oktober 2011

ANMELDELSE: KUBAR - RICH GIRL FUNERAL.

Britrock, dub og psychedelia og tusen andre ting, kan det bli bra da?


Rich Girl Funeral er et band fra Oslo, de har holdt det gående i noen år og fredag 28.Oktober slapp de debutplata, Kubar. Et album som drar deg gjennom et stort og variert utvalg inspirasjonskilder, men med hovedfokus på britrock/alt-rock fra 1990-tallet. De dype basslinjene trekker inn dub fra Jamaica og en vokalist som lener seg 30% på Built To Spill og 70% på mer moderne britrock alá tidlig Arctic Monkeys og Bromheads Jacket. Masse ord på kort tid, med erkebritisk aksent. Rich Girl Funeral gir deg mye å ta inn, men etter noen lyttinger er Kubar et meget fint album.

Første låt på Kubar er College Ziphood. En herlig låt som passer perfekt inn på en hvilken som helst sammenkomst midt på sommeren i solsteken. På denne låten føles Rich Girl Funeral ut som en slags sammenblanding av Brian Jonestown Massacre i sine lystige dager og Sublime, ment så positivt som mulig. Men, hvis du håpte at hele albumet skulle bli sånn blir du muligens skuffet, allerede på neste låt tar de en helt annen vinkling på lydbildet sitt. Et mer avbalansert og tilbakelendt lydbilde med hint til den -  med mangel på bedre forklaring - kommende Arctic Monkeys-aktige fraseringen.

Det som gjør Kubar til et vrient album å falle pladask for ved første lytt er at det skjer så mye i hver låt. Ved siden av de velkjente instrumentene gitar, bass og trommer hører vi innslag fra blåseinstrumenter, strykere, sampling av regnvær og diverse perkusjon strødd utover hele albumet. Noen av disse innslagene kan distrahere ved første lytt, men de aller fleste blir herlige små øyeblikk. Blåseren som kommer inn på det nest siste sporet Her Grandfather derimot, den sitter perfekt ved første lytt. Dett er et vanskelig band å sette en kort og bestemt merkelapp på.

Rich Girl Funeral er schizofrene til tusen, men på et rart vis henger alt sammen til slutt. Hvis du setter pris på britrock som ikke følger alle reglene i boka, Kubar er albumet for deg.


Latest tracks by Rich Girl Funeral

NYHETER: MARIBEL MED NY LÅT OG PLANER FOR 2012.

Maribel slipper singelen Jezebel Jive og forteller om planene fremover.


Oslo-bandet Maribel slo igjennom med debutplaten "Aesthetics" i 2009, produsert av Emil Nikolaisen fra Serena-Maneesh. Platen høstet unison jubel fra norsk presse og internasjonale musikknettsteder som Drowned in Sound (UK), Soundvenue (DK) og GAFFA (DK). Etter et hektisk år med turneer og festivaljobber i Norge og utlandet, tok bandet seg en lengre pause.

Det siste året har de brukt i Harrys Gym Studio sammen med produsent Bjarne Stensli (Harrys Gym), og jobbet med låtene til oppfølgeren, som ventes tidlig i 2012. Stensli er bandets nye trommeslager, de har også fått seg et nytt medlem i vokalist Rebekka Markstein. Maribel har signert platekontrakt med Splendour, som blant annet har gitt ut plater med Harrys Gym og Siinai, i tillegg til en serie 7-tommere med blant annet Of Montreal, Serena-Maneesh, Fucked Up og Casiokids.

?Jezebel Jive? er den første singelen fra det kommende albumet. Låten er en videreforedling av uttrykket på "Aestethetics", deilig mørk og hypnotiserende drømmepop i gaten til My Bloody Valentine, The Raveonettes og Cocteau Twins. I det nye materialet kan man også høre større grad av inspirasjon fra komponister av filmmusikk, som Henry Mancini, Ennio Morricone og John Barry. ?Jezebel Jive? gis ut på 7-tommer, med slippefest på Internasjonalen 24.november.

Slippfesten blir ikke den eneste muligheten til å se Maribel live fremover. Sivert Høyem har håndplukket bandet til oppvarming på ekstrakonserten hans på Sentrum Scene 10.desember. Bandet var i tillegg et av de første til å bli offentliggjort til neste års by:larm. 2012 ser ut til å kunne bli et meget godt år for Maribel.

Konserter fremover:
24.november: Internasjonalen
10.desember: Sentrum Scene med Sivert Høyem
17.-19.februar: By:larm

Tracklist:
A) Jezebel Jive 4:24
B) Reverie 2:17

NYHETER: NORSK INDIEHIPSTERSUPERGRUPPE SLIPPER JULEPLATE, HØR TO LÅTER NÅ.

Jepp, indie-Norge, hipster-Norge og alle som setter pris på julemusikk som ikke høres klein ut, hør og last ned to låter fra den kommende plata til Sunturns.


I år har medlemmer fra mylittlepony, The Little Hands of Asphalt, Monzano og Einar Stray slått seg sammen til det som kanskje er Norges første fulltids-juleband: Sunturns. Plata "Christmas" er, som navnet tilsier, en helstøpt juleplate fra et helstøpt juleband. I hele sommer og høst har gutta spist pepperkaker og drukket rødvinsgløgg i Six Feet Over Studios på Tøyen for å forsøke å fange den sagnomsuste "julestemninga". De har kommet fram til at det er en mangfoldig stemning, noe plata også bærer preg av.

Sunturns er en herlig sammenblanding av alle de involverte sine andre prosjekter. Man hører glimt av The Little Hands of Asphalt sin herlige singer/songwriter-stil og Monzano sitt litt mer stramme lydbilde. Samtidig som den enorme søthets-faktoren til mylittlepony og Einar Stray sin sans for struktur og teft for melodi også er tydelig tilstedeværende. Alt dette, blandet med en herlig julestemning som kun kan kalles koselig, varm og langt fra klein.

Gjengen er så gavmilde at de gir deg hele to låter gratis, både streaming og nedlasting via SoundCloud-spilleren nederst i innlegget. Hele skiva kommer forsåvidt 25. november.

Bekreftede konsertdatoer:
3. desember: Kvarteret, Bergen
6. desember: 12 bar club, London
8. desember: Blæst, Trondheim
10. desember: Tivoli Amfi, Moss
17. desember: Parkteatret, Oslo (med Enerhaugen Agnospel Choir)

Sunturns - Christmas by spoontrain

DAGENS LÅT: PINK TWILIGHT - GERILJA.

Er det en ting som er sikkert så er det at det finnes noen skikkelige gullkorn på NRK Urørt, Gerilja er utvilsomt et av de.

I infoboksen på NRK Urørt-siden sin skriver det Oslo-baserte bandet Gerilja følgende: Word on the street is that if Dave Mustaine and Marc Bolan had a son, (not considering biological issues etc..) it would be Alex, singer/guitarist (lead) of gerilja. It´s probably true.

Jeg kunne ha stoppet her og vært fornøyd med den skildringen, den passer så godt. Dette er discotrash, trashdisco, trashy garagerock med synth, sexy-rock, kall det hva faen du vil. Du kommer til å høre mye om disse fremover, tro meg, inside sources sier i hvert fall så. Mer om det senere. Nå derimot skal du få høre en av Geriljas mange herlige låter, nemlig Pink Twilight. Tonen på gitaren minner meg enormt om Queens of the Stone Age sitt foreløbig siste album, Era Vulgaris. Nok om det, hør på Gerilja!


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

NYHETER: NETTPREMIERE PÅ SCARLET CHIVES SIN NYE SINGEL.

De herlige danskene har en splitter ny og enormt herlig låt ute, stream den her først!

Riot Factory sin første utenlandske signering er danske Scarlet Chives. Riot Factory selv kaller dem for monsterpop, noe jeg kan si meg enig i. Det er stort, mektig og herlig. 4. November slippes det selvtitulerte debutalbumet i Norge, et album produsert av bandet selv i samarbeid med engelske Paul Schroeder (The Verve, Stone Roses) og mikset av Schroeder og bandmedlem Brian Batz, bedre kjent under sitt eget artist-alter-ego Sleep Party People. En ting kan jeg røpe allerede nå, albumet er herlig. I Januar kommer Scarlet Chives til Norge, eneste bekreftede byer til nå er Trondheim og Oslo men de koselige trønderne i Riot Factory lover at listen skal vokse.

Før den tid kan jeg med stor glede si at dette er første stedet du kan høre den nye singelen The Horror på internett, nettpremiere folkens!

SCARLET CHIVES - The Horror by Riot Factory


Cover-art til albumet som slippes 4. November.

ANMELDELSE: 1 - RASABASA.

Behagelig alternative pop fra Sunndalsøra i Møre og Romsdal, ja.


Rasabasa, et band som i følge informasjon hentet fra Facebook-siden til band kommer fra Sunndalsøra. Med elementer fra post-rock og synth-pop lager de musikk med fokus på vokalist Rasa Bubulyte sin myke stemme. I 2010 kom det selvtitulerte debutalbum, nå nylig slapp de EPen 1, som er utgivelsen denne anmeldelsen handler om. Fire låter på et drøyt kvarter. Alt åpner med låten She, en låt som lener seg mot bandets inspirasjonskilder innen post-rock, uten å gå for det typiske klimakset man ofte har i post-rock. Rasabasa holder på trykket og bare bobler avgårde i et behagelig og engasjerende tempo. Akkurat passe avslappet.

De resterende låtene bygger videre på samme fundamentet som She la på plass. Et varmt, stramt lydbilde med en myk og særegen vokal oppå. På sistesporet Colours kommer det inn en herlig fuzz-basslinje på refrenget som jeg tror blir gjort på et keyboard, vanskelig å skille mellom strengeinstrumentene og de digitale verktøyene egentlig. Når de tar inn elementer som dette gjør de det allerede herlige lydbildet mer spennende, de tukler med sitt eget etablerte lydbilde. Alle i Rasabasa gir sitt beste til hver låt. Låten No Matter hadde ikke hatt like mye driv hvis ikke bassisten spilte nettopp det som blir spilt. Alle tilføyer noe spennende til EPen, noe som gjør hver ny lytt til en fin opplevelse.

FERSK MUSIKKVIDEO: ALL I DO - LOGIC.

Fersk musikkvideo fra den unge rapperen Logic!


For drøye to uker siden kunne du laste ned hans nyeste mixtape, nå kan du se hans nyeste musikkvideo. Sist jeg skrev om Logic hadde han nettopp gitt sin ferske mixtape, Young Sinatra. Nå er musikkvideoen til en av låtene på den mixtapen ute, sjekk ut hvorfor du bør få med deg denne unge rapperen ved å trykke play like under!

Last ned mixtapen her: Young Sinatra - Logic

ANMELDELSE: TAKE IT PERSONAL - PHILCO FICTION.

Philco Fiction lager alt-pop, eneste negative med det er at alt-pop er en vrien sjanger.


Take It Personal er Philco Fiction sitt debutalbum, ute nå på Brillance Records, samme selskap som har gitt oss pop-bandene Tôg og Leif & The Future. Philco Fiction tar en mer innadvent retning enn sine label-venner. Der hvor nevnte band vil få folk til å danse virker det som Philco Fiction vil pleie innsiden av hodeskallen din. Med et behagelig og spennende lydbilde omringer de deg med sin tilsteværelse. Albumet starter med Help!, en låt som tidligere har vært tilgjengelig som single. Låten har et minneverdig hook og spennende produksjon, men en ting som blir den røde og kjipe tråden i albumet er at Philco Fiction er såpass avslappet at det grenser til det apatiske til tider. Albumet har mange gode låter men en følelse jeg kun kan kategorisere som kjedsomhet ligger alltid og ulmer i bakgrunnen. Dessverre.

Philco Fiction - Help! by Brilliance Records

Albumet balanserer hele tiden mellom det enormt gode og det småkjedelige. Ta låten som følger opp Help!, nemlig The Youth. Den starter med en herlig pulserende rytme og akkurat passe store pusterom mellom hvert parti. Dessverre sklir låten litt bort fra dette mot slutten, noe som gjør at jeg blir litt skuffet. Første halvdel var virkelig herlig, men andre halvdel gjorde bare at jeg ville ha mer av det jeg fikk i starten. Dette problemet dukker for min del opp flere ganger gjennom albumet, god start, middelmådig avslutning. Ingenting på albumet er direkte dårlig, men heller ikke fantastisk. Philco Fiction har mye potensiale, men på Take It Personal sklir idéene litt ut i ingenting.

Take It Personal kommer neppe til å stå igjen som et suverent debutalbum, men Philco Fiction har nok av potensiale til at jeg ser fram til hva de får til på neste album. De ti låtene strekker seg over drøye førtiåtte minutter, et langt album satt opp mot typiske albumlengder innen pop anno 2011. Jeg vil gjerne høre et litt strammere Philco Fiction ved neste korsvei, kanskje jeg setter mer pris på dem da. Mer låter som I Want You, albumets høydepunkt for min del.

DAGENS LÅT: PRAY ON ME - KILL IT KID.

Intense følelser, herlig blues-rock og mye driv, si hei til Kill it Kid.

Kill it Kid fra Bath, England er en herlig liten gjeng. De spiller en form for bluesrock med fokus på mektig vokal og sterke følelser. De har to album ute, det selvtitulerte debutalbumet i 2009 og så sent som i September 2011 kom oppfølgeren Feet Fall Heavy. Et album som ble spilt inn over en periode på ti dager, hvor de gjorde ferdig en låt hver dag. Kill it Kid serverer hard og herlig bluesrock i et behagelig tempo, rett og slett et band du bare må høre!

Låten du får høre idag er en av singlene fra nevnte andrealbum, Pray On Me heter den. En herlig låt som viser hva Kill it Kid gjør best, nemlig mektig og sterk bluesrock.

NYHETER: EGIL OLSEN SLIPPER LIVE-ALBUM.

Singer/songwriter Egil Olsen slipper live-album 28.Oktober.

Han debuterte for 10 år siden med julesangen Wonderful Feel. Den gang som uncle?s institution. Etter noen opp og nedturer, fant han seg selv, i hollywood, gikk solo fra sitt eget soloprosjekt og ga ut sitt første album som soloartist; i am a singer songwriter (-07). Deretter fant han kjærligheten med nothing like the love i have for you (-09) før det fremdeles rykende ferske albumet keep movin - keep dreamin (-11). Nå slippes alle 3 platene på vinyl. I tillegg slippes livealbumet egil olsen show.

Egil Olsen er en singer / songwriter utenom det vanlige, og er beryktet for sine utallige konserter der humoren i og ikke minst mellom sangene komplimenterer det såre, nære og naivt ærlige i musikken hans. Artisten har alltid gått sine egne veier, og blitt så respektert for sin musikk at han i fjor ble hyllet med egen tributeplate fra artister som blant andre Thom Hell, Side Brok, Robert Post, Jenny Hval og Sondre Lerche.

Han er blitt omtalt som en av Norges beste liveartister med sine små, men store låter. En liveinnspilling har lenge vært ønsket. Albumet har fått tittelen Egil Olsen Show, som han selv kaller konsertene sine. Her får du -i tillegg til nydelig musikk, gitarsolo bak hodet og tolkning av både Rapper?s Delight og Shaggys Boombastic -en del av småpraten mellom sangene og den unike kontakten han har med publikum. Han spiller alene, men får etterhvert med seg et par musikalske gjester på gitar og trekkspill. Konserten er innspilt på Rust i gamle hjembygda Ørsta med bonusspor fra Giske, Oslo og Kina.

NYHETER: JONAS ALASKA UT PÅ NORGES-TURNE.

Jonas Alaska på Norges-turné, kommer han til din by?


Etter et kalas av en debutalbumlansering, er Jonas Alaska denne uken klar for å møte det norske folk ansikt til ansikt. Stjerneskuddet fra Åmli har den siste tiden spilt både på Senkveld og en rekke andre tv- og radioshow, ligget topp 10 på både VG-lista, iTunes, Wimp og Spotify siden albumslipp, og har for tiden intet mindre enn 3 låter fra albumet listet samtidig på riksdekkende radio.

Turnéliste:
21. oktober - Stavanger, Folken
22. oktober - Haugesund, Flytten

10. november - Oslo, Jacobskirken

11. november - Bergen, Hulen

24. november - Trondheim, Café Løkka

01. desember - Kristiansand, På hjørnet

Musikkvideo: October - Jonas Alaska.

NYHETER: CALL:VEGA SLIPPER LÅT OG ALBUMDETALJER.

Hvis Conor Oberst starta punkband.


Call:Vega er et nytt Oslo-basert band fra miljøet rundt Lukestar, Rumble in Rhodos og Goonfight. Bandet har vært et hobbyprosjekt siden ungdomsdagene men plutselig fikk de fire guttene et sug i kroppen om å ta bandet så langt ut i det musikalske kosmos som bare mulig.

Resultatet er "Comets", en samling bittersøte indie-perler spilt med punka råhet og intensitet. Verdensrommet og de ytre regioner er inspirasjonskilden til albumet, men med en snekker på trommer er det garantert at rytmene sitter som de skal selv om gitarene skulle ta seg et aldri så lite småprogga sidesprang.

Ute på CD og vinyl på Sancta Vènere Records via Diger/Musikkoperatørene 25. November

Førstesingelen Animals er ute nå, hør her: Spotify Itunes

Call:Vega - Animal by TigerFysiskFormat


ANMELDELSE: GI ET LITE PIP - SIGURD JULIUS.

I en kommune med drøye femten tusen innbyggere er det minst en fantastisk låtskriver.


Sigurd Julius fra Melhus, en kommune like sør for Trondheim er nå ute med en fersk 10-tommer på Kakao Musikk. Med et stålsikkert backingband tryller han fram låter som kan varme opp hvilken som helst høst-/vinter-dag, samtidig som de utvilsomt kunne vært soundtracket til varme sommerkvelder også. På EPen titulert Gi Et Lite Pip får du fire låter på et drøyt kvarter. Fra første akkord er slått er stemningen satt. Følelsesladd singer/songwriter-pop med engasjerende backingband. Tekster på morsmålet og en frontfigur som gir alt av seg selv. Dette er vise-pop så tett opp mot rock som er mulig uten å begynne å skrangle alá en viss Nilsen & Gjengen. Sigurd Julius bruker behagelige gitar-toner for å få frem de enkle men vakre melodiene sine.

Sigurd Julius - Sidensvans by Kakao Musikk

Alle låtene på EPen er solide stykker musikk, tilbakelendt vise-pop som aldri blir kjedelig. Sigurd Julius har akkurat passe nerve i musikken sin til at det blir engasjerende, og ikke minst holder han nok igjen til at det ikke blir masete. Han klarer seg usedvanlig godt på balansegangen mange tråkker skeivt på når det kommer til følelsesladd singer/songwriter-musikk. Selv om han har et backingband er hovedfokus rettet mot Sigurd Julius, tekstene, stemmen og melodiene. Åpningslåten Gi Et Lite Pip viser - som alle låtene egentlig - viser hvor moden Sigurd Julius er som låtskriver. Tekstene er ektefølte, melodiene er behagelige og interessante. Sistesporet Tynn Som Løv er et perfekt eksempel på hvordan en låt kan være enormt avslappende, men aldri kjedelig. Når alt kommer til alt er det det som gjør denne utgivelsen så herlig som den er. Sigurd Julius har truffet spikeren på hodet når det gjelder å lage god singer/songwriter-låter.

Som du kanskje forstår liker jeg denne 10-tommeren veldig mye. Solide låter som ikke mister gnisten selv etter tolv gjennomlyttinger på en dag, noe jeg kan bekrefte etter intens lytting til låten Gi Et Lite Pip i går kveld. Jeg ønsker Sigurd Julius lykke til og håper virkelig at Norge får øynene opp for den fine musikken han lager. EPen er ute på Kakao Musikk nå, du må høre dette.

ANMELDELSE: DIAGRAMS EP - DIAGRAMS.

På sin selvtitulerte EP serverer Diagrams leken pop-musikk med et preg av alvor.


At det er Full Time Hobby som gir ut Diagrams kommer ikke som et sjokk for de som kjenner til selskapets historie. Med band som Timber Timbre, Tunng, The Leisure Society og Schools of Seven Bells på labellista kan man trygt si at de kan sin eksperimentelle pop-musikk. Nå føyes Diagrams inn på den lista, med en EP som inneholder fem låter på drøye tjuetre minutt. Hvis du liker det Tunng gjør vil du falle pladask for Diagrams. Pop-musikk gjort med akkurat nok lekenhet, blandet med rett mengde alvor er en kombinasjon som er vanskelig å slå.

Diagrams 'Antelope' by diagrams

EPen starter med den rolige men engasjerende låten Night All Night. En låt som inneholder alt det Diagrams vil få til. En sammensmeltning av synth-lyder, akustisk gitar, field-recordings og vokalharmonier. Dette er velkonstruert pop, skrudd sammen med en stødig og ømfintlig hånd. Ingenting er tilfeldig, samtidig som ingenting føles anstrengt. Låten som følger opp derimot, Antelope, er en mer up-beat låt med større fokus på den lekne siden av Diagrams enn den mer alvorlige vi får høre på førstesporet. Selv om Diagrams utstråler en annen stemning rent musikalsk gjør vokalen at alt henger sammen under samme paraply.

Gjennom hele EPen bruker Diagrams samme utgangspunkt, med forskjellige krydder i hver låt. Tredjesporet Hill trekker inn en blåserekke for ekstra dynamikk, på nevnte Antelope endrer vokalisten teknikken ørlite for å skape en mer tongue in cheek stemning, mer gøy, mindre alvor. På låten Woking blir referansepunktet Tv On The Radio enda sterkere, enormt tilstedeværende vokal med et romslig lydbilde. Selv om de aldri går inn i samme pumpende tempo som nevnte referansepunkt ofte drar i gang. EPen avslutter med et drøyt åtte og et halvt minutt langt spor , Icebreakers. En låt som starter i stereotypisk singer/songwriter-stil med kun akustisk gitar og vokal, selve låten rundes av etter knapt tre minutt og de resterende minuttene er field-recording som etterhvert fades ut.

Med denne EPen har Diagrams utvilsomt funnet et sted i mitt musikalske hjerte hvor de får bli en god stund. Ingen av låtene har særlige svakheter, bandet har snekret sammen fem låter som alle har spennende øyeblikk spredt utover hver enkelt låt, samtidig som EPen fungerer som et helhetlig produkt. Definitivt verdt en lytt eller ti fra alle med sansen for spennende pop-musikk.

ANMELDELSE: SONGS OF YOUTH - LEIF & THE FUTURE.

Er Leif & The Future norsk pop sin fremtid?


Når Leif & The Future endelig slapp debutplata 23. September var det mange som forventet et popmesterverk. Det kan jeg med en gang si at vi ikke har fått, men vi har heller ikke fått et dårlig album. Songs of Youth starter i velkjent Leif & The Future stil, trommebeat med mye driv, omfavnende synther og som smått eksentrisk vokal. Post-punk med krydder av synth-pop. De har plassert hitlåtene You Like It Better og Let You Go like etter hverandre, henholdsvis spor to og tre. Disse låtene viser hva Leif & The Future kan få til, men samtidig gjør det at en del av de andre låtene faller gjennom som fyllmateriale, dessverre.

Leif & The Future - Let You Go by Brilliance Records

Songs of Youth er et album som har altfor høye topper til av lavpunktene blir interessante. Let You Go og Walked Away er to herlige pop-låter, gjennomsyret med entusiasme fra bandets side. I tillegg har albumet låter som A Place Where The Sun Shines som på ingen måte er elendige, men mer middels. Dette gjør at Songs of Youth er vanskelig å elske, vanskelig å hate men lett å kalle helt ok. Songs of Youth er rett og slett et helt ok debutalbum. Leif & The Future har utvilsomt peiling på hva de driver med, dessverre er debutalbumet veldig splitta. En halvpart er helt ok, den andre er over middels med nevnte unntak som høydepunkt.

Som du kanskje har skjønt blir konklusjonen ganske enkel. Songs of Youth er langt fra et dårlig album, men det kommer heller ikke til å bli husket som et av de beste debutalbumene i historien, heller ikke i 2011. En fin samling låter som verken vekker avsky eller vill entusiasme, rett og slett.

DAGENS LÅT: LANDING - ROBERT POST.

Nydelig låt fra singer/songwriteren Robert Post.


Sist jeg var innom Robert Post sin musikk var for drøyt to år siden, da han ga ut albumet Disarm & Let Go. Nå er han straks ute med ny plate, tittelen er Rhetoric og utgivelsedato er satt til 4. November. Andre låt ut fra plata heter Landing, en up-beat låt med et lite country-preg klistra på. Det er herlig å høre ny musikk fra Robert Post. Sjekk ut videoen til nevnte låt like under.

GRATIS: LOST IN TRANSLATION - MR. MUTHAFUCKIN EXQUIRE.

Skitten mixtape fra Mr. Muthafuckin' eXquire, direkte fra New Yorks gater, gratis og greier.

Mr. Muthafuckin eXquire, en rapper fra tjukkeste, skitneste New York slapp nylig mixtapen Lost In Translation. Grøtete beats, tekster om livet i New Yorks skitne gater og herlige gjesteartister er nøkkelord her. På sistesporet The Last Huzzah! drar han ut hele fire ess fra ermet sitt. Begge rapperne i Das Racist, Danny Brown og EL-P får alle et vers på nevnte låt, spesielt EL-P sitt vers skiller seg ut, beste verset jeg har hørt på enormt lenge. Hvis du liker hip-hop med tjukk produksjon, hard rapping og vittige tekster er Lost In Translation mixtapen for deg. Last ned gratis ved å trykke på linken under eller bildet øverst.

Last ned:
Lost In Translation - Mr. Muthafuckin eXquire.

Sjekk ut den magiske videoen til låten jeg nevnte tidligere, The Last Huzzah!.

NYHETER: RIOT FACTORY FRISTER OSS MED FERSK SIGNERING.

Riot Factory sprer hype og frister alle med sansen for eksperimentell tung musikk, si hei til Sunswitch.

Riot Factory, landets koseligste plateselskap har signert et band jeg vil høre, men som ennå ikke har gitt ut noe som helst. Historier om publikumere som får kraftige fysiske reaksjoner på lydbildet til Sunswitch gjør meg bare mer interessert i å bli utsatt for hva enn de har å by på.

Riot Factory sier det best selv:
Sunswitch er Kristoffer Lo, Trond Frønes og Tomas Järmyr. Sammen har de skapt et trehodet monster det er umulig å ikke la seg imponere av. For å si det med en gang: Sunswitch vil aldri bli allemannseie, men de fortjener ryktet som et av Norges mest kompromissløse, seigeste, høyeste og hardeste band. Inspirert av lyden fra Sunn O)), Sleep, Earth og Noxagt blåser Sunswitch deg over bord med sin dype dommedagsestetikk. Med en total mangel på respekt for konvensjoner kjører de over deg med mørk støy som skremmer, overvelder og omfavner.

Musikalsk ligger Sunswitch et sted godt forankret mellom doom-metal og dyster postrock, men greier i kraft av sin særegne besetning å skape noe helt eget du sannsynligvis ikke har hørt før. Mektig bølgende bass, forvrengte lag med tuba og knallhardt uforutsigbare trommer fyller et lydbilde så fullt av skumle bassfrekvenser at både kropp og sjel får varige mén. Sunstwitch? debutalbum slippes i februar 2012 - selvfølgelig på dobbel vinyl. Svenske Magnus Lindberg fra Cult of Luna står for miksing og mastring. I tillegg til Sunswitch har Lindberg jobbet med musikalske helter som Switchblade, Refused og Totalt Jävla Mörker.

Man må altså vente en stund til man får høre hva dette monsteret av et band har å by på, men kjenner jeg Riot Factory rett innfrir Sunswitch forventningene.

FERSK MUSIKKVIDEO: HONOUR THE CODE - JEROAN DRIVE.

Jeroan Drive er ute med fersk musikkvideo, sjekk ut!


Man kommer ikke bort fra det faktum at Jeroan Drive har det siste året levd litt i skyggen av Yngve Andersen og Sigurd Haakaas sitt andre band, Blood Command. Nå er fokuset fordelt rikelig på begge band, et album fra Jeroan Drive er på vei og nå har første singelen Honour The Code fått video. En herlig enkel video som viser bandet fra sin beste side, med instrumenter i hendene og rockestillingen på plass.

NYHETER: JOHN VANDERSLICE + NORSKE VENNER PÅ SUBSCENE.

Onsdag, altså i morgen står John Vanderslice på SubScene. Med seg har han finfine norske gjester.


John Vanderslice har holdt på i en årrekke og klemt ut små perler av album på rekke og rad. 8 soloalbum totalt og en rekke ep'er og spennende prosjekt med andre artister og samarbeidet med verdens spydspisser i lofi-indie-landskapet; The Mountain Goats. Nå er han klar for Oslo, nærmere bestemt SubScene onsdag 12. Oktober. Med seg har han The Little Hands of Asphalt og Magnus MoriartyTM.

Forsalg av billetter hos Tiger:
JOHN VANDERSLICE - Konsert 12 Oktober Billett

Facebook-event:

JOHN VANDERSLICE (US) + SUPPORT live @ Sub Scene

Oslo - The Little Hands of Asphalt:

 KnightsCryRocketTears - Magnus Moriarty?:

GRATIS: YOUNG SINATRA MIXTAPE - LOGIC.

En hvit rapper fra et fint nabolag har laget en av årets kuleste mixtapes, last ned 100% gratis her og nå.


Logic, en ung og hvit rapper fra Maryland. I disse dager er han ute med mixtapen Young Sinatra, en drøy time med herlige låter og minneverdige vers. Fra den hysterisk morsomme skiten Sell Out Records til den herlige singelen Prime oser Young Sinatra av kvalitet. Til og med litt Madcon er med her, Beggin? er blitt tukla med. Du kan laste ned hele herligheten ved å trykke på bildet øverst her eller linken under.

Last ned: Young Sinatra - Logic

DAGENS LÅT: LIVING IN THE GYM - OCEAN OF LOTION.

Synth-pop baby!

Bergenske Ocean of Lotion er et band som har et av de mest skamløse lydbildene jeg har hørt på en stund, samtidig som de har et av de kuleste bandnavnene på lenge. Musikken de lager er massiv, velprodusert synth-pop med stort trykk på synth-delen. Det er lekent, det er skamløst og det er herlig. Musikkvideoen til låten Living in the Gym er herlig, absurb og frisk. Låten i seg selv er catchy, småmorsom og rett og slett kul. Håper å høre mer fra disse fremover!

Stikk innom hjemmesiden til Ocean of Lotion for å høre tre andre låter fra bandet! Link: http://www.oceanoflotion.com/audio.html

NYHETER: MAGNUS ELIASSEN BRAKER TIL MED MUSIKKVIDEO OG ALBUMTRILOGI.

Magnus Eliassen er klar med første singel fra sin kommende trilogi.

Etter å ha hatt noen års pause fra musikklivet er Magnus Eliassen nå tilbake i storform. Sammen med lillebroren Erik står han bak Sirkus Eliassens sommerlige landeplage «Hjem til dæ», som har lagt flere uker på VG-lista, solgt til gull og blitt A-listet på NRK P3. I tillegg har den unge bodømannen rørt mange hjerter med sin sang «Til dem du e glad i», som han spilte inn sammen med sine venner i Kråkesølv.

11. november slipper Magnus Eliassen sitt første soloalbum på seks år gjennom det bodøbaserte plateselskapet Beyond Records. Albumet markerer starten på den eklektiske artistens norskspråklige albumtrilogi Virkelighetsflyktning. Alle tre delene skal komme ut i løpet av ett år, og første singel fra trilogien er «På ei bru i Amsterdam»: En ettertenksom reiseskildring med et finurlig, elektronisk lydbilde hvor Magnus synger om skjebnen, tilfeldigheter og en sommer som nå er over.

«På ei bru i amsterdam» på:
iTunes: http://bit.ly/amsterdam_itunes
Spotify: http://bit.ly/amsterdam_spotify
WiMP: http://bit.ly/amsterdam_wimp

DAGENS LÅT: KØBENHAVN - ULIGE NUMRE.

Lekker pop-rock fra danske Ulige Numre.

Ulige Numre har mye buzz rundt seg i Danmark for tiden. Videoen du snart skal få se ble lastet opp 22.September og ligger i skrivende stund rett over trettien tusen visninger på YouTube. Låten i videoen heter København, en herlig låt med en del typiske indierock-ingredienser. En liten blåserekke er også å finne bak i lydbildet, noe som løfter låten et park hakk opp. København er første smakebit på EPen de etter planen slipper i slutten av Oktober, hør og se videoen like under!

NYHETER: BLOOD COMMAND + WOLVES LIKE US = SANT.

Blood Command og Wolves Like Us legger ut på turné i Oktober!


Blood Command og Wolves Like Us er to av de bandene som definitivt har preget norsk musikkundergrunn mest de siste årene. Blood Command har siden sin spede start i 2008 allerede rukket å slippe hele tre 10´tommere og et album, og er i skrivende stund i studio for å spille inn oppfølgeren til debutalbumet "Ghostclocks" fra 2010. Bandet har aldri ligget på latsiden, og har turnert gjentatte ganger i Europa og spilt festivaler som Hovefestivalen, Øyafestivalen, The Great Escape, Slottsfjell og mange flere.

Wolves Like Us slapp i sommer debutalbumet sitt "Late Love" til strålende kritikker både her hjemme og i utlandet. All oppmerksomheten har også ført til strålende anmeldelser for bandenes utgivelser i utlandet, og begge band har blitt belønnet med prestisjefylte supportjobber på turnéer for Comeback Kid (Blood Command) og The Blue Note aka Swing Kids (Wolves Like Us). Velkommen på konsert med to av landets aller tøffeste, tighteste band som serverer et bunnsolid liveshow.

Blood Command og Wolves Like Us besøker følgende byer:
Tors - 20.10: Oslo - Blå
Fre - 21.10: Halden - Feelgood
Lør - 22.10: København - Beta
Tor - 21.10: Hamar - Seb´s (Kun WLU)
Fre - 28.10: Trondheim - Blæst
Lør - 29.10: Bergen - Hulen

Hør en av mine favorittlåter fra Blood Command, Five Inches of A Car Accident.

 Wolves Like Us har lagd video til låten Deathless, sjekk ut!

ANMELDELSE: CLASSIC HYMNS EP - OF GRACE AND HATRED.

Bergen, byens som aldri går tom for bra hardcore-band.


Of Grace And Hatred er som ingressen avslører, et band fra Bergen med minst en fot i det vi kaller for norsk hardcore. I disse dager gir de ut debut-EPen sin på Brilliance, et selskap som gir ut en rekke andre band fra Bergen som blir plassert under samme sjanger. Band som Social Suicide og Dyst har allerede utgivelser på Brilliance, nå er det Of Grace And Hatred sin tur og om relativt kort tid får vi en fullengder fra Jeroan Drive også. Hardarbeidende gjeng altså. På EPen titulert Classic Hymns leverer Of Grace And Hatred fem låter på drøye tolv minutt. En kjapp affære med andre ord. Jeg fikk sett bandet live på klubbdagen til årets Øyafestival og hadde store forventninger til hva gutta klarte å få til i studio.

Of Grace And Hatred - Classic Hymn by Brilliance Records

Første låt som treffer deg når Classic Hymns sparkes i gang heter A Tribute. En låt som viser bandet fra sin beste side, tempoet er høyt, riffene er ville og energien er på topp. Låten tikker inn på 2:19, noe som gjør at det blir mye å ta inn på en gang, Of Grace And Hatred stapper inn mange forskjellige idéer i hver eneste låt de lager. Noe som setter igjen både gode og mindre gode inntrykk hos meg. A Tribute blir ikke sittende fast i hodet etter den er ferdig, riffene er gode og låten er utvilsomt god, eneste problemet er at jeg sitter ikke igjen med et riff som gjentar seg inne i hodet mitt. Gøy så lenge den varer, men så snart den er over er den glemt. Dette gjelder delvis for andresporet også, WFIWW. Begge låtene sparker fra seg og er herlige å høre på, men ingen av dem sitter igjen som høydepunkt på EPen. Hvor er høydepunktene lurer du kanskje på, vel, de tre neste låtene er høydepunktene.

Midtveis i EPen får vi låten Fellow Earthlings, en villbass av en låt som sier farvel etter bare 1:33. Riff som tvinger kroppen til å bevege seg, samspill ut av denne verden og den samme råskapen som på de to første låtene. Det Fellow Earthlings har som A Tribute og WFIWW ikke har er ekstremt minneverdige riff og mer engasjerende partier. En kombinasjon som er uhyre viktig i en sjanger som OGAH spiller i, uten særpreg og gode hooks faller man lett gjennom i en såpass stor skog som hardcore/punk har blitt de siste årene. Med Fellow Earthlings markerer de seg som et ungt band med mye pågangsmot, de gir seg ikke. De to siste sporene på EPen forsterker dette inntrykket flere hakk i rett retning.

Jeg skrev om singelen Classic Hymn da den ble sluppet i starten av August, da beskrev jeg låten som hard, catchy og kaotisk. Den beskrivelsen er fremdeles dekkende. Selv om også denne låten er over før tre minutter er rundet av har bandet stappet ti tonn med idéer inn i den, noe som gjør at det alltid skjer noe nytt og låten blir aldri kjedelig. Sistesporet A Nicolaitan's Limit viser at de kan gjøre andre ting enn kun eksplosive riff og korte låter, det er fremdeles kaos involvert men mer melodi og halvtempo enn på resten av EPen. Alt i alt, Of Grace And Hatred leverer sterkt på sin første EP.

DAGENS LÅT: RAD SOLAR - DZ DEATHRAYS.

Sinna, støyete trash-punk fra Brisbane. Sjekk ut DZ Deathrays folkens.

DZ Deathrays er en duo fra Brisbane, Australia som lager trashy punk. De ga nylig ut EPen Brutal Tapes og får sakte men sikkert den oppmerksomheten de fortjener. De to medlemmene i DZ Deathrays er Shane Parsons og Simon Ridley, seg i mellom spiller de illsinte trommer og støyete gitarriff. Låten du får høre idag heter Rad Solar, fra nevnte EP. Sjekk ut musikkvideoen like under.

hits