desember 2011

DAGENS LÅT: FUNERAL - TROPHYS.

Briter altså, de kan det med å lage pop.

Trophys, en gjeng briter fra Maidstone, Kent i England lager synth-pop av typen som er krydret kraftig med post-punk. Den relativt ferske trioen fra Maidstone, Kent har ikke gitt ut mer enn to låter, singelen Funeral og b-siden med det litt lengre navnet Interlude // Problem Child??. Dette er akkurat tydelig nok til å kunne danse til og akkurat svevende nok til å bare ligge og ta inn. Herlig musikk, rett og slett. En EP er ventet på nyåret, før en tid får du bli omfavnet og kost med av singelen Funeral. Last ned både Funeral og b-siden Interlude // Problem Child?? i SoundCloud-spillerne under.

Funeral by trophys

Interlude // Problem Child?? by trophys

Slenger med en låt de ga ut tidligere i år også, nærmere bestemt Oktober.

ÅRETS: ARTIST DU BØR SKAMME DEG OVER Å IKKE HA HØRT.

Hvis det er en fyr du bør skamme deg over å ikke ha hørt på I 2011 så er det Violet Dream.


Violet Dream, eller Johannes Nysveen Vagle som han egentlig heter er en musiker som lager enormt moden musikk til hans alder å være. Den unge musikeren som nylig rundet seksten er et av mine aller største håp for 2012 innen norsk musikk. Selv kaller han musikken sin for dreamgaze. Hovedvekt på synth, minimalt med perkusjon eller rytmer i det hele tatt. Brian Eno sine album Music For Films og hans ferskeste Small Craft on a Milk Sea dukker opp som en assosiasjoner, ambiente lydtepper du kan dra over deg og bare ligge helt i ro og kikke opp på stjernehimmelen. Det at han er tre år yngre enn meg får meg til å føle både misunnelse og intens glede, fyren er enormt dyktig. Hvis han bestemmer seg for å kaste perkusjon inn i låtene sine kommer nok hodet mitt til å eksplodere. I positiv forstand.

Twirls by Violet Dream

We by Violet Dream

Enten det er alene eller som medsammensvoren lager Violet Dream herlige, varme tepper som omfavner deg. I 2011 har Violet Dream gitt ut egne låter, gjort flere fantastiske remikser, en fersk låt låt i samarbeid med Tidemann og spilt på NuMusic 2011 i Stavanger. En EP er på vei sies det, jeg gleder meg til å høre mer. Merk deg navnet, Violet Dream blir det mye snakk om i 2012, det skal jeg sørge for. Kjenner jeg gleder meg allerede.

Heads/Shoulders - Promotional EP by Violet Dream

Remixes by Violet Dream

En hyllest til Isaac.V (feat. Violet Dream) by Tidemann.

FESTIVALSLIPP: STEIN TORLEIF BJELLA TIL PSTEREO 2012.

En av landets beste låtskrivere spiller på Pstereo2012, en ekte heidersmann.



Pstereo 2012 har allerede lagt en pen samling pakker under treet, men tirsdag 20.12 gir festivalen bort den aller fineste julegaven. Norges største heidersmann Stein Torleif Bjella spilte inn sitt siste album Vonde visu på et dunkelt hotellrom i Trondheim, har Pstereo-inspirator Kjartan Kristiansen som produsent og enda to trøndere i sitt nærmeste støtteapparat. Selvfølgelig skal årets aller største helt kaste anker ved Nidelva i august.

- Vi tror faktisk 7500 matroser med stjerner i øynene kan ta Bjella ut av ensomheten, spår festivalen.

Bjella føyes inn i en herlig rekke bookinger som inneholder følgende band/artister: Jonas Alaska, Driver Drive Faster, Rustie, Raga Rockers, Kaizers Orchestra og Team Me.

DAGENS LÅT: SUNBEAM - AUTOBAND.

Når en låt gir deg lyst til å gå tur i marka når det snør så har det skjedd noe spesielt.


Autoband er Gudmund Østgård, en musiker som holder til i Tromsø, en by som utvilsomt har vært med på å forme norsk electronica. I januar slipper han det selvtitulerte debutalbumet sitt. Det er minimalistisk, organisk og behagelig. Et nedstrippa Boards of Canada, Four Tet uten syre, Bonobo uten.. Ja, du tar poenget. Låten du får høre på denne siden av nyttårsaften heter Sunbeam, en nydelig låt med fokus på en kvinnestemme og en akustisk gitar, med diverse perkusjon drysset rundt omkring. Dette er musikk til å gå tur midt på natten, i en skog, når snøen faller sakte men sikkert ned fra himmelen. Behagelig, stemningsfullt og beroligende. Jeg gleder meg til å høre fortsettelsen.

Autoband - Sunbeam by beatservice

ANMELDELSE: 7" - DARK TIMES.

Bandet som leverte årets utgivelse for min del har gitt ut en EP som viderefører magien fra den magiske kassetten over på vinylformatet.


For noen dager siden la jeg ut listen over mine favorittutgivelser innen norsk musikk i 2011. Øverst på listen stod Dark Times og viste det universale tegnet for fuck you. Råskap, catchy riff og en helhet som skiller dem fra alt annet som skjer innen punk i Norge. For noen drøye uker siden ga de ut sin første 7-tommer, fire låter spilt inn på mer proft vis enn det nevnte demotape ble. Det første som slår meg er at Dark Times omfavner lavfrekvensene enda mer enn tidligere. Bassgitaren får mye rom til å drone i vei, el-gitaren er hakket mørkere og alt drønner litt ekstra. Av åpenbare grunner, de har tross alt bedre produksjon denne gang. Men, det er ikke bare produksjonen som gjør 7-tommeren et par hakk mørkere enn demotapen. Riffene er skeivere, mer atonale, mer snerrende. Vokalen er om mulig enda stødigere og råere. Bassgitaren er akkurat passe sløv til at du kan vugge frem og tilbake og ta inn alle inntrykkene synke inn.

De åpner med Shallow Breather, en herlig låt med et refreng som hadde fremkalt allsang på konsertene hvis de hadde hatt et snillere uttrykk og solgte sjelen sin. Ved siden av Talk Too Much på demotapen er dette det nærmeste de kommer en ekte punk-anthem. Resten av 7-tommeren vandre Dark Times på en mye mer tilbakelendt landevei, med noen aggressive utbrudd her og der, eksempelvis låten Fakes. Hele EPen føles veldig moden ut, noe som er imponerende med tanke på at Dark Times som band ikke har eksistert i mer enn et drøyt år. De resterende låtene gjør jobben sin meget godt, selv om riffene på Wipe The Slate ikke er like minneverdige som de to låtene som kommer før den. Sistesporet Distrust leverer varene på herlig vis og setter et sterkt punktum på EPen.

Dark Times har ikke utklasset seg selv med denne 7-tommeren, jeg syns fremdeles at demotapen er bedre. Jeg gir dem allikevel massive mengder applaus for det de leverer her. Fire solide låter som gjør meg enda mer gira på å høre en fullengder fra den herlige trioen. Hvis du liker basstung punk og ikke hører på Dark Times bør du skamme deg. Seriøst.

DAGENS LÅT: CLARITY - FOXES.

Noen ganger er det vakkert når noen skriker av full hals.


Australske Foxes er et band du bør få øynene opp for. De spiller en form av screamo som grenser til både metalcore og mer melodiøse sjangre med klistrelappen post foran. I Juni slapp de en tre-låts demo hvor dagens låt Clarity var åpningssporet. De tre låtene viser mye potensiale fra et ungt og sultent band. Jeg gleder meg til mer musikk fra Foxes.

Last ned: Demo - Foxes

ÅRETS: BESTE NORSKE UTGIVELSER.

Da er tiden her, listen over de utgivelsene jeg har satt mest pris på i 2011.


2011 nærmer seg slutten, tiden hvor alle lister opp sine favoritter fra årets som har vært er kommet. Et år med nøkkelord som ung råskap, sterk lyrikk, ektefølt spilleglede og mange debutalbum. Over 2/3 av min topp25-liste er debutalbum, enten det er nye prosjekter fra erfarne musikanter eller bergensere som knapt er myndige. 25-11 er listet opp like under, 10-1 følger etter med en kort forklaring på hvorfor nettopp den utgivelsen har fortjent sin plassering.

25. Late Love - Wolves Like Us
24. Crux - Sandra Kolstad
23. Comets - Call:Vega
22. Classic Hymns EP - Of Grace And Hatred
21. Selection By Elimination - La Casa Fantom
20. Devoured Trees and Crystal Skies - Aristillus
19. Du Betyr Meg - Lars Vaular
18. The Ideologist - SynKoke
17. S/T - Livstid
16. To The Treetops! - Team Me
15. Solar Anus - Årabrot
14. S/T - Jonas Alaska
13. Program 91 - Razika
12. Se Deg Rundt I Rommet - Fjorden Baby!
11. We Get Along Like A House On Fire - Like Rats From a Sinking Ship

10. At the Wörthersee Hotel - The Uptights
Støy, støy og atter støy. The Uptights leverer ni herlige spor på sin demotape At The Wörthersee Hotel. De omfavnet meg på første gjennomlytting med sin klang, støy og lo-fi estetikk. The Uptights får utvilsomt tiende plass på min liste.

Last ned hele greia her: At the Wörthersee Hotel - The Uptights

9. Is Forever No Way - Hope I Die Virgin
Et av avsnittene fra anmeldelsen jeg skrev tidligere i år oppsummerer hvorfor Hope I Die Virgin får en plass blandt de øverste ti.

"Kraut, shoegaze og herlig lav frekvens er det du får fra Hope I Die Virgin. Med låter som varierer fra 2:24 opp til 8:13 viser HIDV at de er villige til å variere stort med tanke på oppbygning av låtene sine, noe de mestrer svært godt. Hope I Die Virgin er et jamme-band, de kan legge seg på en groove og dra deg inn i sitt univers, noe jeg takker ja til. Bob Weston har forsåvidt også gjort en suveren jobb med mastringen av plata, fytti grisen, intenst, deilig og akkurat så kraftfullt Hope I Die Virgin trenger. Alle åtte låtene er solide, med noen soleklare høydepunkt innimellom, som nevnte Anders Giæver (Interstellar Duke) men også Wolf Head Dress, Cogs og No Dwelling er uhyre minneverdige låter. Med Is Forever No Way har Hope I Die Virgin gitt oss et herlig debutalbum du må utsette ørene dine for, jeg lover."

8. BlaBla Bullshit - Kratic
Utdrag fra anmeldelsen jeg gjorde i Mai:

"Blabla Bullshit blir gradvis tyngre og tyngre, spesielt låten In Befall. Hardere trommer og røffere vokal. Kratic lager brutal riff-metal som balanserer perfekt mellom det smådrøye og mer tilgjengelig metal. Rett og slett velkomponert metal. Dette er så tett opp i mot perfekt riff-basert metal jeg har hørt. Punktum finale, basta bom."

7. Moth On The Headlight - Le Corbeau
Få album har hatt en såpass sterk duft av sex, film noir og mystikk som Le Corbeau sitt album Moth On The Headlight. Dette er musikk til å sløve bort i nattetimene til. Både blues og krautrock ligger i kulissene og røyker sigar. Basslinjene, trommegroovene, saksofonen, vokalen, alt oser deilig mørke. Gjør deg selv en tjeneste; skaff deg denne plata.

6. Artificial Divinity - Next Life
Med Artificial Divinity leverte Next Life et monster av et album. Tolv spor på drøye tjue minutt. Med intense utbrudd, ambiente interludes og en uhyre tight besetning har Next Life most seg inn på sjette plass på min liste, velfortjent.

5. CD + DVD - KILLL
KILLL er muligens landets mest kompromissløse band. De spiller det de selv kaller DigiMetal, drøyt hard metal med drypp av både black metal og noise-rock, samtidig som de omfavner elektronika. Med utgivelsen CD + DVD brente de seg inn i musikkåret 2011 for min del, konserten på NuMusic 2011 forsterket det omtrent tjue hakk. Drøyeste albumet jeg har både hørt og elsket i 2011.

4. In Their Talons - We Were Lightning
Igjen lener jeg meg til det jeg har skriblet ned tidligere i år, et avsnitt hentet fra anmeldelsen.

"In Their Talons er et storslått album, med blåsere, balkanske instrumenter og en enorm kraftig stemning. Låtene So You Spat At The Moon? og Hey Coastguard er låter jeg allerede hadde kjennskap til fra NRK Urørt, men alle de andre låtene var nytt materiale for min del. Bandet er nærmest absurb flinke til å skrive låter som er umiddelbart fengende men som man samtidig kan bruke tjuetalls lyttinger på å høre alle detaljene i, uten at man blir lei en eneste gang. Alle låtene på albumet har noe særegent over seg, om det bare er et lite bråstopp som i Labrabor til en spesiell melodilinje som setter seg fast i hodet og blir der, alt funker rett og slett. Jeg kan helt ærlig ikke utsette noe som helst på dette albumet."

3. EP - Dråpe
Utdrag fra anmeldelsen:

"For å oppsummere Dråpe sin første EP må jeg ty til en klisjé som rammer formatet EP veldig ofte. Jeg skulle ønske det var mer. Jeg har ingenting å utsette på innholdet, jeg vil bare ha mer av det. Flere låter, et fullt album. De fem låtene som er på EPen er alle sterke, solide pop-gaze låter som kan fenge de fleste. Jeg kan ikke gjøre annet enn å vente til debutplata dukker opp, før den tid blir denne EPen spilt i ihjel. Jeg elsker Dråpe."

2. Cold Mailmap EP - Cold Mailman
Utdrag fra anmeldelsen:

"På to siste sporene fortsetter Cold Mailman med det de kan, vakre pop-låter pakket inn i et av de nydeligste lydbildene i verden. Alt er nøye satt sammen, selv om det aldri låter anspent. Bandet har en enorm ro i seg, noe som høres godt i alt de gjør. Cold Mailman EP er kanskje bare fem låter på til sammen drøye tjue minutt, men dette er mer enn nok påfyll til neste album dukker opp. Jeg gleder meg til mer musikk fra mitt favorittband fra Bodø, dog i eksil i Oslo. Denne fem-låts EPen er utvilsomt verdt din tid, om du elsker Cold Mailman fra før eller aldri har hørt dem. Tvert i gjennom nydelig."

1. Dark Times EP - Dark Times


Jepp, min favoritt utgivelse fra 2011 er Dark Times sin kassett. Dark Times er et skittent punkband fra hovedstaden. Det bråker, det sparker fra seg og det er herlig å høre at det finnes flere kule kvinnelige punkvokalister i Norge enn bare Silje Tombre. Musikken er enkel, riff på riff på riff, feedback og halvshabby innspilling, rett og slett. Det har knapt gått en dag uten minst en gjennomlytting av de fem låtene siden jeg først hørte dem rundt slutten av Januar i år. Med en gitar, en bassgitar og et trommesett lirer de av seg snerrende punk med såpass stødige hender at jeg har fått frysninger opptil flere ganger. Refrenget på Talk Too Much. Hele den førti sekunder lange utblåsningen Dead Meat. Gitarklimpringen helt på starten av He's A Slut. Hele forbanna EPen. Fy faen. Hvis det er et band som fortjener sin plass på By:larm neste år så er det Dark Times. Gratulerer, og ikke minst takk!

FESTIVALSLIPP: KAIZERS ORCHESTRA TIL PSTEREO 2012!

Pstereo altså, vokser opp foran øynene våre.


For ikke så altfor lenge siden slapp Pstereo 2012 sine første navn. Raga Rockers, Rustie, Driver Drive Faster, Team Me og Jonas Alaska er allerede på plakaten. Nå føyer de inn det som utvilsomt er blitt Norges største band for tiden, Kaizers Orchestra. Den lille festivalen der oppe i Midt-Norge vokser opp foran øynene våre, i år hadde de The Roots og Death From Above 1979 på toppen av plakaten, neste år blir det altså landets største rockeorkester.

Pstereo selv er selvfølgelig megagira: Pumpeorgel, oljefat og ompa til du dør. De har etter alt å dømme vært det mest unike bidraget til den norske rockescenen siden årtusenskiftet, og ser ikke ut til å ha som hensikt å gi seg med det første. Vi roper hurra! - og sjøsetter for aller første gang Marinen for russisk rullett, halleluja, Mr. Kaizer, hans Constanze og jeg. Skip o'hoi - Kaizers Orchestra er klare for Pstereo 2012.

Siden dette er en kred-blogg osv slenger jeg ut en eldre låt av Kaizers Orchestra, Kontroll På Kontinentet!

GRATIS: SNASEN EP - SNASEN.

Betal hvor lite eller mye du vil for denne EPen, julestemning fra Sellout! Music.


Robin Snasen Rengård, en mann som tidligere har håndtert bassgitar i Amulet er nå beatmaker. Den rykende ferske EPen som rett og slett heter Snasen EP kan du streame og laste ned her og nå. Tung bass, herlige beats og en generelt cool stemning er det du får fra Snasen. Siden det er Desember, jul og alt det der har Sellout! Music bestemt seg for at du kan enten betale 0 kr for EPen eller hvor mye du vil.

ANMELDELSE: ULIGE NUMRE (EP) - ULIGE NUMRE.

Danmark har tidligere i år gitt meg et av mine favorittalbum i 2011, nå kan de føye en dansk EP inn på EP-topplisten min også.


Ulige Numre er et band jeg har gledet meg over siden jeg hørte låten København en tidlig morgen i starten av Oktober. En herlig låt med blåsere, nydelige melodier og en vokal som var akkurat passe særegen til å skille seg ut uten å vær sær. Ulige Numre spiller danskspråklig indie-rock, med store doser pop. På sin selvtitulerte EP gir de oss fem låter, tidligere nevnte København og fire ferske låter. EPen starter rett på sak med nevnte låt, en perfekt introduksjon til det Ulige Numre har å by på utover i låtene. Der København har en gladmelankolsk stemning har Navn i Sne, låt nummer to på EPen, et hakket lystigere uttrykk. De slipper ikke helt tak på det det skjøre, men melodiene er enda mer klangfylte og sommerslige på denne sporet.

Halveis gjennom EPen tar de alt ned flere hakk, Så Let er det nærmeste Ulige Numre kommer en typisk ballade-låt. Behagelig klimpring på gitaren, lett perkusjon og en fyldig bassgitar gjør låten til et fint pusterom mellom de mer up-beat låtene. Jo mer jeg hører på denne EPen jo vanskeligere er det å tro at dette er debuten til Ulige Numre. Det låter så voksent, modent og kompakt. Disse fem låtene kommer til å være på rotasjon hos meg i lang tid fremover, helt til det forhåpentligvis kommer et helt album fra de flinke danskene. Avslutningslåten Sølvvognen, som forøvrig er EPens lengste låt på like under fem minutter er alene verdt den lille prisen du må betale for EPen.

Danske Scarlet Chives har levert et av mine favorittalbum i år, nå er en EP fra samme land på listen over mine favoritt EPer også. Å servere fem låter som alle er fantastiske er ikke lett i en sjanger så overbefolket som det indie-rock/pop har blitt de siste årene. Disse danske klarer det og jeg takker dem for det. Gå ikke glipp av Ulige Numre. Hør København like under for å skjønne hvorfor.

NYHETER: I WAS A KING + HALF-HANDED CLOUD SLIPPER 7-TOMMER VIA SPLENDOUR.

Splendour kan det med å gi ut 7-tommer vinyl, denne gang er det Egersund + California.


I Was a King og Half Handed Cloud smeltes sammen på en fersk 7-tommer. I Splendour sin 7-tommer serie hvor man tidligere har sett splits mellom band som of Montreal/Casiokids er det nå I Was a King sin tur å få gi ut med et utenlandsk band. Bandet de deler vinyl med er Half-Handed Cloud, et prosjekt fra Berkeley, California.

I Was a King leverer låten Happy, hvor Robyn Hitchcock og Emil Nikolaisen har hatt en finger og to med i spillet, i tillegg får du en cover av Half-Handed Cloud sin låt Baby Moon. Half-Handed Cloud på sin side gir deg hele fem spor på fire og et halvt minutt, en drøyt kort EP titulert Blood Brothers. I tillegg covrer de I Was a King sin låt California. Sjekk ut I Was a King sitt bidrag i SoundCloud-spilleren under, låten Happy.

I Was a King- Happy by Splendour

NYHETER: JULELÅT FRA OCEAN OF LOTION?

O' synth med din glede.


Tidligere i høst ga jeg deg låten Living in the Gym av Ocean of Lotion, med en obligatorisk spaca musikkvideo. Nå er de i gang igjen, denne gang med en hyllest til 80-tallets Top of the Pops live-opptredener, samt tiåret i seg selv. Et hint eller tre til julen er også å finne. Sjekk ut den herlige musikkvideoen til Fashion of the Christ!

NYHETER: PSTEREO MED FEM STERKE NAVN PÅ 2012-PLAKATEN.

Fire nydelige nye og en god, gammel til Pstereo 2012.


Bilde: Rustie er mannen som skal få deg til å danse deg svett i Trondheim neste år.

Allerede før snø, frost og fjordvind for alvor har rukket å feste grepet om Marinen, dras pumpene i gang for å varme opp Norges vakreste festivalområde til sjette utgave av Pstereo. Fredag 02.12 slippes de fem første navnene til sommerens festival: Britiske Rustie og Driver Drive Faster har gjort furore med nyskapende og meget spennende debutalbum innen henholdsvis dubstep og indierock, mens fra hjemlige trakter feirer Raga Rockers 30 år med en (siste?) rockefest på Marinen, og årets to store pop-platedebutanter Jonas Alaska og Team Me sikrer en dose av ny, norsk musikk på sitt beste.

Dubstep er den nye punken. Det har ikke gått Pstereo hus forbi, og vi skrur opp partyvarselet med atten-nitten hakk ved å presentere det aller feteste og villeste sjangeren har å by på akkurat nå. Rustie fra Glasgow, byen med umettelig rave-apetitt, tok oss med på en eventyrlig reise gjennom essensen av elektronisk musikk anno 2011 med sitt debutalbum Glass Swords; hyllet av en samlet internasjonal musikkpresse som en soleklar kandidat til Årets plate.



Siste skudd på hype-stammen i musikkmekkaet Manchester er på sin side kvartetten Driver Drive Faster, som reiser i landskapet et sted mellom americana og de mange fasettene av indierock og stanser ved en meget refrengsterk 2011-versjon av Mercury Revs Deserter's Songs.

I 2012 er det 30 år siden Raga Rockers så nattens lys første gang. Det markerer rockelegendene med å reise ut på en (siste?) festival-turné og gi ut ny liveplate. Alle som har savnet den mer kontante og nedstrippa versjonen av Raga kan glede seg ekstra mye, for i sommer gjør bandet det motsatte av å Ekspandere eller dø; ved å skjære ned besetningen til Michael, Livio og Jan samt Eivind Staxrud på gitar.

Den 23 år gamle singer/songwriteren Jonas Alaska fra Åmli i Aust-Agder har fått stjernestatus i musikk-Norge på rekordtid; hans selvtitulerte debutalbum fra september 2011 ble hauset opp som årets popdebut, og singelen In The Backseat var siste sommers store soundtrack for ikke så rent få. Sammenligningene med Bob Dylan, John Lennon og Paul Simon har haglet likevel har Jonas klart å gjøre sin tolkning av sjangeren til noe helt eget.

For tredje år på rad er elverumsbandet Team Me å finne på festivalplakaten nå mer aktuelle enn noensinne. For sitt debutalbum To The Treetops fikk sekstetten en perlerad med seksere vi ikke har sett maken til på lang tid, de herjer P3 og diverse internasjonale radiostasjoner med den ene låta etter den andre, og turnering i store deler av Europa og USA er både tilbakelagt og står for tur.

Pop-/rockfestivalen Pstereo har vært arrangert i Trondheim siden 2007, og siden 2008 på dagens arena Marinen, byens vakreste, grønne lunge, med Nidarosdomen og Nidelven som stolte naboer. Om lag 15 000 mennesker besøker todagersfestivalen årlig. Tidligere toppnavn på plakaten har vært bla Robyn, The Roots, Röyksopp, Calexico, NOFX og Primal Scream. Tvilling-temaet til Pstereo er blitt en av landets mest etablerte merkevarer, og nylig tildelte øvrige festivalkolleger i Norge Pstereo prisen for årets festivalplakat for fjerde gang av fem mulige!


Bilde: Så gøy hadde folk det på Pstereo2011!

ANMELDELSE: COMETS - CALL:VEGA.

Akkurat passe emo, akkurat passe tøff.


Call:Vega, et Oslo-band med tilknytninger til band som Rumble In Rhodos, Goonfight og Lukestar. I følge presseskrivet har Call:Vega eksistert av og på siden gutta var i ungdomsårene. Debutalbumet kom ikke før forrige fredag, og takk og lov for det. Dette er den hardeste indierock-skiva Norge har å by på i år. Å balansere så stålsikkert mellom småskrikete emo av typen 90-tallet og tunge gitarer som lener seg mer mot hard punk fortjener litt applaus. Call:Vega har ikke lagd det beste albumet i 2011, men utvilsomt et album du bør ofre litt tid til. Førstesingelen Animal viste dem fra sin frenetiske og mer emo side, andre spor på albumet har tydelige postrock-tendenser, type tung postrock.

Call:Vega - Animal by TigerFysiskFormat

På Comets veksler Call:Vega mellom disse to sidene av seg selv på meget godt vis. Høydepunktene for min del må være de tyngre låtene med postrock-tendenser som aldri har oppbygningen som sjangeren postrock bruker så mye, men som ligger og slår fra seg rett rundt kokepunktet. Herlig. Midtveis i albumet får vi låtene Stromatolite og Doomsday Romantics, mine favorittlåter fra hele albumet. Call:Vega holder kvaliteten oppe gjennom hele albumet, ingen av låtene føles uinspirerte ut, ingen av sporene er fyllmateriale. Mot slutten av albumet kommer det frenetiske uttrykket som vi hørte på Animal tilbake, på låten Fallen Stars, enda et høydepunkt på albumet.

Vokalen i Call:Vega må snakkes litt om, den er så ektefølt. Alt vokalist Mads skriker ut påvirker deg, ingenting faller flatt. Dette er en av de største grunnene til at Comets er et så bra album som det er. Vokalen og lydbildet. Gitarene slår akkurat hardt nok, det samme gjør trommene. Som nevnt innledningsvis; akkurat passe emo, akkurat passe tøff. Call:Vega bør ikke unngås, de bør omfavnes. Hør på Call:Vega, jeg ber deg.

FERSK MUSIKKVIDEO: GONZO BLUES - BLOODY BEACH.

Et av landets herligste band er ute med musikkvideo, fy søren så herlig.


Bloody Beach, bandet som ga deg Bonanza EP helt gratis. Bandet som serverer deg piratradio-sendinger hvor de fletter inn sine egne toner med musikk du aldri visste eksisterte. Bandet som nå har en fantastisk musikkvideo ute for låten sin Gonzo Blues, B-siden på en 7" de ga ut tidligere i år. Se og hør magien like under.

Liten bonus, her er Vol.3 av Bloody Beach sin piratradio.

Bloody Beach Pirate Radio Vol. III - Radio Sutran by Bloody Beach

FERSK MUSIKKVIDEO: TUNE YOUR MIND - THE MEGAPHONIC THRIFT.

The Megaphonic Thrift ga meg et av mine favorittalbum ifjor, låten Tune Your Mind får meg til å tro at oppfølgeren blir minst like bra, sjekk ut den ferske videoen nå!


For ti dager siden serverte de herlige støy-rockerne i The Megaphonic Thrift oss første smakebit fra det kommende albumet deres, en gratis låt ved navn Tune Your Mind. Nå er videoen her, laget av Blank Blank med 16mm film til video. Sjekk ut videoen like under og last ned låten gratis i SoundCloud-spilleren nederst! Hvis du befinner deg i Bergen denne helga kan du få med deg The Megaphonic Thrift + TOFT på Landmark, mer info her: http://www.facebook.com/events/201827919894009/


hits