av låtene er oppbygd utradisjonelt og bandet er ikke redd for å begi seg ut på både en og to sjangersammensmeltinger på dette albumet. Låtene høres både gjennomtenkte og improviserte ut, mye spilleglede å finne her. Stemmen til Kenneth Ishak og resten av lydbildet skaper en stemning du ikke kan motså, rett og slett herlig.

Musikken ligger et sted mellom singer/songwriter og gjennomtenkt poprock, med litt forskjellige sjangre drysset over. Låter som The Broadest Avenues får meg til å mimre tilbake til 2003 mesterverket fra The Postal Service, Across The Ice minner litt om Cold Mailman og låten The Hoaxxx kan minne om både The XX og diverse prosjekter av Ben Gibbard. Men, selv om disse assosiasjonene dukker opp så er dette et veldig eget album, Kenneth Ishak driver ikke med rip-off her. Kenneth Ishak and The Freedom Machines har mye å by på, jeg tar gladelig imot og det bør du også.

Alt i alt er dette et herlig poprock album med en avslappet stemning fra start til slutt som aldri blir kjedelig. Det er vakkert, det er behagelig og jeg digger det. Som de fleste andre album har dette også låter jeg ikke falt 100% for, men heller falt 70% for dem. Med andre ord, et solid album som bør høres av alle med sansen for herlig singer/songwriter poprock!

Hør albumet i Spotify eller WiMP!

Vi snakkes!

KONSERTER: THE CUBICAL & PHONE JOAN PÅ REVOLVER FREDAG 29.OKT.

Hvis du er i Oslo på fredag bør du stikke ned på Revolver, les videre for å bli overbevist!


Hvis du befinner deg i Oslo den kommende helgen og ikke har funnet ut hva du skal gjøre, look no further! The Cubical og Phone Joan slår sammen kreftene sine og fyrer opp med konsert på Revolver fredag 29.Oktober. Hovedattraksjonen The Cubical fra Liverpool spiller en form for rock som noen kaller CCR møter Captain Beefheart, samtidig som andre slenger på merkelappen piratrock. Uansett hva du vil kalle det, det rocker noe enormt! Oppvarmingsbandet Phone Joan ble jeg kjent med i forrige uke, da jeg kjøpte debutalbumet The Early Sounds Of Joan og postet et innlegg om dem (som du finner her) Musikken er rå, bluesfylt og hinter til band som The Dead Weather. Du har definitivt en herlig kveld i vente om du tar deg turen dit! Billetter kjøpes i døra!

Intervju med The Cubical på Musikknyheter.no: http://www.musikknyheter.no/interview/7310

Litt mer info: http://www.musikknyheter.no/news/7244

The Cubical sin låt Like Me, I'm A Peacock, herlig sær låt!

Herlig bluesrock fra Phone Joan!

Vi snakkes!

LYKKE LI.

Lykke Li seiler i nye farvann, men klarer fremdeles å være helt fantastisk.

Lykke Li, sangerinne fra Sverige med en vakker og kjølig stemme som samtidig er varm. Debutalbumet hennes Youth Novels står høyt på både min og mange andres liste over de beste albumene de ti siste årene. Fylt til randen med nær perfekte låter og minneverdige tekstlinjer, rett og slett vakkert. Siden det albumet kom i 2008 har alle fans ventet og ventet på nytt materiale. Tidligere i år fikk vi høre henne gjøre en coverlåt av en gammel sangerinne, men ikke før den dag i dag har vi fått høre nye selvskrevne låter. Singelen Get Some er en overraskende nok bluesfylt rockelåt, av alle ting hun kunne komme med! Låten er rocka men fremdeles vakker som Lykke Li sin musikk alltid har vært. Sjekk ut låten under.



Låten heter Get Some, kom ut idag. Herlig bluesfylt låt, litt overraskende men vakkert som alltid. Hør og nyt!

Vi snakkes!

THE DEFILED.

Industrial metal fra London, England, fytti helvete så hardt.



The Defiled er et brutal industrial metal band med trykk på både industrial og metal.  Det er top notch produksjon, heftige riff, raske og tekniske trommer og brutal vokal. Bandet selv kaller det middle finger metal, forsåvidt en god beskrivelse. De driver i disse dager med å spille inn debutalbumet sitt, til nå har de kun gitt ut en EP i 2009. Definitivt noe som du bør sjekke ut om du liker en blanding av eldre Slipknot og det Corey Taylor driver med i Stone Sour nå, bare litt mer brutalt. Sjekk dem ut i videoen under!



Låten jeg deler med deg heter The Resurrectionists, en herlig brutal låt med en sinnsykt kul video! Hør, se og fuckings nyt!

Vi snakkes!

THE RIFLES.

Catchy alternative rock fra London, England som er både rocka og dansbart!



The Rifles startet opp i 2004, etter at medlemmene Joel Stoker og Lucus Crowther hadde vært på en Oasis konsert i Knebworth, England. De bestemte seg for at de skulle starte band, rett og slett. Siden den tid har de gitt ut to album, No Love Lost i 2006 og Great Escape i 2009. De har hatt en rekke singler som har krøpet oppover Uk Singles listene men aldri nådd helt til topps, selv om låtene er catchy til tusen! The Rifles er et fengende indie rock band som du bør sjekke ut, noe du kan gjøre om noen få sekunder!



Låten jeg deler med deg heter She's Got Standards, en låt som krøp opp til plass 32 på Uk Singles Charts. Catchy sang med enkel og kul video. Hør, se og nyt!

Vi snakkes!

TEMPOSHARK.

Britisk electro-rock med feelgood-stemning og allsangrefreng, kult? Ja.



Temposhark er et electronic rock band fra London, England. Mastermind bak prosjeket er singer/songwriter Robert Diament. De har gitt ut to album til nå, andre albumet så sent som i 2010. Musikken er elektro-rock/pop med mye trykk på pop. Relativt sukkersøt ja, men noe inni granskauen fengende også! Det siste albumet Threads er en samling med catchy og up-beat poprock låter med allsangrefreng og feelgood stemning. Temposhark er nok et poprock-band som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. Verden, skjerp dere. Hør på Temoposhark!



Låten jeg deler med deg er førstesingelen fra Threads, The World Does Not Revolve Around You. En vanvittig catchy låt med som smått frekk tekst i samme gate som Lily Allen sin låt Fuck You. Hør, se og nyt i videoen under!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: THE CURSE - BELLMAN.

Det noe mer sukkersøte andrealbumet.



Bellman, eller Arne-Johan Rauan som han egentlig heter er en singer/songwriter som ga ut debuten sin Mainly Mute ifjor er nå ute med andrealbumet The Curse. Der hvor førstealbumet ble sammenlignet med Sigur Rós, Radiohead og Mercury Rev er andrealbumet av den lystigere sorten. Andre anmeldere har nevnt The Beatles og Beach Boys som knagger å henge albumet på, noe jeg er litt enig i. Stemningen er definitivt mer up-beat, i hvert fall for det meste, unntak finnes, f.eks When I'm Awake, en mer balladeaktig låt. Som ingressen sier, dette er det litt mer sukkersøte andrealbumet, men du blir ikke dekket i sukker og regnbuer bare så det er sagt.

Albumet sparkes i gang med tittelsporet The Curse, en ganske up-beat låt som sier ifra med en gang at dette blir mer happy enn Mainly Mute var. I Suppose følger opp som enda en solid poprock låt i samme stil som The Curse, herlige og sommerslige låter nå midt i høsten! Generelt er låtene solide, fengende refrenger, fine melodier og friskt lydbilde gjør at The Curse er en fornøyelse å høre på. Låtene beveger seg mellom å være nydelig symfoni-pop (ny sjanger, woho) til å være herlige popballader du kan kose deg med på en våt regndag, du havner garantert i bedre humør av dem.

Alt i alt er The Curse et solid popalbum som fans av den følsomme singer/songwriter-stilen vil sette pris på. Herlige låter som gir meg assosiasjoner til både Radiohead, Sufjan Stevens (bittelitt) og på åpningssporet The Curse hører jeg hinting til The Antlers, mitt favorittband på Hovefestivalen i år (Hvis du ikke har hørt albumet Hospice, gjør det nå!) The Curse er et utmerket album med sterke låter tvert i gjennom, vel verdt en lytt eller tre!

Hør albumet i Spotify eller WiMP!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: GOONFIGHT - GOONFIGHT.

Skitten og gloheit skranglete punkrock fra gutta i Goonfight!



Når jeg fikk Goonfight sitt debutalbum i innboksen min og hørte gjennom det en gang fikk jeg bakoversveis. Musikken er så direkte, så agressiv men også jævli dansbar. Det er catchy riff, litt støy og skranglete lydbilde i tjuetre og et halvt minutt. Jepp, albumet varer ikke lengre enn det, ni låter på under tre minutt hver og en låt på 3:19 er klare indikasjoner til at dette er kjappe og heftige låter. Men, selv om de er korte klarer de å presse mye inn i hver låt uten at det blir uoversiktlig eller at det føles stressende. Låtene har akkurat rett mengde partier i seg, det låter kjapt men gjennomtenkt.

Låt på låt på låt sparker de meg i trynet, og selv om det gjør vondt så liker jeg det. Det er frenetisk og kaotisk samtidig som det er kontrollert som fy. Innimellom får jeg assosiasjoner til At The Drive-In og andre ganger hører jeg mer rett frem punkmentalitet inni miksen. Høydepunkter som låtene Vultures, Like A Bull In A China Store, Let's Shake On It, Black Hole og When The Night Calls (legg merke til at jeg trekker frem hele fem låter som høydepunkter, det sier litt når 50% av albumet er høydepunktene) er herlige låter som jeg går tilbake til når jeg vil ha en kort punk-utblåsning og ikke har tid til å dykke inn i hele albumet. Hele albumet er solid, ingen låter lider noe betydelig, som på alle album er det låter som utmerker seg positivt, her er det heldigvis ingen som utmerker seg negativt. Det er rett og slett skamfett.



Nå har jeg skrevet to relativt greie avsnitt uten å nevne fortiden til medlemmene i Goonfight, på tide å mimre litt. I Goonfight finner du musikere med fortid i band som: Kaospilot, Smorgasbord, Lukestar, Beezewax og Bonk. Med andre ord, jævli bra folk. Kaospilot leverte jo et av de feteste metal/hardcore platene i 2009 med sitt Shadows, så dette er karer som kan sakene sine. Selv om Goonfight har et mye mer rock n roll preg over musikken sin enn det Kaospilot hadde og forsåvidt noen gang kommer til å få.

Som oppsummering kan jeg si at Goonfight sin debutplate er et stykke rykende fersk norsk punk som bør inntas av alle som setter pris på litt skitten rock/punk. Til tider hører du At The Drive-In, andre ganger dukker det opp litt The Cramps (kanskje det bare er meg, men jeg følte det) og en overhengende aura av The Sonics sine revolusjonerende punkalbumet på 1960tallet er tilstede på dette albumet. Et av 2010s aller beste punkalbum kommer fra Norge, nærmere bestemt Goonfight. Jeg har INGENTING å utsette om dette albumet, det er bare så inni helvetes bra! Løp og kjøp, nå.

Hør albumet i Spotify eller WiMP! (som vanlig er Spotify tregt ute med nye norske album.. Linken oppdateres så snart den dukker opp)

Hør låten Tax i videoen under, liten forsmak på hva Goonfight har å by på!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: SIMON SAYS NO! - SIMON SAYS NO!.

Seige lydvegger og melodiøse gitarer, shoe/foo-gaze såklart.


Simon Says No! (SSN!) er et av band som føyer seg inn i en rekke band som etterhvert har blitt en veldig akseptabel bunke med norsk shoe-gaze. SSN! spiller shoegaze som ligger i samme landskap som Serena-Maneesh, med andre ord de blander inn mer vanlig rock inn i miksen, for å få et både svevende og presist lydbilde på en og samme gang. De ble kalt foo-gaze av en musikkjournalist en gang, hva han mente var at SImon Says No! hørtes ut som en mellomting mellom Foo Fighters og My Bloody Valentine. Forsåvidt enig i det til en viss grad. Det selvtitulerte debutalbumet kom ut 13.September og etter både en og sytten gjennomspillinger har jeg endelig kommet frem til hva jeg synes om det.

SSN! sitt album er et nydelig stykke shoe-gaze som alle fans av 90tallets mektige shoe-gazeguder My Bloody Valentine bør sjekke ut så fort som fy. Det er støyete, det er ektefølt, det er stort og det er høylytt. Singelen Solitary Rush gir deg et raskt overblikk over mye av det du har i vente, fuzzfylte basslinjer og herlig typiske shoe-gaze gitarvegger er store nøkkelord her. Får assosiasjoner til tidligere nevnte My Bloody Valentine sitt mesterverk Loveless på noen av låtene her, hvis det får deg til å smile så løp og kjøp dette albumet, rett og slett! Samtidig som det er støyete og svevende shoe-gaze får du også se den andre siden av SSN! i løpet av dette albumet, en skitten liten punkjævel av en låt som de har plassert rett før albumet tar slutt, nemlig låten Cut Off Orange. Herlig punk/hardcore som drar paralleler til fortiden til tidligere prosjekter medlemmene har spilt i.

Simon Says No! finner ikke opp shoe-gazekruttet her, men om det smeller, det gjør det. Låtene sitter nydelig inni det lille universet du trer inn i når du dykker ned i albumet. Eneste kritikk jeg vil nevne er det at låtene Solitary Rush, Systematic, Sigh og Cut Off Orange er såpass gode låter for SSN! at på de første gjennomspillingene blir noen av de andre låtene litt overkjørt av dem. Ikke misforstå, resten av albumet er også bra, men når disse låtene utmerker seg så mye tar det noen gjennomspillinger for at resten skal sitte 100%. Alt i alt er Simon Says No! sitt debutalbum et must i din shoe-gaze samling (om du har det, hvis ikke.. skam deg) Et herlig stykke musikk som bør settes pris på, mye sjel i låtene her. Hvis noe som helst av det jeg har nevnt gjorde deg nysgjerrig på albumet, løp og kjøp!

Hør albumet i Spotify eller WiMP!

Sjekk ut singelen Solitary Rush i videoen under!

Hør også låten Cut Off Orange i den andre videoen, skitten liten punkjævel. (som sagt)

Vi snakkes!

FJORDEN BABY!.

Jepp, Loddefjords new-wave gullgutter er tilbake, i god og lystig stemning!



Fjorden Baby! er et new-wave/rock band fra Loddefjord, like utenfor Bergen. De ga ut det selvtitulerte debutalbumet sitt i 2008, et herlig album med assosiasjoner til 80talls new-wave og mer moderne rock også. Nå er de endelig tilbake, med førstesingel Rendezvous, en herlig synthbasert låt en mye lystigere og happy aura enn det førstealbumet var. Låten er fengende, melodiøs og lover gode ting til det kommende albumet. Fjorden Baby! er tilbake med nytt materiale, endelig!



Låten heter som sagt Rendezvous, se den rykende ferske videoen under!

Vi snakkes!

TEENAGE KICKS.

Rock med både nerve, sjel og americana-preg fra Toronto, Canada!



Teenage Kicks er ikke et kult band, i følge dem selv hvertfall. Vokalisten Peter van Helvoort sa dette i et intervju en gang ?We?re not very cool, we never have been? admits singer/songwriter Peter Van Helvoort. ?Patrick is cool, but Jeff, Cam and I are not cool guys. We?re a very uncool band.? Her vil jeg protestere. Teenage Kicks er kult, det er rocka og det er herlig. Selv om bandet stammer fra Canada har de mye av det samme americana-preget som en del band de siste årene har hatt (The Gaslight Anthem, Kings Of Leon etc.) Men de gjør det mer avslappa enn The Gaslight Anthem og mer rocka enn Kings Of Leon. Det er fengende og dansbar samtidig som det er perfekt soundtrack til en herlig dag ute i sommerværet. Så nå vet du hva du bør gjøre, overtale værgudene om at sol og varme er lov til og med i Oktober, så setter du deg på verandaen med en øl (eller cola for de som ikke har lov til sånn) og hører på Teenage Kicks.



Låten jeg deler med deg heter I Get What You Give, en herlig låt som fenger like mye hver gang du hører den. Hør, se og nyt musikkvideoen under!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: BEAUTY IN DEFEAT - RUDI.

En demonstrasjon i gjennomtenkt og effektiv popmusikk.


Rudi, en norsk musiker som nylig kom tilbake til hjemlandet etter fire år i London, England. Tiden i utlandet har han brukt på å skrive låter, nydelige poplåter som låter både som høyt gjennomarbeidet samtidig som det høres ektefølt ut. Dette er ingen overfladisk tulling som vil kjenne penger på å lage effektiv og catchy popmusikk, han vil bare lage musikken og spille den for andre. Albumet, Beauty In Defeat ble sluppet denne mandagen, rykende ferskt album med andre ord.
Det som skiller Rudi fra andre norske popmusikere er at det høres ikke ut som en typisk norsk popmusiker. Det er voksent, det er internasjonalt, det er backingband, det er indie og det er pokker meg catchy til tusen. Låter som Why, Why, Why og Oh, Light, Oh Love er perfekte eksempler på dette. Dette er låter som fortjener et stort publikum, allsangpotensiale for å si det sånn. I motsatt ende av skalaen har du låter som Any Longer, en låt som henger og dingler mellom ballade og pop-rock magi. Jeg må også nevne låten Glow In The Night, en av albumets sterkeste låter, vakkert og enkelt bygd opp men pokker så bra.

Alt i alt er Beauty In Defeat et herlig album, et album som har blitt jobbet mye med for å få det beste ut av låtene. En liten beskjed til de av dere som er av typen hipster, (Jeg vet dere er der) ikke bli skremt av popmusikk-stempelet, dette er ekte vare. Rudi har ikke levert det beste albumet denne høsten, men det er pokker meg noe av det fineste jeg har hørt innen pop-rock på lang tid.

Hør albumet i Spotify eller WiMP!

Vi snakkes!

VULTURE INDUSTRIES.

Mektig, teatralsk og hardt som pokker!



Vulture Industries er et progressivt metalband fra Bergen, de spiller en høyst teatralsk form av prog-metal. De ga ut albumet The Dystopia Journals noen år tilbake, og så sent som sist måned dukket andre albumet opp, The Malefactor's Bloody Register. Personlig liker jeg det nye mest, veldig in your face og låtene er minneverdige til tusen. Som en hel rekke andre band her til landet er også Vulture Industries inspirert av artister som Mike Patton og Tom Waits, selv om de ikke høres ut som noen av dem egentlig. Vulture Industries bruker det eksperimentelle som krydder på den mektige metallen de lager. Det er groovy, det er kjapt og det er pokker meg noe du bør sjekke ut!

Låten jeg deler med deg er åpningen på det nye albumet, sangen heter Race For The Gallows. Hør og nyt!

Vi snakkes!

PHONE JOAN.

Seig, sexy og groovy rock fra tre jenter og en gutt.



Phone Joan er et norske rockeband, med kvinnelig vokalist, trommis og bassist (som også gjør backing vocals) og en mann på gitar. De spiller heftig rock med mye energi og sjel, låtene oser av stemning og det er aldri et kjedelig øyeblikk sangene deres, noe som har resultert i et fantastisk album som heter The Early Sounds of Joan. Definitivt et album og et band du bør sjekke ut hvis du ligger rocken din seig, sexy og fremført av en kvinnelig vokalist med en fantastisk stemme!



Låten jeg deler med deg heter Hymn to the Corporate Guns, hentet fra albumet The Early Sounds Of Joan. Musikkvideoen er rykende fersk, opplastet idag faktisk! Hør, se og nyt musikkvideoen under!

Vi snakkes!

BURST.

Svensker som blander progressive metal med hardcore? Ja takk!



Burst, et svensk post-metal/progressive metal band fra Kristinehavn, Sverige som dessverre ga opp i 2009, men det betyr ikke at vi ikke kan sette pris på musikken deres. De var aktive fra 1993 til 2009 og ga ut 5 studioalbum og en stor bunke med EPer og split-album med andre band. Musikken deres var hard, gjennomtenkt og noe av den beste progressive metallen fra Sverige noensinne. Sjekk dem ut i videoen under!

Låten jeg deler med deg heter Where The Wave Broke, en hard og nydelig låt. Hør og nyt!

Vi snakkes!

HVA.

Nydelig electronica/alternative-pop fra Oslo/Sandefjord.



HVA er en musikalsk duo som lager vakker og fengende popmusikk med akustiske instrumenter samtidig som de knytter det sammen med electronica. Første låten de ga ut het House of Love i 2006, siden den tid har de holdt det gående. De slapp nylig låten Superwall, en låt som legger seg mest på det akustiske. Definitivt en duo som børkomme opp fra den sagnomsuste norske musikalske undergrunnen. Sjekk dem ut!

Hør låten her: http://www.myspace.com/hvamusic

Eller hør og last ned låten her: http://www.nrk.no/urort/Laat/318660/default.aspx

Vi snakkes!

ST LEONARDS.

Australsk rock med mye følelser.



St Leonards er et band fra Sydney, Australia. De spiller rock/alternative med et herlig stadionrockpreg. Til tider hører du krydderier av Radiohead lytting mens på refrengene kommer band som U2 frem og skinner. De startet opp i tidlig 2009, så dette er et veldig ungt band i den forstand. De har oppnådd stor suksess i hjemlandet, men ikke noe merkbart her i Norge. Forhåpentligvis får noen av dere der ut sansen for dem idag!



Låten jeg deler med deg heter Opened Up My Eyes, en følsom men stor sang. Hør og nyt!

Vi snakkes!

SHARKS.

The Clash inspirert britisk rock n roll for den nye generasjonen!



Sharks er et nokså nytt band fra Leamington, England. De spiller rett fra punka rockemusikk med klare assosiasjoner til både The Clash, New Order og nyere band som The Gaslight Anthem. I disse dager spiller faktisk Sharks sammen med The Gaslight Anthem på en turne gjennom England. Musikken til Sharks er enkel, catchy, diggbar og dansbar. Definitivt verdt å sjekke ut!

 



Låten jeg deler med deg er hitsingelen deres, nemlig sangen It All Relates. Rocka liten låt med allsangpotensiale! Hør, se og nyt!

Vi snakkes!

THE SLEEPING.

Nydelig post-hardcore fra Long Island, New York!



The Sleeping har holdt det gående siden 2003, gitt ut fire album og utviklet sounden sin på hvert eneste album. De har spilt sammen med en rekke større band, som Yeah Yeah Yeahs, The Red Jumpsuit Apparatus og Bring Me The Horizon. Musikken deres er gjennomtenkt post-hardcore, alt fra de intrikate trommerytmene til trommisen Joseph Zizzo til basslinjene til Salvatore Mignano og stemmen til Douglas Robinson. Det låter rett og slett knallbra. Keyboardisten Christopher Evans bruker i tillegg til keyboardet sitt en theremin på noen låter. The Sleeping er et band du bør få med deg hvis melodiøs rock og gjennomtenkte låter er din greie!



Låten jeg deler med deg heter Young Vibes?Don't Run Away From Me, en nydelig låt med en enkel men kul video. Hør, se og nyt!

Vi snakkes!

KONSERTER: ØRLITEN SYNKOKE TURNE.

Hvis du holder til i Oslo, Trondheim eller Nesna så bør du få med deg dette!

SynKoke er noe helt unikt. Helt tilbake i April skrev jeg et innlegg om dem etter jeg hadde opplevd en konsert de spilte i Haugesund. Det kan du lese HER.



En SynKoke-konsert er noe alle bør oppleve, jeg beskrev min opplevelse slik i innlegget jeg linket til over: "De spilte et sett på rundt en time, den timen er den heftigste timen jeg har vært inne på Cafe Moody. Temmelig langt oppe på listen over de beste konsertene jeg har sett i løpet av livet mitt. Fantastisk samspill, kontante overganger, ekstreme taktskifter og et kraftfull og maktdemonstrerende lydbilde er bare noen av tingene jeg kan trekke frem om konserten." Så ja, hvis du holder til i en av de tidligere nevnte byene så bør du vurdere å stikke innom, du kommer ikke til å angre.

Datoene er:
Oslo/Revolver - 20.okt
Nesna/Thorvalds - 22.okt
Trondheim/Fru Lundgreen 23.okt

Se video fra når SynKoke hadde soundcheck tidligere i år på Kvarteret i Bergen, en liten forsmak på hva du har i vente hvis du tar turen innom en konsert!

Vi snakkes!

GRAFFITI 6.

Soul, groove og pop i herlig samspill.



Graffiti6 er en pop rock duo som startet opp i 2008 i London, England. De lager effektiv popmusikk med mye sjel i både stemmebruk og i selve musikken. De har til nå gitt ut et album, i 2010 ved navn Colours. Et fengende album fylt med låter som den du snart skal få høre. Bare hør låtene Stare At The Sun og låten som får æren av å være dagens låt, nemlig sangen Annie You Save Me. Graffiti6 er et band som har fått stor oppmerksomhet i hjemlandet England, men her i Norge er det altfor få som i det hele tatt har hørt bandnavnet deres. Uansett, sjekk den ut i videoen under!



Låten jeg deler med deg heter Annie You Save Me, en fengende låt med litt stadionrock-elementer i seg. Hør og nyt!

Vi snakkes!

STOLEN BABIES.

Hva skjer hvis du kombinerer din glede for Mr. Bungle med din glede for metal?



Mest sannsynligvis Stolen Babies, et absurd avant garde metal band med soleklare assosiasjoner til både Mr. Bungle og Mike Patton generelt. Selv om inspirasjonen er der gjør Stolen Babies musikken sin til sin egen, dette er ikke rip-off for å si det sånn. De har kun gitt ut et album, 2006 albumet There Be Squabbles Ahead. Et sinnsykt album med mørk cabaret stemning og illsint metal inni seg. Liten fun fact, medlemmene i Stolen Babies er aktive innen litt mer kjente band også, trommisen Gil Sharone har bidratt til både Puscifer (Tool frontmann Maynard James Keenan sitt sideprosjekt) sammen med Rani Sharone, Gil har også trommet for både The Dillinger Escape Plan på albumet deres Ire Works og han har turnert med +44. Stolen Babies er sirkus, det er ondt og det er fengende som fy!

 

Låten jeg deler med heter Awful Fall og er ganske så perfekt stemningssetter for videre lytting. Hør og nyt!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: SAKTE UT AV FOKUS - DUNDERHONNING.

Er nordnorge blitt det nye Loddefjord?

Med det nydelige minialbumet "Ka Du Vente På?" i minne hadde jeg store forventninger til Dunderhonnings første fullengder Sakte Ut Av Fokus. Med sin vakre indie-rock blandet med støyende shoe-gaze og Sonic Youth-mimrende stemning sparker Dunderhonning kraftig fra seg på sitt første album. Du kan kalle det Kråkesølv+punkrock men Dunderhonning har altfor mye særpreg til å bli kalt lillebroren til Kråkesølv. Med sin særegne stemme og enormt kule Harstad-dialekt leder vokalist Ståle Fossheim bandet gjennom låter med assosiasjoner til alt fra Sonic Youth, Bob Hund og The Cure. Låtene holder høy intensitet for det meste, med noen unntak der de senker tempoet ned men beholder den samme nerven på disse låtene også. I låten Manifest har de en kraftfull åpningslåt som gir deg et raskt overblikk over hva du har i vente.



Albumet er relativt kort, med sine knappe 35 minutter er dette et kort men godt album. Låtene gir seg som oftest litt over tre minuttsmarkeringen, den lengste låten på albumet er 04:09. Det er raskt, melodiøst, støyete og vakker. Dunderhonning serverer oss nok en perle av et album fra det kalde Nordnorge. Sakte Ut Av Fokus er et must for alle som setter pris på Kråkesølv, Sonic Youth, Sinnsyk Ugle og egentlig indie-rock. Dersom du setter pris på disse tingene, løp og kjøp!

Hør albumet i Spotify/WiMP! (linken på Spotify-logoen blir oppdatert når albumet er tilgjengelig)

Vi snakkes!

DIRTY LITTLE RABBITS.

Groovy, rocka og litt annerledes.



Har du noen gang lurt på hvordan Rage Against The Machine høres ut med kvinnelig vokalist? Ikke det? Uansett, hvis du hører dagens låt av Dirty Little Rabbits så får du høre det. Greit, det blir for dumt å kalle dem RATM med kvinnelig vokalist, fordi de gjør så mye mer enn å kopiere et annet band. De blander inn synth, utradisjonell vokallevering og et skeivt lydbilde (som både høres skeivt og rett ut samtidig, sprøtt) Vokalen fra Stella Katsoudas trenger seg inn i hodet ditt, både med teksten og stemmen. Hun lirer av seg tekstene med glans og gjør hele greia veldig punkrock. Selv om han ikke er hovedfokuset i bandet blir Dirty Little Rabbits av og til kalt sideprosjektet til Shawn Crahan, Clown fra Slipknot. Han spiller trommer i dette bandet. De har holdt på siden 2007 og har til nå gitt ut to EPer og et album i 2010.


Låten jeg deler med deg heter Professional Hit, førstesingelen fra debutalbumet. Hør og nyt!

Vi snakkes!

RIKETS.

Brutalt, industrielt og creepy som faen.



Rikets er et industrial metal band fra US and A, de spiller en experimentell type metall som blander både brutale partier med skumle partier, av typen creepy vokal som vrir seg rundt i hodet ditt. Groovy riffing og beinharde låter står i fokus her. De kjører seg også opp på litt elektronikk i musikk sin, selv om det langt i fra er hovedfokuset. De dukket opp i 2004 og har sålangt gitt ut både album og EP, et metalband som er verdt å sjekke ut for å si det sånn. Du kan kalle det nu-metal, men da er du litt dust. Rikets er mer enn det.



Låten jeg deler med deg heter Program The Dead, en brutalt groovy låt som jeg ikke kan si et eneste vondt ord om. Hør og nyt!

Vi snakkes!

THESE NEW PURITANS.

Dystert, tribalsk og deilig.



These New Puritans oser stemning, musikken deres griper tak rundt deg og holder deg inni deres dystre og mørke verden så lenge de vil. De spiller experimental art rock som trenger seg inn i hodet ditt og blir der. Med albumet Hidden ble jeg overbevist, produksjonen var sinnsyk, låtene var mektige og velkonstruerte og alt passet. Definitivt et album som er verdt din tid. These New Puritans er et britisk band som har gitt ut to album, det nyeste Hidden ble gitt ut i 2010. Tunge beats og vakre låter er det du får av These New Puritans, jeg tør faktisk si at de er nesten perfekte, men bare nesten. Bare hør låtene Orion, We Want War og Fire-Power så blir du overbevist du også.



Låten jeg deler med deg er singelen fra albumet Hidden, sangen heter We Want War. En perfekt introduksjon til These New Puritans sitt univers. Hør, se og nyt videoen under!

Vi snakkes!

BATHS.

Nydelig elektronica er som regel en god ting, spesielt på en tirsdag.



Baths er en amerikansk musiker som lager elektronisk musikk som både kan virke som trip-hop og elektro-pop, samtidig aldri blir for pop. Musikken holder seg litt mystisk, litt sært men samtidig fantastisk nydelig. Debutalbumet Cerulean som kom ut tidligere i år er en ren fornøyelse å høre på, vakker og stemningsfull vokal satt til glitchy beats og nøye planlagde instrumentaler er stikkordene her. Definitivt noe å sjekke ut for både hip-hop fans og elektronica fans. Får kraftige Flying Lotus vibber på noen av låtene hans også. Sjekk ut Baths!


Låten jeg deler med deg heter Lovely Bloodflow, førstesingelen fra Cerulean satt til en veldig fin musikkvideo. Hør, se og nyt!

Baths - "Lovely Bloodflow" from anticon. on Vimeo.

Vi snakkes!

ANMELDELSE: THERE IS A HELL, BELIEVE ME I'VE SEEN IT.. - BRING ME THE HORIZON.

Oliver & gjengen er tilbake med nytt album, holder det koken?

Bring Me The Horizon har klart noe få metalcoreband får til, de klarer å lage interessant musikk til og med på tredje plate. På det nye albumet med en av 2010s mest pretensiøse albumtitler til nå "There Is a Hell, Believe Me I've Seen It. There Is a Heaven, Let's Keep It a Secret" presser de ut det som kun kan forklares som ekstremt catchy metal. Låter som Home Sweet Hole, Fuck og Visions er både harde og heftige samtidig som de er minneverdige låter med refrenger som sniker seg inn i hodet ditt og blir der. Produksjonen på dette albumet minner veldig om den som vi finner på Suicide Season, det forrige albumet. Den distinkte gitarlyden er tilbake, de små dryssene av elektronica finner du også på en del av låtene og ting låter generelt sett kjent, samtidig som det føles friskt ut. De holder det kjappe tempoet gjennom storparten av låtene, selv om de ikke er redd for å dra tempoet laaaangt ned for å groove på låter som Blacklist, som for øvrig er en av mine absolutt favorittlåter på albumet.



Med sine tolv låter og snaue 53min er There Is a Hell, Believe Me I've Seen It. There Is a Heaven, Let's Keep It a Secret et kontant og presist metalcore-album som kommer til å tilfredsstille alle tidligere fans av Bring Me The Horizon, samtidig som det kanskje kan få flere folk til å sette pris på sjangeren. Selv om jeg roser albumet ganske så mye så er det noen ting som trekker litt ned, først og fremst åpningen av albumet. Åpningssporet Crucify Me gjorde meg usikker på om albumet kom til å være verdt en lytt, satt opp i mot åpningssporet på det forrige albumet Suicide Season blir denne åpningen altfor langdradd og lite minneverdig. Hvis de hadde kastet bort Crucify Me og heller latt andresporet Anthem åpne albumet hadde jeg ikke hatt dette problemet med albumet. Heldigvis tar albumet seg opp, fra låten Fuck og helt ut er albumet en fryd å høre på. Hvis noe som helst av det jeg har skrevet her høres interessant ut så er dette albumet for deg! Ikke perfekt, men sinnsykt kult!

Hør albumet i Spotify/WiMP! (Linkene blir oppdatert så snart albumet er tilgjengelig)

Liten smakebit fra albumet, låten Fuck ligger og venter på deg inni YouTubevideoen under!

Vi snakkes!

GARDENING, NOT ARCHITECTURE.

Nydelig indie-pop/elektro-pop fra Los Angeles, USA.



Gardening, Not Architecture er ikke så pretensiøse som du kanskje vil tro ut i fra bandnavnet, musikken er ambisiøs, melodiøs og vakker men de holder seg til det de kan og prøver aldri å være mer enn det de er. Bak bandnavnet står singer/songwriter Sarah Saturday og en producer som heter Beau Sorenson, de startet Gardening, Not Architecture som et sideprosjekt til andre ting som på den tiden var mer i hovedfokus for dem. De startet opp i 2004, men ga ut sin første EP i 2007 som gratis nedlastbar EP på internett. EPen hadde det passende navnet The First EP. Liten fun fact, de lagde kun 49 fysiske eksemplarer av EPen, alle var signert og nummererte av bandet selv og selve cdcoveret var hjemmeprodusert av Sarah selv. I 2009 ga de ut sitt første album, såklart het det First LP. Nydelig album med mer av det samme som på EPen, definitivt verdt å sjekke ut om du liker låten som ligger litt lenger nede i innlegget!


Låten jeg deler med deg heter If You Only New, en nydelig låt som legger seg midt i mellom sjangrene indie-pop og elektro-pop. Med både elektroniske trommerytmer og akustisk gitar skaper de en låt som drar deg inn og holder på deg. Hør og nyt!

Vi snakkes!

ANMELDELSE: RELAX; THE MOUNTAIN WILL COME TO YOU - COLD MAILMAN.

Svevende, nordnorsk post-rock/indie-pop, fint? Jepp.

Cold Mailman er så mye som et indie-pop/post-rock band fra Bodø som gir ut sitt tredje album mandag 4.Oktober. Bandet har fått ganske mye oppmerksomhet det siste året, både i norsk presse og på musikkfestivaler landet over. Med albumet Relax; the Mountain Will Come to You beviser de at de fortjener det. Med vakre melodier, låter fullspekket av følelser og nerve og en gjennomgående stemning som gjør at albumet blir en fryd å høre på hele veien gjennom. Fra åpningssporet What Now, Muhammed? til singelen Pull yourself together and fall in love with me (som jeg tror blir en sang som kommer til å dukke opp titt og ofte i høstmånedene/vintermånedene vi har i møte, hvertfall hos meg) over til låter som bygger seg opp til storslåtte post-rock låter som Fatal Conversation. Albumet holder seg aldri helt til en ting, men de tingene de blander inn passer perfekt.



Når du ser på bakgrunnen til musikerne i Cold Mailman må du nesten begynne å lure på hva som skjer der oppe i Bodø. Hvor ofte hører du et band med såpass vakker og behagelig musikk hvor medlemmene spiller/spilte i band som Lukestar, Kollwitz og The Spectacle, for de som ikke kjenner til disse bandene kan jeg kort og godt si at det er hardt, ganske så hardt. Bodø har gitt oss mye god musikk de siste årene, jeg gleder meg til å se mer av den fantastiske musikken byen har å by på nå frem til de store massene. Fordi bandene er der, de har bare ikke fått oppmerksomheten enda. Cold Mailman gir ut dette albumet på Kråkesølv Records, første utgivelse på det ny oppstartede selskapet etter Kråkesølv sin debut, Trådnøsting.

Kort oppsummert er Relax; the Mountain Will Come to You et av høstens vakreste og mest stemningsfulle album til nå, definitivt verdt en lytt for alle med et hjerte for fin indie-poprock/post-rock. Men ta deg god tid, dette er et album som vokser på deg med hver lytt.

Hør albumet i Spotify/WiMP! (linkene blir oppdatert når albumet er tilgjengelig)

Hør låten Pull yourself together and fall in love with me her, videoen er lagd av medlemmene i bandet selv.

Vi snakkes!

STEALING SHEEP.

Nydelig indie-pop fra en jentetrio fra det godeste England!



Stealing Sheep er en britisk trio som lager nydelig indie-pop sammen, de har gitt ut en EP og to. Med sine vakre stemmer og sans for gode melodier har de fått en ny fan i meg! Musikken deres kan til tider minne om Beirut (spesielt på låten du kan høre lenger nede i innlegget) men de blir aldri storslagne på samme måte som Beirut gjør. De holder seg nede i lydbildet og er der for å behage deg, vakker musikk for å si det sånn. Definitivt verdt å sjekke ut.

Last ned et 15min langt opptak av dem på BBC 6 med Mark Riley her: LINK

Låten jeg deler med deg heter There's Only One, en nydelig låt som setter tonen for resten av Stealing Sheep sitt vakre univers. Hør og nyt!

there's only one (title) from Doyeon Noh on Vimeo.

Vi snakkes!

CHILDREN 18:3.

Hva får du hvis du erstatter vokalisten i Paramore med en mannlig vokalist?



Du får Children 18:3, et punka rockeband med et kristent budskap og enormt catchy musikk. For all del, de høres ikke nøyaktig ut som Paramore men fans av Paramore vil garantert digge dette! Med et stempel som kristenrock på seg tenker mange med en gang at dette enten blir altfor snilt til å være punk, eller altfor ensformig til å gi en sjangs. Heldigvis føyer Children 18:3 (Fun fact, bandnavnet er en referanse til Bibelverset Matthew 18:3) seg inn i rekken av kristne band som klarer å skaffe seg fans både innenfor religionen og utenfor religionen sin, mye som de norske Bergensbandene Social Suicide og Dyst har klart den siste tiden, god musikk er god musikk uavhengig av religion. Uansett, Children 18:3 er et knallbra band for de som liker punka pop/rock av typen Paramore, My Chemical Romance (ikke alt men noe) og lignende band. Høres dette interessant ut? Bla litt ned da!



Låten jeg deler med deg heter Cover Your Eyes, en kort men god låt. Det er heftig, kjapt og fengende, popfylt punk med andre ord. Hør, se og nyt!

Vi snakkes!

hits