desember 2010


Med fare for å høres ut som, TVEGC høres ut som The Horrors og The Dead Weather smeltet sammen, på syre, ja.

The Victorian English Gentlemens Club er en trio som spiller eksperimentell art-rock/indie-rock. De har sitt opphav fra Cardiff, Wales og har spilt sammen siden 2004. De har gitt ut to album, et i 2006 og et i 2009. Musikken startet som en minimalistisk post punk greie som har utviklet seg til å bli mørkere, hardere og råere. Og ja, hvis du er grammarnazi: "The name of the band is correctly spelt without an apostrophe. On their website, the band acknowledges they are "aware that there should be" an apostrophe. The name originated from style of the artwork of singer Adam." Så er det unnagjort.

Låten jeg deler med deg heter Parrot, en skeiv, mørk og herlig låt fra andreplata Love on an Oil Rig. Hør, se og nyt den litt skrudde videoen under!

Vi snakkes!


Punk, synth-pop og råfettdiggbar vokal? Jada.

I et herlig presseskriv skrives det; "Imagine if Black Flag had bought drum machines and sequencers, discovered ecstasy, then piled in their van and moved to the East Coast and you just might begin to get it." Noe jeg syns høres fornuftig nok ut. Sensual Harrasment høres ut som den teknofrelste kompisen til Death From Above 1979, den rocka kompisen til Justice og den i kompisgjengen til Henry Rollins som elsker diskokule og synth-pop. Musikken er rå, stappfull av lyder og effekter og beint over herlig. Hør dem, og takk meg senere.

Last ned en gratis EP av dem inni bildet under, bare trykk på det.

(bildet er forsåvidt også album-arten..)

Stream hele albumet her!
'Alpha Draconis' by sensualharassment

Hør låten NYC Beast i YouTube boksen under, en herlig låt fra albumet Alpha Draconis, som du kan laste ned gratis ved å trykke på den snille damen rett ovenfor her. Hør og nyt!

Vi snakkes!


Jeg har fått intervjue norgesaktuelle Pete Molinari, en mann med en av 2000tallets mest karakteriske stemmer!

Pete Molinari, en engelsk singer/songwriter som har fått hyllest fra mangt en musikkjournalist, til og med Bruce Springsteen hyller denne mannen. I januar og februar 2011 blir det en rekke konserter i Norge hvor det norske publikumet forhåpentligvis får øynene opp for hans talent! Jeg har fått gjøre et intervju med Pete, det kan du lese under.

(det er på engelsk, av åpenbare grunner.)

Are you looking forward to playing in Norway?

Yes of course.

You've been here before haven't you?

Yes I have.

Your music has evolved quite a bit since your debut album 'Walking Off The Map', which at least I feel is a very good singer/songwriter-ish album. Your latest album, 'A Train Bound For Glory' has this 50s rock/blues and pop feel to it. Has this been a conscious change or just natural progression?

There is always a conscious move forward but more of a continuation. I still leave room for natural progression and for things to unfold. There is nothing stronger in Art and in life altogether than Nature running its course. Something of real substance doesn't need to strive or toil. It just allows itself to unfold and becomes itself.

Your live performances have also changed quite a bit. How's it like having a band playing behind you compared to when it was just you on stage with a guitar and harmonica?

I still play Solo with an Acoustic Guitar and Harmonica and do a Solo set for certain songs. I do whatever the music requires. Whatever it takes. It comes through you and then if something needs a band or whatever instrument I have in mind I will do my best to make that thought and feeling manifest. That's the true spirit of creativity.
I don't like to be inhibited by format so whether I play with a band or acoustic its all the same in principle.

Your music is undeniably filled with nostalgia, a few people I've shown your music to were pretty shocked when I told them that the songs are from 2008, and not from the 50s/ 60s.What artists/bands do you draw inspiration from? And, is it mostly older artists from the 50s and 60s or does modern music influence you as well?

I'm influenced mainly by my present surroundings and my inner visions and inspirations.

Its no secret I don't listen to much contemporary music but not because of any vintage or retro ideal like is always misunderstood. I dislike both those terms. I just reach for quality and substance at all costs and things that are more real. Content over style or form. To be closer to the earth and to know its me down on that piece of music I'm hearing played back to me in a studio control room or on a piece of plastic. Its not just the music though. A true artist must cultivate the authentic. That's what's truly original and timeless. I just find more art more often in Films from the past, most writing, novels, poetry, songs, painting, acting... if I were to have a car it would probably be an old jag and I use a fountain pen, an old typewriter and an open razor. Anything I can find more substance in or get closer to the spirit of things I will do it. It brings you closer to the truth of things and makes things more timeless. I couldn't really care if that is from the 40's, 50's, 60's or whenever. That's all myth. I'm pleased to be a human now. Its all an illusion and smoke and mirrors and its breaking that down that brings us closer together. Time only exists in the human realm and the true spirit of creativity and art exists way beyond this world. Beyond the intellect and emotions.   

Richard Hawley once said "Pete Molinari could sing the f*****g Yellow Pages and make it sound cool", a both amusing and in my opinion precise comment. Have you ever thought about actually doing it? You know, just to prove to Hawley that you actually could, perhaps in a video?

I think we all no what Richard meant by that kind statement and what he was trying to say. He's a sincere and honest soul so it really meant something to me coming from him. I'm sure if I had to sing a book I'd personally choose something other than the yellow pages though.

Now that 'A Train Bound For Glory' is out for the public to listen too, what does next year look like for you? A lot of touring I assume?

I have been touring since 'A Train Bound For Glory' came out in June and will continue to play shows of course. I like being close to the people. Its being close to the people that brings about change and a change is going to come believe me. Not just in music and art. But in all areas of life we will see A brighter tomorrow. Transmission meditation and a sharing in these energies. The key is "To thine own self be true"

I am writing and recording so next year will see more music and another Album and a Novel and a collection of Poetry and Lyrics.

Lastly is there anything you wish to say to Norwegian Fans and soon to be fans?

Well... Welcome... I believe a change is going to come. A brighter future. Leading to events that will fundamentally alter life as we know it. The only way to be bring about this change is we all need to share more and bring one closer to another. A new age is dawning. We still have a separate world however we look at it. The result of which is a world divided as never before. East and West, North and South, Rich and Poor, communist and capitalist following its own ideal to the end convinced there's is the answer for humanity. We need goodwill and peace to govern human affairs. How long can people stand aside and watch the slaughter and hunger of millions? It is a crime of separation. The worst thing anyone can do is to do nothing.

Without goodwill there can never be any justice in the world. No justice, no peace, no world. We don't live in this world. We are the world. One humanity. One civilisation. Those that have there hearts open will hear my voice and those that look for signs will see them...

Se Pete Molinari live på en av disse datoene:
13th - Feelgood, Halden

14th - Hulen, Bergen

15th - Folken, Stavanger

16th - Cafe Moody, Haugesund
17th - Herr Nilsen, Oslo
19th - Credo, Trondheim
20th - Blaarock, Tromso

Og med det var intervjuet ferdig, trykk på videoen under for å høre låten Streetcar Named Desire, fra hans nye album A Train Bound For Glory. Herlig låt.


Idag er det pianobasert popmusikk med mye eksperimentelt dryss over seg som du må høre, det er norsk til og med.

Einar Stray er nok et ukjent navn for en god del der ute, til dere sier jeg synd for dere, han er flink. Unge Einar Stray på 20 år er en eksperimentell singer/songwriter som drar inspirasjon fra både Godspeed You! Black Emperor, Radiohead og Sufjan Stevens, noe som jeg kan utvilsomt høre. Musikken er vakker, sårbar men kraftfull. Første låt du får høre fra hans kommende debutalbum ble offentliggjort idag, rykende fersk med andre ord! Den heter Chiaroscuro, et herlig pianodrevet popmesterverk som klokker inn på 8:31. Bendik deltar også på vokal, perfekt kombinasjon. Einar Stray har lagd en av de vakreste låtene jeg har hørt på lenge, nå må bare det debutalbumet dukke opp!

Hør og last ned Chiaroscuro i Soundcloud-spilleren under!

Einar Stray - Chiaroscuro by spoontrain

NB!(Hvis låten ikke er tilgjengelig for nedlastning når du leser dette så stikk innom igjen litt senere, nedlastningsgrensa på låten ble nådd! Spoon Train driver med å fikse det as I type, tålmodighet er nøkkelen til glede)

Vi snakkes!


Listefeberen er her enda, denne gang er det de utenlandske albumene som skal hylles!

10. The Suburbs - Arcade Fire

Med The Suburbs har Arcade Fire levert sitt beste album til nå, noe som sier en del med tanke på hva de har fått til på sine andre album. Individuelt er låtene fantastiske, men som en hel pakke er The Suburbs ren magi. Låtene flyter perfekt over i hverandre og du vil høre hele albumet så fort du hører de første tonene av åpningssporet.

9. Plastic Beach - Gorillaz

Gorillaz er et av bandene som kjører kvalitet over kvantitet, med kun tre album på 10 år er de langt fra de mest produktive der ute. Det de derimot får til er å være det ypperste av det ypperste innen sin greie, nemlig hybridsjangeren pop/rock/hip-hop, med en del funk oppå. Plastic Beach er et perfekt tillegg i Gorillaz sin feilfrie katalog, bedre enn debuten og kun et ørlite hakk under Demon Days, fantastisk rett og slett!

8. Body Talk Trilogien - Robyn

Robyn har levert årets mest dansbare album, nei, hun har levert tre av de mest dansbare albumene i 2010. Hver eneste del av Body Talk trilogien er fullstappet av fantastisk hitlåter, frekke synther, dansfremkallende beats og en Robyn i toppform. Body Talk pt. 1-3 ligger hele tiden og vipper mellom harry og steintøft, guilty pleasures og kulest i verden. Heldigvis vipper det mest mot steintøft og kulest i verden.

7. Nineteen Ninety Now - Celph Titled & Buckwild

Celph Titled & Buckwild har lagd årets beste hip-hop/rap plate, dermed basta. Låtene er fylt til randen med herlige vers, beats som kunne glidd rett inn i 1980/1990tallets hip-hop og en tilstedeværelse fra Celph Titled som ingen annen MC har hatt i 2010. Nineteen Ninety Now er årets hip-hop plate.

6. Peepers - Polar Bear

Polar Bear er kanskje et ukjent band for en del av dere. De er et jazz/experimental band fra England som spiller jazz du kan digge til, samtidig som det er eksperimentelt til tusen. På 2010 albumet Peepers har de mestret lydbildet sitt, samtidig som de går ny veier også. Låtene er fengende, herlige og blir aldri kjedelige.

5. Heavy Breathing - Black Breath

Når jeg skrev om Black Breath nylig i spalten Dagens Låt skrev jeg følgende: "Black Breath er et av de kuleste og feteste metalbandet i 2010, punktum finale." Og det mener jeg fremdeles, Heavy Breathing ER det beste metal-albumet i 2010. Det er hardt, raskt, skittent, klart og catchy som pokker. Kall det Kvelertak vs Okkultokrati, det er forsåvidt en passende beskrivelse. Den herlige mixen av black metal, trash metal og hardcore har endt opp i at Heavy Breathing er mitt favoritt metal album dette året.

4. Cosmogramma - Flying Lotus

På Cosmogramma leverer Flying Lotus sine beste låter, beats og lyder noensinne, kort og godt. Det er til tider ekstremt intenst, men samtidig veldig tilfredstillende. På første lytting høres kanskje Cosmogramma ut som et spastisk helvete av et album som ikke appellerer til noen som helst. Det er ikke sant, det er et spastisk helvete av et album som sniker seg inn i øregangen din og omfavner deg i sin psykedelia. Herlig herlig herlig!

3. Wilderness Heart - Black Mountain

Black Mountain ga ut Wilderness Heart i september, to år etter mesterverket In The Future, deres andrealbum. Wilderness Heart har etterhvert blitt et mesterverk i større grad enn det In The Future har, låtene er sterkere, bandet er tightere og de har perfeksjonert sounden sin. Vekslingen mellom folk-inspirerte låter med kassegitar og 70talls psykedelia blandet med stoner rock funker sinnsykt bra og skaper et album som aldri blir kjedelig, alltid noe nytt å digge i hver eneste låt. Black Mountain sitt sterkeste album til nå!

2. Something For Everybody - Devo

Hadde du spurt meg i Januar i år hvem jeg hadde trodd kom til å dukke opp på andreplass på denne listen hadde jeg aldri svart Devo, Bandet som ga ut sitt første album på 20 (!) år nå i 2010. Jeg skal ikke si at jeg ikke var usikker på om dette kom til å bli noe bra, gutta i Devo er tross alt blitt en del eldre de siste 20årene. Etter åpningssporet Fresh var jeg overbevist, Devo i 2010 er fantastisk. Something For Everybody er et perfekt electro-rock album, herlige låter, god produksjon og Devo er i toppform på denne utgivelsen. Eneste jeg venter på nå er Devo konsert i Norge, det hadde vært noe det.

Og førsteplassen går til........

1. Sisterworld - Liars

Jepp, Liars vinner. Sisterworld er årets beste utenlandske album i mine øyner. Alt med albumet er fantastisk. Oppbygningen i låtene er intense, men aldri metal. Det er hardt, men aldri metal. Det er støyete, men aldri Merzbow. Det er rocka, men aldri a4. Det er Liars, i et mer nedtonet lydbilde enn de har på sine tidligere utgivelser. Låter som Scissor er magiske rockelåter og låter som f eks Here Comes All The People er bisarre The Residents-aktige drømmer/mareritt som trenger seg inn og hodet ditt for å rett og slett fuck things up. Det finnes ikke en eneste dårlig låt på dette albumet, rett og slett.

Fantastiske album som fortjener en klapp på skulderen, i tilfeldig rekkefølge:
The Besnard Lakes - The Besnard Lakes are the Roaring Night
Big Boi - Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Mark Huff - Feels Like California
Villagers - Becoming A Jackal
Hidden - These New Puritans
Deerhunter - Halcyon Digest
Beach House - Teen Dream
Pulled Apart By Horses - s/t
Vampire Weekend - Contra
The Sword - Warp Riders
Foals - Total Life Forever
Zola Jesus - Stridulum II
YelaWolf - Trunk Muzik
N*E*R*D - Nothing
Weezer - Hurley


Mastodon, Melvins, Baroness og Kylesa, si hei til Mose Giganticus.

Mose Giganticus er et et selverklært synth-punk/heavy metal band, eller synth sludge om du vil det. Bandet er ledet av vokalist, keyboardist og låtskriver Matt Garfield, som bruker synthesizer som hovedinstrument i en sjanger hvor det meste blir skrevet og frontet med en gitar. Musikken er rå, melodisk og hard som pokker. Det er progressivt, det er in your face og det er originalt. På noen låter minner de meg om Mastodon, andre låter er det synth-pop og rock som sniker seg inn også. Mose Giganticus er et band du bør sjekke ut, fort som fy!

Hør låten The Left Path i videoen under, en låt som fokuserer mer på gitar enn synth. Hør, se og nyt!

Vi snakkes!


Da slenger jeg meg på listefeberen og kjører i gang med topp 10 norske album i mine øyne, det har vært enormt mye bra norske utgivelser i år så denne listen har vært vanskelig å sette sammen!

Vi begynner med...

10. Songs From A Solitary Home - Major Parkinson

Vidunderlig oppfølger til et knallsterkt debutalbum, Songs From A Solitary Home er dritkul på første gjennomspilling og vokser på deg etter gjentatte spillinger!

Trykk HER for å lese anmeldelsen

9. The Powers Of Horror - Haust

Rett og slett det feteste, skitneste og mørkeste hardcore/metal albumet i 2010, enkelt og greit.

8. No Light For Mass - Okkultokrati

Støy, hardcorepunk, trash metal, feedback og enorm vokal, jepp.

7. Broken Pilgrims - Social Suicide

En eksplosjon av hardcore som slår deg i trynet, elleve ganger. Verdt å sjekke ut for ALLE fans av hardcore, Gallows, Converge og Norma Jean. Et album som har gått fra 8/10 til 9/10 etter gjentatte lyttinger!

Les anmeldelsen HER

6.  Sakte Ut Av Fokus - Dunderhonning

Dunderhonning serverer oss en perle av et album fra det kalde Nord-Norge. Sakte Ut Av Fokus er et must for alle som setter pris på Kråkesølv, Sonic Youth, Sinnsyk Ugle og egentlig indie-rock generelt.

Trykk HER for å lese anmeldelsen

5. Decay Decoy - The Megaphonic Thrift

Støyete, konsentrert og sinnsykt fengende alternative rock som kunne sklidd rett inn på 1990tallet med Sonic Youth og alt annet fra USA på den tiden, samtidig som plata ikke gnir for mye på 90talls kortet sitt. Herlig samling låter, rett og slett.

4. Bomtur Til Jorda - Kråkesølv

Kråkesølv har levert et album som utvilsomt blir et av årets beste, rett og slett. Det er vakrere, mer catchy og beint over herligere enn det debuten Trådnøsting var, og det sier mye. Vakkert, storslått og magisk, rett og slett det beste norskspråklige albumet i 2010.

Les anmeldelsen min HER.

3. Like Iron I Rust - Kollwitz

Kollwitz er et av 2010s beste band, uten tvil. Albumet Like Iron I Rust er det fineste metal-albumet jeg har hørt på ufattelig lenge, det er hardt, vakkert og en fornøyelse å høre på hver eneste jeg setter det på. Mestere i post-metal.

2. Goonfight - Goonfight

Når jeg hørte dette albumet for første gang fikk jeg bakoversveis. Musikken er så direkte, så agressiv men også jævli dansbar. Det er catchy riff, litt støy og skranglete lydbilde i tjuetre og et halvt minutt. Uten tvil et av årets beste album.

Les anmeldelsen min HER

Og førsteplassen går til........

«Relax; The Mountain Will Come To You» - Cold Mailman

I anmeldelsen min skrev jeg "Kort oppsummert er Relax; the Mountain Will Come to You et av høstens vakreste og mest stemningsfulle album til nå, definitivt verdt en lytt for alle med et hjerte for fin indie-poprock/post-rock. Men ta deg god tid, dette er et album som vokser på deg med hver lytt." Det er helt sant, dette albumet er det albumet som har vokst mest på meg de siste par årene, det blir bedre og bedre for hver gang. Låtene er vakre, nærmest perfekt oppbygd og herlige. Jeg ga albumet 9/10 når det kom ut, nå føler jeg albumet har steget opp på 10/10. Årets norske album er det Cold Mailman som har gitt oss!

Les anmeldelsen min HER

Der var listen over de beste norske albumene i 2010 etter min mening på plass! Håper du sjekker ut disse albumene hvis du ikke allerede har hørt dem, alle er fantastiske. Norsk musikk i 2010 er variert, solid og fylt til randen med originalitet. Gleder meg allerede til 2011!


Tigers plateselskap Fysisk Format er månedens label i det kredible engelske bladet Rockarollas nyeste nummer.

(Kjelleren til Platebutikken Tiger, hvor Fysisk Format holder til)

"Releasing some of the most oustanding noise-rock, hardcore and unclassifiable records of this past year, the label is expanding at a pace that's as vicious as their roster" -

Samtidig blir Blood Command utropt til Band of the Week i Rocksound:
"One of the best things about writing about music is the moment a band you'd never even known existed comes out with a thunderclap of a debut album and knocks your socks off. Blood Command, from Bergen, are definitely one of 'those' bands, and their album 'Ghostclocks' is as fine a slab of rock madness as anything we've heard in a while."

(Blood Command)

"Vi visste at det fantes internasjonal interesse for det vi driver med, men å få en god gammeldags britisk hype så fort var mer enn vi hadde drømt om. Dette er lovende, vi bygger sakte." Sier plateselskapdirektør Kristian Kallevik som i årets siste måneder har sikret Fysisk Format avtaler med de tunge internasjonale distributørene Cargo (England og Europa) og Red Eye (USA).

Fysisk Format drives fra kjelleren under Platebutikken Tiger. I en tid hvor det satses trygt og forutsigbart i bransjen ellers, har Fysisk Format i sin toårige eksistens sluppet nærmere 50 utgivelser, hvorav tolv har vært debutalbum.

Aktuelle singler fra Fysisk Format:
- Rumble In Rhodos
- White Dancing

- Aristillus - Circles (debutalbum ute 26. Januar 2011)

- Hope I Die Virgin - Acid Lake (Album ute i løpet av 2011)
- Okkultokrati - Ingen Veit Alt (EP ute 13 Desember)

Fysisk Format relaterte innlegg her på bloggen:
Anmeldelse av "Ingen Veit Alt", EP av Okkultokrati

Anmeldelse av Misty Range sitt debutalbum
Musikkvideo: Anti-Reproductive - Haust



Black Breath er et av de kuleste og feteste metalbandet i 2010, punktum finale.

Er du på jakt etter fersk, ballesparkende metalmusikk? Greit, da er Black Breath akkurat det du trenger. Bandet, som har holdt det gående siden 2006 spiller en mikstur av trash metal, black/death metal og hardcore punk, ikke ulikt Okkultokrati, norges herligste sortpunk-band, men Black Breath har et mye mindre støyfylt lydbildet enn det godgutta i Okkultokrati har. Black Breath har til nå gitt ut to studioalbum, Razor to Oblivion i 2008 og Heavy Breathing i 2010, et album alle metalelskere der ute bør få med seg. Musikken er rå, fengende og ekstremt mosh-pit fremkallende. Bandet er signet til Southern Lord, et av de aller feteste selskapene i USA. Hvis Black Breath var nordmenn hadde Fysisk Format gitt ut platene deres, hadde sklidd rett inn i den voksende haugen av band som gis ut på FF! Sjekk dem ut i videoen under.

Låten heter I Am Beyond, fra det nyeste albumet deres Heavy Breathing. Hør, se og nyt en liveversjon i videoen rett under her!

Vi snakkes!


Herlig blanding av math-rock/indie-rock/post-hardcore, jepp det er det.

Tubelord, et band fra Wallingsford, England som spiller fengende, punka rock med panikkfylt vokal og mye spilleglede. Bandet har holdt det gående siden 2006, debutalbumet Our First American Friends dukket opp i 2009, og oppfølgeren For The Grandparents ga de selv ut i 2010. Musikken er sinnsykt dansbar, headbang-materiale og rett og slett sykt digg. Til tider hører du At The Drive-In inspirasjon, til tider litt Fall of Troy, men for det meste er det Tubelord du hører. Definitivt et band med mye god musikk i seg, som uten tvil får komme ut i låtene deres. Sjekk dem ut i videoen under!

Låten jeg deler med deg heter Feed Me A Box Of Words, debut singel deres fra 2008. Hør, se og nyt sangen i videoen under!

Vi snakkes!


Ingen veit alt, men er det noe jeg vet så er det at Okkultokrati er et av Norges feteste band, basta bom.

Okkultokrati, et hardtslående riffmonster fra det godeste fedreland med det rykende ferske debutalbumet No Light for Mass hviler ikke på laurbærene, allerede på kommende mandag smeller de til med en fem-låts EP. For de som ikke kjenner til Okkultokrati kan jeg kjapt forklare dem med disse ordene: sortpunk, jævelskap, tjukke riff og galloperende trommer pakket inn i et støyete lydbilde hvor både black metal og 1980talls hardcore punk blir hintet til. Debutalbumet No Light for Mass er et av årets beste album når det kommer til metal og punk, herlig støyete og styggfint. EPen Ingen Veit Alt er mer av det samme, pluss litt ekstra.

Førstelåt ut, nemlig tittelsporet er en herlig støyete intro som gir deg klar beskjed om at dette ikke er en EP du kødder med, gitarstøy og feedback leder deg inn i første ordentlige låt, nemlig Triumph of Meth. Her kjører bandet seg opp i kjent stil, med heftige trommebeats og støyete gitarriff som drar deg inn i Okkultokrati sin verden for så å knuse kroppen din med en punka metal vokal som vrir og vrenger seg rundt deg, herlig, skummel og sinnsykt catchy låt. Slik fortsetter det inn i Witch House, en låt som er hakket seigere og hakket grovere. Vokalen blir mer og mer black metal, riffene blir mer og mer catchy og groovy og alt låter perfekt. Slik fortsetter det helt gjennom låten, og ut i siste egenkomponerte låt, Upon The Anvil før det er tid for å covre. Låten de covrer er No Class av punk rock bandet Reagan Youth, de gjør låten hakket vassere enn det originalen er, den karakteristiske støyete gitaren og den herlig dype bassgitaren gjør at låten legger seg perfekt inn i Okkultokrati sitt lydunivers, pluss, den er dansbar. Tro meg, jeg har prøvd, og jeg klarte det!

Alt i alt er Ingen Veit Alt et herlig påfyll med låter før vi forhåpentligvis får et helt andrealbum en gang i 2011. Verdt å sjekke ut både hvis du ble nysgjerrig på om det virkelig er sant det jeg skriver og hvis du allerede digger bandet, du blir ikke skuffet! EPen har release kommende mandag, altså 13. Desember, når den tid kommer så bør du løpe og kjøpe!

Les også innlegget jeg skrev om Okkultokrati tidligere i år, i kategorien Dagens Låt. Trykk HER for å lese det!


Laidback, rocka og herlig fra Sydney, Australia.

Howling Bells, et indie rock band fra Sydney, Australia som spiller catchy, enkel men ikke kjedelig rock. Bandet høres ut som en blanding av 1970tallets blues-baserte rock og mer moderne pop/rock også, noe som gjør musikken deres herlig laidback, uten å bli kjedelig. De har holdt det gående siden 2004 med to album i bagasjen til nå, det forrige i Mars 2009. Et band du definitivt bør få med deg, jepp jepp!

Låten jeg deler med deg heter Cities Burning Down, hentet fra andrealbumet deres Radio Wars. Hør og nyt!

Vi snakkes!


Esben and the Witch gir oss en dose herlig post-post-punk, vent litt.. finnes det post-post-punk og nå?

Greit, jeg får vel slenge meg på bølgen av andre som har omtalt Esben and the Witch. Ja, stemmen til vokalist Rachel Davies minner om Florence Welch fra Florence + The Machine. Sånn, da var det ute av verden. Esben and the Witch, en trio fra Brighton, England, de lager musikk som høres ut som indie rock, goth rock og post-punk smeltet sammen i et lydunivers som grenser mot både The XX, Siouxsie And The Banshees og Deerhunter. De har ikke gitt ut debutalbumet sitt enda, det skal dukke opp i Januar/februar i følge selskapet deres, Matador Records. Definitivt et band du bør ha øyene oppe for i 2011!

Hør førstesingelen Marching Song i denne nydelige musikkvideoen! Hør, se og nyt!

Vi snakkes!